Bokelskere.no

Om hun har vært på Cuba er jo lett og svare på, -familien hennes er cubanere, som flyktet da Fidel Castro kom til makten, og det burde de prise seg lykkelige for at de gjorde. Jeg har selv studert et år på Cuba, og det hun snakker om er ikke tull. Ta deg en tur selv, så kan du se at folk sover på gulvet pga at de ikke har råd til senger, og at de ikke får middag alle dager i uken fordi rasjoneringssystemet deres er innstrammet.

Jeg var så fascinert av Jonas Wergeland! Jeg syntes stadig jeg så skyggen av kjente mennesker i politikk og media, men så var det liksom ikke dem likevel. Og grepet med ulik forteller i bøkene er så genialt!

Men jeg husker såpass mye av bøkene (fordi de gjorde stort inntrykk på meg) at jeg må vente litt før jeg tar en ny runde.

Svært spennende til tider, men litt for omstendelig oppklaring. Liker at gjerningsmannen tidlig er kjent og at det mer handler om å skaffe bevis enn å finne ut hvem som har "gjort det", det virker realistisk. Uten at realisme noen gang har vært noe krim-kriterium for meg... :-)

OBS, spoiler for nye lesere. Fikk vi noen gang forklaring på hvorfor ikke moren til Johnny døde/fikk noen bivirkninger av gryteretten? Eller spiste hun ikke av den i det hele tatt?
Jeg begynte å stusse på dette da jeg var ferdig med boka ettersom gryteretten spiller en rolle helt i slutten også, men kan hende jeg gikk glipp av noe og ikke husker helt hva som skjedde tidligere.

Jeg forstår at noen synes skrivestilen er spesiell, men hvis du liker det derimot (som meg) - er det gull. En stor leseopplevelse. Og det gjelder alle de 3 bøkene i denne samlingen.

Jeg hadde stooore forventninger til "Engelens spill" fordi jeg likte "Vindens skygge" kjempegodt. Dessverre ble jeg skuffet. Jeg synes ikke forfatteren har evnet å fornye seg i forhold til forrige bok. Manglende fornyelse vil si at andre boka i stor grad har en veldig lik handlingsgang, bare med litt annen historie i bunnen og litt andre personer. Dermed følte jeg at jeg leste den samme boka på nytt, bare i en svakere utgave.

Denne boken likte jeg godt - gode beskrivelser og godt språk skaper innlevelse i den historiske epoken og med personene - det er akkurat som du ser en film spilles mens du leser historien. Absolutt en bok jeg vil anbefale for menn og kvinner.

Sterk begynnelse. Ble vanskelig å legge fra seg.

Språket til Tom Kristen er så enkelt og greit at man svømmer igjennom sidene på et blunk. I tilleg til at det er korte kapitler, og mange sceneskifter går denne boken unna i en fei. Kristensen er mannen du trenger nårman er ute etter et lett og ledig språk. I stedet for disse krumbøyde setningen som overmanner sidene. "Ordklaser av dimensjoner", kaller jeg det. Mens dette er ren, og skjær språkglede. Når det kommer til historien er boken så som så. Helt grei. Han bruker en troverdig person som gjør historien noe mer personlig. Så dermed er dette en enkel, grei og god bok.

Jeg har litt på følelsen av at Jo Nesbø holder på å bli litt lei av Harry Hole selv. Men jeg ser ikke bort fra at han kommer til å "oppstå på nytt" i ei bok til likevel.
Jeg har det slik at jeg bare må vite hvordan det går videre med Harry. "Gjenferd" utviklet seg til å bli forrykende spennende etter at den litt lange innledningen var unnagjort.
Jo Nesbøs bøker er blant de jeg bare må ha.

En fantastisk spennende og realistisk bok! Handler om hva som kan ha skjedd både politisk og hos oljeselskapene under forhandlingene mellom Storbritania og Norge angående utbygging og ilandføring av olje og gassfeltene.

I utgangspunktet velger jeg å tro at i flotte Norge skjer alt på den riktige måten, vi bruker de riktige midlene for å få til ting, politikerne vedtar gjennomarbeidede saker, og de endelige beslutningene blir vedtatt etter en god og bred debatt med et "riktig" utfall. Men nei, vi er nok ikke noe bedre enn andre, og Hognsets måte å skildre dette på er virkelig god! Penger er makt, og det vet mange å benytte seg av!

Skyggen er en utrolig god oppfølger til bok en i trilogien Traktaten. Begge disse bøkene er veldig realistiske og supre, det er en fin blanding av fiktive og virkelige navn og hendelser. Hongset har klart å skrive dette sammen til en utrolig spenning. Når jeg i tillegg leste denne mens jeg var på ferie i Haugesund og Stavanger, hvor mye av handlinga skjer, så blir det bare så ekstra bra!

Dette kan virkelig anbefales, både som spenning og krim, samt litt faktabok om hvordan lobbyvirksomhet og politisk behandling foregår!

En krim med underfundig humor, velskrevet og engasjerende. Et gammelt mord nøstes opp fra sykesengen og samtidig som vi kommer nærmere løsningen kan vi føle at hovedpersonen selv rykker skritt for skritt nærmere graven.

