Bokelskere.no

Jeg er ikke enig i at boken er ustrukturert. Jeg synes strukturen fungerer godt, der perspektivet skifter i tråd med spenningen i fortellingen. Jeg synes Adler-Olsen skriver drivende godt, enkelt og underholdende. Dessuten er hans avdeling Q en glitrende kontrast til en mindre fungerende etterforskningsledelse. Både Carl Mørk og hans trofaste arabiske væpner er skildret med ironi og kjærlighet. Rett og slett god krim. Serien filmatiseres. Gleder meg!

Litteraturhistorisk har boka ein verdi, og iallfall deler kan fenge: Spesielt historia om Øyvind, Marit og bukken kan nok appellere til yngre lesarar, kanskje aller mest til dei....

I særklasse enig!

Det er sikkert mange som er enig med deg i dette. Da "Wonderboy" kom ut i 2003, fikk den en riktig god mottakelse (langt bedre enn den blandede mottakelsen som har blitt "Verdensmestrene" til del). Kanskje var det, som du antyder, fordi dette var et miljø som få andre skjønnlitterære forfattere hadde skrevet om. Likevel foretrekker jeg den siste fordi jeg synes menneskeskildringene her går litt dypere. Særlig bet jeg merke i forholdet mellom Lars og Hauk og måten dette kameratskapet utviklet seg på. Dette og også "bekjentskapet" av de andre ungdommene gir meg lyst til å lese de neste to bøkene når de en gang kommer ut. Jeg var også litt tvilende i begynnelsen av "Verdensmestrene". Beskrivelsen av denne advokatfamilien og omgangsformene der virket liksom litt for utrolig.

Eg synes at de bør lese i rekkefølge.då får du med deg utviklingen til harry hole + at det følger litt med i fra de andre bøkene men de er jo min mening då .PS. BØKENE BLIR BARE BEDRE OG BEDRE

Jeg kan jo godt sende en ny mail, men kanskje mannen er indisponert som det heter eller har skrivesperre. Da er det jo ikke så morsomt med mas. Men det er jo bare fordi vi er spent på hvordan den går med spreke, gamle Jonathan!

Knallbok om spillet om oljerettighetene i Nord, en klar 5 paa terningen. Norsk pageturner

Vet ikke om du har lest tidligere bøker av forfatteren. I denne boken får Bäckström hovedrollen. Han beskrives slik det er blitt antydet i tidligere bøker. Ttidligere har han vært ute i periferien - som den late/udugelige politimann (hans tankegang er den samme). (Øverste sjef Lars Martin Johansnson i denne boken skrives ut iom at han sier opp sin stilling. I en tidligere bok, husker ikke hvilken, var han aspirant og kom ut for Bäckström ved rapport om en død mann en sen kveld. Senere fikk han skjøvet Bäckström ut på sidelinjen - da han hadde fått seg en toppstilling innen politiet.) Kan vær at Bäckström blir mer stueren etter hvert - hvem vet forresten!

Ei bok med et persongalleri som blir levende i aller høyeste grad mens man leser og blir kjent med dem. Mange forskjellige personer med alle sine positive og negative sider, feil og mangler, både privat og på jobb. Og ikke minst den arrogante, usympatiske, men intelligente kriminalpsykologen Sebastian Bergman, som alltid har sin egen agenda for å si og utføre det han gjør.

Så ja, jeg er enig i det du skriver om "Mannen som ikke var morder". Dette var et nytt og interessant bekjentskap, og jeg vil gjerne lese ei bok til fra disse forfatterne.
Meget bra.

Håkan Nesser har akkurat samme uvanen i van Veetern-serien. Enig med deg i at det fører til at man velges bort bøker man ellers nok ville ha lest.

