Bokelskere.no

Har vært på biblioteket i dag og fått tak i boka, er i gang!

Livet minutt for minutt.

Etter å ha lese første bandet i Innsirkling-trilogien skreiv eg at: «Eg har Innsirkling 2 liggjande, men kjem nok til å vente ei stund før eg les neste band.» Etter fem år har eg endeleg gjort meg ferdig med andre bandet i denne banebrytande romanserien.

Er dette bandet betre enn det førre? Det er eg ikkje så sikker på, men eg lot meg fascinere av den suggererande, nær symfoniske framstillinga der nokre tema stendig framstår i nye variasjonar og med nye stemmer.

Også denne romanen vert bunden saman av breva som tre hovudpersonar skriv til David om oppvektsten hans på Otterøya utanfor Namsos. Breva gir samla eit bilete av ein vanskeleg barndom. Dette biletet kunne i og for seg vere grunnlag nok for ein roman, men Tiller går som i det første bandet eit skritt lenger. Kvar av brevskrivarane, Ole, Tom Roger og Paula skildrar i tillegg hendingane i deira eigne liv i julidagane 2006, same tidsrommet som breva vart skrive i.
Tilsaman blir det tre intense forteljingar om samliv i krise, der forteljaren er like mykje observatør som deltakar. Sjølv om det her skal handle om tre ulike personlegdomar, synest eg dei likevel har store likhetstrekk. Kvar av dei tre brukar mykje energi på å tolke, eventuelt mistolke, kva andre «eigentleg» meiner bak fasaden av kvardagsfrasar og minespel. Til tider vert det litt slitsam lesing, men Tiller kjem da gjerne med ei overraskande vending som held lesaren fangen.

Har også hentet min på biblioteket. Har lest Jordmora tidligere. Fin lesing det og.

Hentet både Skår og Jordmora på biblioteket i dag. Det tegner til å bli en fin(sk) sommer :)

Jeg fant at Norli har en innbundet utgave til rimelig pris både i butikk og nett. Gleder meg til leseperioden. 📕 📖

Kva gjer det med ein familie når ein har eit barn med autisme?
Lea har gått på ein smell etter å ha prøvd å følgje opp sonen Benjamin dei første åra. No bruker ho dagane på å spele Hay Day på mobilen, og ete store mengder usunn mat. Søstera Rakel har tatt over ansvaret for Benjamin, ho er familiens pietist som alltid har orden og kontroll. Søstera Linda er lege og tobarnmor og har sterke meiningar om latskapen til Lea, men tek lite initiativ til å hjelpe med Benjamin. Mora deira Gudrun vil være der for alle, men strekk ikkje til.
Trass alvoret er dette ei humoristisk bok, med skarpe observasjonar av den dysfunksjonelle familiedynamikken.

Hei! Jeg vil gjerne være med i denne lesesirkelen.

Mitt forslag er denne gangen boka Skår av Tommi Kinnunen (kanskje en litt mindre kjent og lest roman av den ellers så høyt skattede finske forfatteren. Boka som kom ut i 2019, er ganske tynn. Den tar for seg tre forskjellige dager i livet til tre voksne mennesker i en søskenflokk. Handlingen utspiller seg i en liten bygd i Finland der alle arbeider på stedets eneste arbeidsplass, et stort glassverk der det lages de mest kostbare og kunstferdige håndblåste glassgjenstander. Handlingen foregår på midten av 1900-tallet. Det er stor fattigdom blant folk, og disse tre søsknene har ekstra byrder å stri med, alt i stor kontrast til det berømte glassverket og dets rike eiere.

Jeg skal i gang med den andre boken i septologien til Jon Fosse; Eg er èin annen.
Hadde vært artig å få andres synspunkter på den første boken; Det andre namnet
Jeg syns den var veldig bra og litt spesiell.

Denne gangen vil jeg foreslå en roman fra finske Lappland, Jordmora av Katja Kettu. Romanen henter sin handling fra den siste del av andre verdenskrig og et kjærlighetsforhold mellom en utstøtt, selvlært jordmor og en tysk SS-offiser.

Både anmeldere (som foreksempel Cathrine Krøger) og enkelte av våre medlemer her på Bokelskere beskriver språket som forrykende, kraftfullt og nyskapende (og de som ikke liker boken sier vel også at det er nyskapende, men med mer negativt fortegn). Bakgrunnsteppet for romanen er spennende historiske hendelser som mange nordmenn kanskje ikke kjenner så godt. Med andre ord bør dette være en god kandidat for en samlesing, men et historisk bakteppe som kan belyses, sterke karakterer og et språk utover det vanlige.

Boken kom for endel år siden, men er fremdeles å få tak i på nettbokhandlere.

Merete Lindstrøm skriver etter min mening svært godt i de bøkene jeg hittil har lest. Jeg vil derfor foreslå Fuglenes anatomi utgitt 2019. Fra vaskeseddelen heter det at romanen «er skrevet i et lysende og vibrerende språk, som svever over et mørkegrønt landskap.» Hovedhandlingen er lagt til England med tilbakeblikk på en oppvekst i Norge på 1960-tallet.

Spennande...og så håper eg at det kjem inn fleire gode forslag. Det er utrulig mykje godt å velje mellom.:)

Her vart det litt elle/melle- men trur eg landar på ei bok som eg nyleg har lese; Tabita av Iben Mondrup.
Boka gjorde djupt inntrykk på meg, så sterkt at eg kjøpte den på den lokale bokhandelen etter å ha lånt den på biblioteket.

