Bokelskere.no

Hvis du leser André Nesses svar til mitt første innlegg i denne tråden, finner du Bokelskere.no's rolle i denne saken.

Jeg forstår ditt dilemma, André – Hvordan skaffe inntekter og samtidig ivareta Bokelskeres karakter. Men her føler jeg meg rett og slett lurt.

Jeg har skrevet bokomtaler og debattinnlegg for min egen og andre bokelskeres del. For glede og berikelse. Selvfølgelig innforstått med at dette kan og vil bli lest av folk utenfor vår egen krets.

Men så går altså Bokelskere hen og «selger» oss til en stor kommersiell aktør, bokhandlerkjeden Norli. Bokelskere har inngått en avtale med Norli om utveksling av anonyme terningkast mot en månedlig betaling. Greit nok. Men har Bokelskere også godkjent at Norli lenker tilbake til Bokelskere?

Det er nettopp at denne lenkingen gjøres i kommersiell hensikt som er problemet. Gjennom den blir Bokelskere trukket inn i Norlis markedsføringsapparat. Anonymiteten er borte, i hvert fall for oss som skriver under eget navn.

Det vi har skrevet i en hensikt, blir nå brukt i en helt annen – og det uten at vi har blitt spurt, ikke engang blitt informert om det.

Dette er skuffende og etisk tvilsomt. Muligens også juridisk tvilsomt.

Ja, jeg ser den, og skjønner verdien av at nettsider lenker til Bokelskere.

Men Norli er en kommersiell aktør, så når de linker til en bokside, er det jo ikke bare anonyme terningkast de bruker i salgsøyemed, men også omtaler og diskusjoner. Noe jeg synes er problematisk.

Hei André

Jeg skjønner fortsatt ikke helt dette her.
Du skriver i innlegget til Lillevi at det dere takket ja til fra Norli, var at

De ønsket å bruke anonyme terningkast fra bokelskere.no på sine nettsider.

Men under stjerneoversikten på en bok, står det jo eksplisitt: « Kilde: bokelskere.no. Terningkast 5 og 6 er slått sammen til 5 stjerner. Se lesernes omtaler av denne boka.» (Min uthevelse)

Elise er fra Uranienborg i Oslo. Både hun og moren er musikalske. Elise er solist i koret. Hun er blond, pen, og spesiell. Hun vil være best. Det vil moren hennes også. Med tiden tar det på å alltid være i toppsjiktet. Elise ser seg selv oftere og oftere utenfra. Hun vil bort, samtidig som hun er likegyldig til hva som skjer med henne. Det hjelper å minske kaloriinntaket. Elise sulter seg, og da hun får smaken på rus, er det gjort. Stoffet får henne til å føle seg nummen; verdens beste følelse.

God og rå historie om et sosialt fall, som virker grunnløst. Samlesing med Bokbloggerprisen.

Hei igjen André og tusen takk for ditt utfyllende svar.

Jeg har full forståelse for at dette nettstedet ikke driver seg selv, og at dere trenger inntekter.
Det er da også et kvalitetstegn at vi er så attraktive at Norli ønsker et samarbeid, og at vi når mange utenfor oss registrerte deltakere. Jeg ser poenget med at nettstedet får noe tilbake i kroner og øre for den verdiskapningen som foregår her inne.

Jeg har likevel to ting å si angående avtalen med Norli.

• For det første, du skriver at en av inntektskildene er: «utleie av anonyme terningkast til Norli». Men når Norli lenker tilbake til våre boksider, forsvinner denne anonymiteten. Lesere av Norlis reklame ser med en gang at det er meg som har skrevet om for eksempel «Reisen til Cadillac», og hvilket terningkast jeg har gitt boken. Mange her inne skriver under fullt navn, andre under fiktive. Uten å gjøre et stort nummer ut av min person, er det enkelt å finne ut hvem jeg er. Folk vil sikkert reagere ulikt på dette. Selv er jeg ukomfortabel med ubedt (og uvitende) å figurere som reklame for en av Norges største bokhandelkjeder.

