Bokelskere.no

Jeg har lest veldig mange Skagen-bøker, og vil anbefale serien om Morten Martens. (Den første er "Victor! Victor"). Det er jo ekstra morsomt når handlingen er lagt til gater du selv kjenner. Sånn sett må bergensere være veldig glad i Gunnar Stålesen sine bøker, men jeg er ikke kjent i Bergen, så det gir meg ikke mye.

Spennende oppfølger på Udyr!

Herlige danske forfattere! Dette er bra! Spennende hele tiden, veldig intens siste tredjedelen. Annerledes fordi vi får vite antatt gjerningsmann tidlig i boken. Grusom drapsmåte, herlige etterforskere og godt driv i fortellingen. Anbefales virkelig til spenningssøkende lesere som elsker krim.

Utrolig spennende bok! Han skal jeg lese mer av! Flotte skildringer og bra dialog mellom personene i boken.

Å joda, det gjør man. Velger Unni Lindell altså. Jeg syns bøkene hennes stort sett er spennende og holder mål. Jeg liker at "heltene" har et privatliv. Et eller annet er det jo alltids å irritere seg over i de fleste krim-bøker. Lindell er slett ikke den værste.

enig! jeg hadde rimelig høye forventninger, men syns språket var kjipt og plottet ... vel, jeg syns det var litt schizofrent, eller uavklart kanskje. vekslingen i tid og sted og synsvinkel funka heller ikke helt for meg. jeg sleit også med å tro på karakterene. de ble mer karakterer enn personer. hele greia med kidnappingen og "etterforskninga" sleit jeg SKIKKELIG med å tro på. en tenåring kidnappes og politiet reagerer ca ikke? politimannen er inne på noe, gutten har vært borte i nesten en uke, og han drar på julebord? jeg vet ikke helt jeg. kanskje jeg bare har urelaistiske bilder av politietterforskning fra tv og usa.

Spennende å oppdage nye forfattere. jeg hadde ikke hørt om forfatteren da jeg fikk 4 av bøkene hans til jul for noen år siden. Det resulterte i at jeg fikk tak i flere av bøkene, og nå tror jeg at jeg har lest de fleste. jeg har lest mye krim, og synes at Jan Mehlum absolutt svarer til forventningene, overraskende bra egentlig.

Spennende og interessant plot, flotte skildringer av miljøer, situasjoner og arkitekturfaglige spørsmål. Morsomme dialoger.

Har ikke lest de andre bøkene av Theorin, så uttaler meg kanskje på tynt grunnlag, men denne sjangeren er ikke helt min stil. Overtro og alver og slikt er ikke min sterke side, og synes heller ikke plottet var det helt store.

Synes boka var spennende! Plottet tok en uventet vendig mot slutten,likte boka.

Tom Kristenen er en lavprofilert forfatter som kun skriver spennende bøker. Her er det korrupsjon. Bistandsarbeidere med noe på si. Politikere uten så mye å si. PST. Fengselsfugler. Flyktninger. Krigsforbrytere. Tenåringer på kanten av loven. Undersøkende journalister. Her har vi en thriller som driver deg fra side til side, og med overraskelser når du ikke er forberedd (i ettertankens lys: ellers er det vel ingen overraskelse?). Anbefales!

jeg syns at boka var fantastisk bra thriller,forfatteren forteller en bra historie om Saed som søker hevn over døden til tvillingsøsteren,denne boken fanger lesern sin interesse,leste den på 1 uke og husker mestepart av boka. er en av de beste bøkene jeg har lest på lenge!:D

dette var en underholdende bok. Anbefales!

Helt OK krim. Utdypning i denne bloggposten

Rart hvordan kunst kan oppleves forskjellig ja må jeg si! Satt med smil om munnen eller klump i halsen gjennom hele romanen. Hadde lyst å begynne å lese den på nytt med det samme jeg var ferdig med den! Min absolutte favorittbok.

I denne femte boka om Karl Ove Knausgård befinner vi oss hovedsakelig i Bergen. Der ankommer han etter oppholdet i Nord-Norge og en etterfølgende loffetur til Hellas, hvor han nesten holdt på å strande, pengelens og for stolt til å be noen om hjelp.

Å skulle studere i Bergen var intet mindre enn frydefullt! Fra før av hadde han kun besøkt broren Yngve der, og dette medførte en rekke forventninger til hvor fantastisk dette skulle bli. Sånn sett var han lite forberedt på alle de råtne hyblene som ble studenter til del, og hvor fort gjort det var å bli blakk midtveis i semesteret – etter elleville studentfester tilsynelatende uten bekymringer.