Ikke alle skriver krim som Jo Nesbø, og godt er det. For samtidig som han er i vinden, tror jeg mange leter etter kriminalforfattere som kan oppdrive den samme ekle følelsen og spenningen Nesbø får frem idet morderen sniker seg innpå offeret.

GW Persson skriver bøkene sine på en helt annen måte. Som det det så fint står skrevet på forsiden av denne boken, er dette en "roman om en forbrytelse", og ut i fra dette får jeg akkurat den opplevelsen jeg forventer av boken, romanfølelsen. Neida, handlingen har ikke det raskeste tempoet og nei, offeret er ikke drept bestialsk vis, men karakterene utvikler seg og forholdene seg i mellom på et naturlig vis, samtidig som etterforskningen følges stykkvis og oversiktlig fra flere hold.

En krim for deg som liker et roligere tempo der du tar deg tid til å ta inn masse informasjon og stor situasjonsutvikling.

Jeg storkoste meg med dialogene i boken. Min versjon er oversatt til norsk, men overklasseengelsken skinner tydelig igjennom :"Det var fordømt synd" "det vil bli en forbannet fin fiesta" "forferdelig hyggelig av Dem å spørre meg" "Vi har hatt det forbannet hyggelig, Harris" Jeg har en forkjærlighet for denne perioden med sine frigjorte kvinner, munnstykker, mengder av Champagne og ikke minst Charleston. Det er noe frekt og frigjørende ved å danse på bordet mellom to verdenskriger. Og spiller det noen rolle? Solen går sin gang uansett hva vi fyller våre dager med her på jorden...Skål!

Jeg vet ikke hvordan jeg skal starte å beskrive denne boken, heller ikke å forklare hvor sterkt jeg anbefaler den. Romanen tar for seg livet til Arnau Estanyol som vokser opp i Barcelona på 1300-tallet. Vi følger Arnau på sin livsreise, fra lutfattig til rikdom og suksess, gjennom kjærlighet og svik, men alltid med katedralen Santa Maria del Mar ved sin side. "Havets Katedral" tok pusten fra meg, og jeg forelsket meg i Barcelona, spansk kultur og ikke minst kjære Arnau. En slik bok som ikke bare må leses, men føles, luktes, høres og oppleves.

Jacob er fryktelig forelsket i Brett, og det er ikke så enkelt, for Brett er ikke en kvinne med et stabilt følelsesliv.

Boken begynner i Paris, hvor vi møter en gjeng forfattere, kunstnere og journalister som lever et dekadent liv, og vi blir introdusert det sterke følelsesdramaet som preger boken. Det er meget velskrevet, og vanskelig ikke å kjenne seg igjen i beskrivelsene som gis så subtilt.

Midt i boken er det en liten dødperiode (med mindre du er spesielt fiskeinteressert), men det tar seg kraftig opp igjen mot slutten, til et svært velskrevet og engasjerende crescendo.

Ingen overraskelse at dette er blitt en klassiker i verdenslitteraturen.

Utrolig debut! Flott spenningsbok, med mange spennende personer. Sebastian Bergman skal det bli veldig artig å bli enda bedre kjent med i de neste bøkene om ham.

Boka er godt skrevet, ingen dødperioder, vanskelig å legge i fra seg. Det ble morgen før jeg klarte å legge den fra meg, og da var den utlest!

Spennende å se hvordan glansbildet av den perfekte privatskolen slår store sprekker, hvordan personer som ikke liker hverandre allikevel fungerer sammen, små og store personlige problemer hos mange forskjellige vanlige folk.

Lang, og litt merkelig, tittel, som jeg forsto betydningen av først helt på slutten. Og tittelen stemmer!

Enig. Krimhistorien er spennende og så er det jo så håndtverksmessig godt utført. Det er nesten betryggende å starte på en ny krim av Faldbakken, for da vet man at det ikke blir pinligheter verken språkmessig eller plot-messig. De fem ulike jeg-personene har sitt helt eget, karakteriserende og karakteristiske språk. Vi kommer inn i tankene deres og det er fem ulike hjerner som fungerer på fem ulike måter. I tillegg skildres kanskje særlig det lille bygdemiljøet så treffende at jeg tar meg i å humre gjenkjennende.

Du begynte nok i helt feil ende med Wallander, da... Synd, for det er mange gode av dem...

Det var denne boka som fikk meg interessert i lesing i det hele tatt. Hadde kost meg med Donald og Bamse fram til jeg var 12 og fikk denne boka i bursdagsgave av min mor. Leste den på flyet til London og lo høyt for meg selv flere ganger (og gråt litt lavt for meg selv til tider også). Etter denne leste jeg alle de andre bøkene til John Irving og har alltid stått først i køen når han kommer ut med noe nytt. Tror det var denne boken som fikk meg til å forstå at bøker ikke bare er bokstaver og ord, men også hele nye verdner og universser. Takk john Irving for at du ga meg leseglede, jeg hadde gått glipp av mange verdner uten deg.

Krigs seiler som vil ta et oppgjør med rederiet. en meget bra bok etter min mening. om et meget omtalt tema