• Og dette leder meg over til det andre. Som jeg forstår har denne avtalen pågått siden i fjor. (At Norli også lenker til eldre bokomtaler, er en annen sak). Hadde det ikke vært på sin plass å informere oss deltakerne av bokelskere.no om avtalen. Da kunne hver enkelt ha tatt et valg om hun/han ønsket å være en del av Norlis markedsføring eller ikke. Personlig ville jeg satt pris på det. Nå oppdaget jeg det hele tilfeldig og med påfølgende frustrasjon.

Bokomtalene er en viktig del av del av dette nettstedet. Jeg skal ikke trekke noen bastant konklusjon, men denne runden fikk meg i hvert fall til å tenke over hva jeg ev. vil skrive i fremtiden.

Ser ut som om det er ein praksis eg ikkje har vore obs på før…eg sjekka ei av mine bøker hos Norli, og der var det linka til min omtale på Bokelskere…ikkje berre min forresten, det var fleire som hadde omtalt same boka. Spørs om Norli har fått ein avtale med Bokelskere…alt er kommersielt no for tida …(red)

Red igjen: Under stjernene som er gitt på Norli står Bokelskere oppgitt som kilde: Sitat:
Kilde: bokelskere.no. Terningkast 5 og 6 er slått sammen til 5 stjerner. Se lesernes omtaler av denne boka.

Jeg må si jeg er fristet til å slutte å skrive bokomtaler, i hvert fall positive, her på bokelskere. Ved en tilfeldighet oppdaget jeg at Norli i sine reklamer ofte lenker til bokelskere.no
Jeg fant flere lenker til meg, bokomtaler jeg har skrevet, og terningkast jeg har gitt.
Se for eksempel her: Reisen til Cadillac / Innbundet / Norli.no
Nederst i denne annonsen er det lenket til nettopp meg og min omtale av boken her på bokelskere. Dette er bare ett av flere tilfeller.

Så kan man kanskje synes det er smigrende og flott at en stor bokhandlerkjede som Norli bruker oss.

Men jeg har aldri hatt til hensikt eller noe ønske om å drive gratisreklame for Norli.
Jeg er fullt klar over at alt jeg skriver her, ligger åpnet på nettet. Men er det lov å bruke mitt navn og stoff i kommersielt øyemed?
Jeg har heller aldri fått noen forespørsel fra Norli i sakens anledning.

Noen bokbloggere har avtaler med forlag. I sine bokomtaler gjør de oppmerksom på at de har mottatt den aktuelle boken fra forlaget. Det er ryddig og redelig.
Norli gir ingen opplysninger om den personen de henter sin omtale fra, er forespurt eller ikke.

Admin – kjenner du til denne praksisen? I så fall, er dette noe dere som driver dette nettstedet har godkjent?

PS: Det kunne ha vært interessant og tatt denne saken til forbrukermyndighetene. Det er nettopp det at Norli bruker bokelskere.no og dets enkeltmedlemmer kommersielt, i sin egen markedsføring som er det springende punkt. Det dreier seg ikke om sitater, men om hele anmeldelser.

Japan har kolonisert Korea, og det er harde kår. Hoonie gjør alt han kan for kona og datteren, Sunja. De driver et pensjonat, og har det bedre enn de fleste, men livet er langt fra enkelt.
Da Sunja blir gravid med en gift mann, vet ikke moren sine arme råd. Løsningen blir etterhvert å flytte til Osaka i Japan. Det er vanskelig å være koreaner i keiserens rike, men Sunja er en stayer.
Dette blir starten på en slektshistorie gjennom fem generasjoner, som er fascinerende å lese om.

Boka leses i Bokklubb med Marte og Malin, og som vanlig gleder jeg meg til diskusjon i august.

