Ikke noen vanlig dameroman
Psykologisk thriller for de tålmodige. Først godt over halvveis snører handlingen seg sammen til et dramatisk vendepunkt, som får leseren til å fullføre boka. Inntil da har fortelleren og hovedpersonen brukt mange sider på å utdype sitt mangelfulle selvbilde. I lengden blir det slitsomt med en protagonist som på et utall måter beskriver seg selv som et nek. Først på side 154 møter vi en karakter som faktisk har noe pent å si om vår navnløse antiheltinne.
Tidlig får vi vite at historien ikke er en vanlig dameroman. Med det har du Maurier selv oppgitt et kriterium for vurdering av boka. Nei, noen vanlig dameroman er det ikke.
Viser 6 svar.
Veldig interessant hvor forskjellig en bok kan oppleves ut i fra ståsted og forventning! Rebecca er en av mine toppfavoritter fra ungdomstiden som jeg leste om igjen for noen år siden, og da var jeg faktisk nesten like begeistret! Men så er jeg vel tålmodig og kunne identifisere meg hundre prosent med denne navnløse hovedpersonen;-) "Last night I dreamed I went to Manderley again" ... Sukk!
I går så jeg en nyinnspilt filmversjon av Rebecca på Netflix. Filmatiseringen er spennende og godt laget. Manuset følger du Mauriers roman tett, selv om handlingen nødvendigvis er strammet til. På et vesentlig punkt skiller filmen seg likevel ut. Den fortsatt anonyme hovedpersonen viser seg langt mer initiativrik og handlekraftig enn i romanen. Vi hører henne ikke komme med de mange selvkritiske bemerkningene som forfatteren beskriver henne med. Filmen er vel verdt å se ❗️
Ha, ha, - jeg må jo le av hvor forskjellig syn vi har på dette! Jeg har sett den, og syntes den var helt forferdelig! Jeg ble rent rasende over at det gikk an å endre og forvrenge en bok på den måten, - da var Hitchcocks gamle filmatisering noe heeelt annet! 😊
Artig, da skal jeg undersøke hvordan jeg kan få tak i Hitchcocks 1940-versjon. Den fikk jo Oscar for beste film den gang. For noen år siden så jeg en filmatisering av Jamaica Bay som var akkurat passe «gotisk.» du Mauriers status i verdenslitteraturen er ellers omstridt. I min utgave av Oxford companion to English literature er forfatteren avspist med seks linjer. Rebecca er den eneste av bøkene hennes som er nevnt.
De ligger vel på kanten av å være "dameromaner", - men så var det det språket da!
Enig med deg, Ellen
Jeg leste Rebecca i februar i år, og hadde en flott leseropplevelse. Mye høyere terningkast fra meg :) en klassiker som jeg vil huske lenge.
Sist sett