Innhaldet er frå Grønland og Danmark og handlar om små born som vert tvangsadopterte til danske adoptivforeldre. Dei vart nekta å snakke morsmålet, og fekk ikkje uttrykke at dei lengta etter si grønlandske mamma...
Forfattaren har budd på Grønland, og sjølv om dette er ein roman har liknande hendt: I 1951 vart 22 grønlandske born sendt til Danmark for å bli danna menneske...
Ei bok eg kjem til å lese igjen sjølv om den ikkje blir utvald...

Du behøver ikke det for min del. Ser ut som at flere av dere er ferdige med boken og klare for å diskutere. Jeg skal prøve å få lest en del i dag, så leser jeg kommentarene deres iløpet av uken. :)

Jeg henger litt etter, så har ikke lest noen av kommentarene her enda, men gleder meg til å diskutere boken med dere!

Jeg likte denne boka. Nå hørte jeg den som lydbok og opplevde det som fin bakgrunn mens jeg puslet med andre ting, som f.eks. sokkestrikking.
Mye av innholdet var rent narrativt med personer som gikk igjen, og som da vi møtte dem, puslet med sine nære gjøremål. Andre del av boka skilte seg litt ut. Her e perspektivet annerledes. Samfunnets mange forgreninger blir trukket inn. Salamanderne gjør seg gjeldende på ulike plan, i økonomien både som produsenter og konsumenter, i vitenskapen (da særlig i naturvitenskapen) og etter hvert som krigsherrer. Derimot er det lite av kulturell virksomhet i deres verden. De dyrker verken musikk eller litteratur. Kan dette oppfattes fra forfatterens side som en kritikk av det å utelukkende sette de "harde" vitenskapene i høysetet? Og hva med statsvitenskapen og politikkens verden? Vi hører at "Chief Salamander" ikke er en salamander, men et menneske. Hva kan forfatteren ha ment med det?

I Salamanderkrigen setter enkeltmennesker, bedrifter og nasjoner i gang prosesser som ender opp med å true hele menneskeheten. Forretningsmannen Bondy setter i gang en avl av salamandere som er svært så lønnsom for ham og hans firma, men har ikke vett eller insentiver til å stanse overproduksjon. Men når faren for verden blir overhengende, erklærer utenriksministrene at siden salamandere ikke utgjør en nasjon, kan heller ikke landene i felleskap gjøre noe. Tilsvarende unyttige utspill kommer fra filosofer, advokater, militære, journalister. Tilslutt er det bare én person nederst på rangstigen, portåpneren Povondra, som synes han har noe skyld for misèren. Et typisk eksempel på hva moderne psykologer vil kalle attribusjonsfeil.

Satiren er selvsagt et produkt av tiden boka ble skrevet i, men mange av fenomenene som Čapek raljerer over, må vi fortsatt finne oss i å leve med.

Ærlig talt, kan du ikke ta deg en pause snart?

Da Kafka Tamura var fire år, tok moren med seg hans seks år eldre søster, og forlot ham og faren. Elleve år senere forlater Kafka faren, og tar nattbussen til Takamatsu. Kafka elsker å lese, og har gjort grundig research før reiste. Det er på biblioteket han har følt seg mest hjemme, og i Takamatsu, finnes et privat bibliotek som er åpen for offentligheten. Stedet er akkurat som bildene viste, og Kafka blir kjent med Oshima og bibliotekets bestyrer, som er noe for seg selv. Da han en natt våkner utendørs med t-skjorten full av blod, blir det etterhvert Oshima og biblioteks-bestyreren som hjelper ham.

Nakata ble utsatt for en mystisk hendelse som skolegutt under andre verdenskrig. Han havnet i koma, og da han våknet etter flere uker, var hjernen hans tom. Nakata visste ikke hvem han var, hvor han bodde, kunne ikke lenger lese eller skrive. Hendelsen førte til at han kunne snakke med katter, og nå går han på trygd, og hjelper familier å finne deres bortkomne katter. Under jakten på katten Goma, endres det rolige livet hans totalt, og han må bevege seg ut av den trygge bydelen han kjenner ut og inn.

Mitt første møte med forfatteren, og jeg må innrømme at jeg var spent. Har hørt begge deler om ham, og regner med at det er enten eller om man liker bøkene hans eller ikke. Jeg synes det, så langt, er et godt møte, og det er en spenning i historien som driver meg framover.

Jeg tenker jo selvsagt ikke at forfatterens tanke dreide seg om oljeutvinning, men at vi i dag allegorisk kan lese inn det. Det er menneskene som sørger for utbredelsen av salamandere, som gir dem utstyr og opplæring. Alt for en materiell fortjeneste (for menneskene). Det er mennesket som begår hybris, og som det slås tilbake mot. Menneskenes rovdrift på naturen slår tilbake på livsbetingelsene våre. Det er ikke i ond hensikt, men vi overskuer ikke konsekvensene. Når vi begynner å ane dem er det vanskelig å stoppe det vi har satt i gang.

Det kan selvsagt også lett å se paralllellene til slavehandelen, der man knapt anerkjente slavene som mennesker. Jeg vet resepsjonshistorien har ment at romanen skal leses som en opprop mot fremveksten av de totalitære regimene på begge sidene av de ideologiske skillelinjene; både nazismen og kommunismen. Og det er jo ikke tvil om at man kan trekke paralleller til naziregimets forakt for annerledeshet.

Et annet tema er ansvar. Portneren Herr Povondra er gjennom hele boken opptatt av sitt ansvar. Han valgte føre kaptein von Toch inn til Bondy. Han kunne valgt å avvise ham, sier han først med stolthet og senere med skam og anger. Selv om velmaktsdager slår over i krig og elendighet står han ved sitt ansvar (som den eneste?). Det er ikke så tydelig ellers, der enhver passer på seg selv og sine. Og ved å definere Salamanderne som noe annet enn menneskene, slipper man å ta ansvar for salamanderne som arbeidstagerne. Og så er man glad man ikke har kyst.