Undertittelen på boka sier det meste: 66 klassikere du naturligvis har lest. Illustratøren, Therese G. Eide, gir både informasjon og humor.
Det er lettlest, og ingen av klassikerne blir analysert mer enn overfladisk. Underholdende, og noe opplysende. Ble ikke så imponert over at Algarvekysten plutselig «lå» i Spania…

Leses sammen med Bokbloggerprisen.

Spørsmålet mitt etter å ha gjort meg ferdig med «Den andre dagen» er om konklusjonen: «Det er nødvendig med litt forandring iblant» også vil få positive konsekvenser for hovedpersonen Helmi. Det daglige slitet og i tillegg sorgen etter mannen Reko har ført henne til randen av apati og sammenbrudd.

Mitt inntrykk er at Kinnunen i Skår beskriver et samfunn som er gått i stå etter avslutningen av Finlands to kriger 1939-45. Under fortsettelseskrigen hadde kvinner fått viktigere roller i industrien. Da den vel var over, gikk man uten videre tilbake til det gamle, mannsdominerte systemet. I 1950 er det fortsatt rasjonering på enkelte vareslag. Den svensktalende overklassen, representert ved godseierfruen «nåden,» har beholdt sin sterke posisjon.

Merkelig nok er det en industribrann som gir håp om en forandring. [Allerede i 1952 klarte Finland å arrangere sommer-OL].

I siste utgåva av Dag og tid 9. juli 2021, har Jan H. Landro skrive eit interessevekkande intervju med Tommi Kinnunen. Han fortel om den nye boka si først og fremst, men har òg litt å seie om bakgrunnen for Skår. Diverre bak ein betalingsmur.

Sluttscenen viser vel tilbake til åpningsscenen der Jussi rydder elva for stein. Han er satt til å rense elva, selv om de aldri ror så langt. «Det kan jo være at verkseierne plutselig får lyst til å ta en båttur». (14) Etterhvert skjønner vi at dette er et arbeid Jussi er satt til for å sysselsette ham, eller holde ham unna verket.

Jussi holder på å drukne når han skal lempe opp en stor stein, det er derfor ikke rart at Raili tenker på broren når hun faktisk ser de tidligere verkseierne ro forbi. Den kajakkpadlerne unggutten nevnes både i startscnen og i sluttscenen.
Siste setning oppfatter jeg at det var gutten i magen som hun mistet («den lille som ikke fikk navn før han ble brent i sjukehusovnen» (275)) som hun ville kalle Jussi for å hedre broren. Når hun kommer under vann ser hun verden mer som Jussi: « Verden fortoner seg plutselig reinere eller som om den nettopp har våknet [...] Nå har vannet skylt bort de grumsete tankene, og hun føler at de aldri vil vende tilbake mer. Ingenting er hennes skyld, for hun er blitt akkurat så bra som hun kunne bli. Iblant utvikler mennesket seg til seg selv, ikke pågrunn av alt som har vært, men til tross for det. Ikke fordi, men likevel. « (276).

Skår
3. del

Raili er mindre knyttet til stedet og til glassverket enn de to andre. Hun har bodd en tid i Helsingfors. Der ble hun gravid med et barn som døde under fødselen. Ryktet om Railis liv i hovedstaden har tydeligvis nådd hjemstedet. Her tiskes og hviskes det bak ryggen hennes. I hovedstaden møtte hun soldater som hadde vendt såres og skadet hjem fra krigen. (Det er tydelig at 2. verdens krig satte dypere spor etter seg i Finland enn hva den gjorde i Norge.) Var det først og fremst en vennlig gest og en hjelpende hånd som lå til grunn for Railis omgang med de hjemvendte soldatene? Jeg oppfatter Raili som en person som tar de svakestes parti selv når dette kommer i strid med det gjengse moralen. Dette ligger kanskje også bak de løgnaktige brevene som hun selv skriver til Jussis fødselsdager. Hun vil først og fremst gjøre ham glad. Raili er den som tør si fra der andre tier selv om dette hindrer henne i å få venner. Opptreden hennes i bakerommet er vel et godt eksempel. Hun tåler heller ikke å bli tråkket på.