Et sted Knausgård bodde var det til og med rotter. I en by med en konstant boligmangel grunnet tilstrømming av tusenvis av utenbys studenter, var det få som gadd å pusse opp utleiehyblene. De fikk jo leid dem ut uansett. Og studentene innfant seg med det fordi de ikke hadde noe valg. Å bli blakk i midten av november var imidlertid en ganske annen sak … Når man var nødt til å ta strøjobber midt i den verste eksamensperioden, var veien mot det totalt mislykkede kort.

Knausgårds år på Skrivekunstakademiet ble en stor skuffelse, til tross for at forfattere som Jon Fosse og Ragnar Hovland ledet skolen. Han fikk ikke til noen ting. Alle andre fremsto som mye mer begavet enn ham selv, og det meste av det han klarte å produsere av tekster ble karakterisert som klisjefylte, uten dybde og spenning i teksten. Nærtagenheten kom tidvis i veien for at han klarte å ta til seg kritikken og lære noe av dette. I perioder hvor han var blakk, brukte han mer og mer tid på å ta vakter på Sandviken psykiatriske. Som den sjenerte unge mannen han var, trengte han alkoholrus for å klare å komme ut av skallet sitt. Alkoholen ble i det hele tatt et stort problem for ham, fordi han mistet all kontroll over seg selv. Og fylleangsten satt lenge i etter de verste festene. Noe som derimot ordnet seg til det bedre, var forholdet til damer. Plutselig ville damene ha ham!

I de påfølgende årene følger vi en ung desperat mann, som forsøker seg som forfatter, men som mislykkes gang på gang. Han er svært opptatt av at han SKAL bli forfatter, men hva i all verden skal han skrive om? Kamerater rundt ham debuterer i tur og orden, mens han ikke får til noe som helst.

I denne femte boka er Knausgård atter på høyden igjen! Dette er en bok som fortjener terningkast 6! Ikke bare skriver han som vanlig usedvanlig godt, men i denne boka beveger han seg ned i dypet av sin sjel igjen – slik han gjorde i bok nr. 1 og 2. Jeg kjente igjen at det noen ganger gjorde vondt å lese hans beskrivelser av seg selv som ung, mislykket student i Bergen. I denne boka er faren så godt som fraværende. Samtidig er han til stede i Knausgårds bevissthet.

Dette er en bok som virkelig berørte meg! Dette kan selvfølgelig ha en del å gjøre med at jeg selv har studert i Bergen, og har vanket på de samme utestedene som Knausgård gjorde noen år etter meg – Hulen, Garage, Café Opera, Henrik, Wesselstuen etc. At jeg etter å ha lest 2500 sider om Knausgård, fremdeles vil ha mer, er ganske enkelt utrolig! Denne kolossen av en roman i seks bind, er – selv om det sjette bindet ikke har kommet enda – nødt til å lykkes! Jeg kommer til å stille meg i kø den dagen den siste boka kommer!

God krim med veltenkt plot, der forfatteren fletter sammen historie fra New York på 60-tallet og et drap i Norge i dag. Synes Anton Brekke kunne være litt irriterende til tider, men ellers likte jeg boka godt. Hadde ikke trodd den kom fra en debutant:)

Haha - er jeg den eneste som elsket denne boka?? Synes den var skikkelig kul, jeg :D som noen andre har skrevet under meg er den helt absurd, men det er nettopp derfor det er så befriende lesning. Ble veldig positivt overasket etter å ha lest så mange dårlige anmeldelser!

Skuffet! Theorin når ikke seg selv til anklene en gang med denne historien. Det overnaturlige får ikke det samme taket som i Nattefokk, og overlappingsteknikken han anvender i fortellingen blir kunstig og oppstyltet. Plottet fremsto en smule uklart og det ble en smule for mye moralpreik ala Stig Larsson denne gangen. Kan virke som forlaget har presset på for å få bok nr. 3 raskt. Håper Theorin tar seg tid til å gi Gerlof en verdig avslutning!

Oppsiktsvekkende, noe nytt, drivende språk, spennende

6ordsanmeldelser av bøker, intet mer intet mindre...

Millionbyen Barcelona er ikke bare sol og vakker arkitektur. I boken "Mørke netter i Barcelona" blir vi dratt inn i byens skremmende skyggesider der drap, trusler og forfølgelse florerer.

Vi blir kjent med den kompliserte og tøffe etterforskeren Petra som irriterer seg over at hun er så veloppdragen mens hun setter både sine medarbeidere og mistenkte på plass med skarpe ord.

Handlingen starter med funnet av et lik i parken og saken viser seg å bli både komplisert og farlig.

Boken er fornøyelig skrevet med gode skildringer av det spesielle persongalleriet. Jeg syntes boken var veldig lettlest tross sine nesten 400 sider. For min del ble boken litt småkjedelig, men så er jeg ikke en krimelsker heller.