Eg har nettopp fullført del 2 - der Helmi er i fokus!
Ho verka først lei av både arbeid og heimetilhøve- alt er rutiner, ho et- kler på seg det ho finn- går på arbeid- går heim til si vesle, gode Saara. Nesten litt apatisk, synest eg- sorga over han ho har mist er tung å bere.
Eg kvapp nesten fysisk då Helmi kom heim og fann kransen som Jussi hadde bunde- det vart sterkt, symbolsk- peika på at noko vondt kom til å hende….

Trur eg må fullføre resten av romanen i dag…..må sjå om eg finn nokre fleire svar.

Ps- då har eg fullført romanen! Nokre svar fekk eg- men ein del av det som eg oppfattar som symbolikk? det fattar eg ikkje. Er det kanskje eit råd å lese siste sidene opptatt?
Den sakna faren kom litt meir fram i lyset, men eg ser ikkje heilt klart kva lagnad han fekk- heilt fortent….
Skal vente eit par dagar med å levere boka tilbake til biblioteket.

Den har også en fortsettelse; Lyset bak øynene - om en blinds opplevelse og om seendes opplevelse av en blind. Utrolig fin.

Vi har hatt en annen bok av Kinnunen oppe til avstemming; Der fire veier møtes. Der var også historien fortalt fra flere sider, enda mer fragmentert enn historien om Jussi. Kan absolutt anbefales om Kinnunen stil faller i smak.

Fortellergrepet med ulike fortellere som beskriver samme historie og miljø fra ulike perspektiver er etterhvert velkjent, men jeg synes det fungerer godt.

Jeg vil dvele litt ved den korte innledningsteksten. Den står i kursiv og skiller seg ut. Her er det en allvitende, distansert forteller, vi møter navnløse barn i et skogslandskap.

«De går etter hverandre som de tre geitekillingene i eventyret», og vi aner at de tre skal utsettes for fare, men vi vet ikke hva eller hvem som skal representere trollet i eventyret. Men det er kanskje et frampeik om at den yngste er den som beseirer faren (og her mener jeg ikke mennesket men en fare, men det kan kanskje være sammenfallende?) på vegne av de tre søskene?

De vil alle at broren skal være den sterke, trygge og varme som skal beskytte dem, men den siste setningen viser likevel at søstrene må beskytte ham. «Da broren plutselig vender blikket mot trekronene, stiller søstrene seg klar bak ham som små vernende engler.»

Den korte teksten maner frem brorens samhørighet med naturen, og søsknenes samhold og gjensidige avhengighet. Samtidig aner vi at det er ytre farer og behov for beskyttelse og samhold.

Sterk historie om tre søsken som opplever verden på ulike måter. Både Jussi, Helmi og Raili er knyttet til glassverket, i likhet med de fleste av innbyggerne i bygda, og vi får innblikk i klasseskillet, de politiske skillelinjene, kvinnenes manglende valgmuligheter i dette samfunnet og hva moderniseringa utover 1950-tallet medfører av nye tenkemåter.

Fascinerende fortelling, men for meg ble det for mye "fagprat". Jeg har ingen forutsetninger for å følge med på beskrivelsene av prosesser i arbeidet med glass, og dermed har jeg nok gått glipp av en del nyanser i denne historien. Men terningkastet vaklet mellom 4 og 5, og jeg er ennå ikke sikker på om jeg landa på rett side.

Har nettopp lest ferdig delen med Jussi!
Må sei at eg kjenner meg nesten litt sorgfull. Jussi er for meg ein gut/ kar som er heilt ute i margen av det sosiale selskapet rundt seg. Han har naturkjensler og observerer luktar og lydar i alt rundt seg, nesten på eit nivå med dyr?
Eg får lyst til å hente han og gi han ein klem…

Kinnunen set ord på stemningar og kjensler på ein svært god måte, nesten til den minste detalj! Det vert både godt og vondt å lese.
Håper resten er like bra!