Jeg trodde det var krim - og på sett og vis var det vel det, men her ble forfatterens egentlige profesjon litt for synlig etter min mening. Hovedpersonen er psykiater og får en dag en pasient som ikke vil snakke, som helt tydelig har dramatiske opplevelser bak seg, og hvis identitet man i første omgang ikke finner ut av. Legen fatter atskillig større interesse for denne pasienten enn hva som er vanlig. Etter hvert nøstes det opp flere ledetråder som hun av personlige grunner gir seg til å følge opp, med farlige konsekvenser.

Handlingen var spennende og medrivende, men en del kapitler ble litt tunge på grunn av lange faglig pregede dialoger mellom psykiatri-kollegaer.

Henning Mankell har alltid vert min store favorittforfatter. Han har skrevet mange bøker om Kurt Wallander. Og filmene er nesten like bra som bøkene. Grunnen? Tja.. Han klarer å skape eit herlig persongalleri som går igjen i bøkene og plottet pleier å vere meget solid.

Så oppdaget eg amerikaneren James Lee Burke, og hans bøker om Dave Robicheaux og hans karismatiske venn Clete Purcell. Eg har enda ikkje kommet over noken andre som beskriver landskaper og "bilder" på ein betre måte enn James Lee Burke. Mannen er vel i ferd med, eller har passert 70 år, men enda så skriver han. Strålende!

Camilla Lackberg er ein annen svensk favoritt. Her er det Patrik og Erika som er hovedpersonene. Ho skriver i Henning Mankell-stil i eit strålende Fjellbacka-miljø.

Til slutt vil eg nevne Jørn Lier Horst. Hans bøker om den sympatiske William Wisting er nesten noke fornyende i krimlitteraturen. I desse bøkene er det etterforskningen som står i fokus. Her er det ingen sex eller alkoholavhengige etterforskere. Dette er bøker som handler om politiavhør, husransakelser og enkelte saker fra virkeligheten.

Enda en kjedelig person, jeg ble bergtatt fra side èn.. og så fryktelig trist det var å bli ferdig med boka! Den må lese omigjen, ingen tvil!

Vart utruleg skuffa over denne boka. Sleit meg gjennom 70-80 sider, men fann ut at det var like greitt å avbryta. Dette var berre vas, etter mi meining.

Se meg Medusa og Døden ved vann av same forfattar var svært bra og anbefalast på det varmaste.

Da er jeg like kjedelig som deg, for dette er en av de beste bøker jeg har lest. Første gang jeg leste den, var det gjort på en kveld og deler av en natt. Klarte ikke legge den fra meg, den var så oppslukende! Andre gang jeg leste den, tok jeg meg litt bedre tid og da ble boken bare enda bedre! Jeg er ganske så sikker på at jeg kommer til å lese den en gang til jeg også.... med tid og stunder :)

Kanskje det er meg som er så kjedelig at jeg leser hva som helst for å gjøre livet mer interessant. Men Vindens Skygge hadde meg bergtatt fra første side, jeg var faktisk lei meg når jeg var ferdig med den. To år etter at jeg leste den, begynte jeg på den igjen, og var like oppslukt som første gang. Og, redsel og gru, jeg kommer nok til å lese den enda en gang til....

Ser flere har hatt problemer med å komme igang. Jeg startet denne (med store forhåpninger) igår kveld, og kom til side 70 før jeg sovnet. Måtte bare lese 10 til da jeg våknet, kom for sent på jobb. Språkmessig (engelsk) veldig bra så langt og jeg gleder meg til fortsettelsen. En av få bøker jeg ikke vil skal slutte, selv etter kun 1/6 lest. :) Boktyven var også i den kategorien.

Da var den utlest, og jeg har mistet respekten for bokinspirator Liv Gade. Ifølge tekst på omslaget skal hun nemlig ha uttalt at dette er en "enestående vakker og dramatisk kjærlighetsroman fra Cuba og Barcelona". For å ta det verste først: Hun utelater at det aller meste av handlingen foregår i Miami. Det handler altså om eksilkubanere. Historiene til Marisol og menneskene rundt henne relaterer seg til ei fortid på Cuba, og boka kunne vært veldig spennende, men det er den ikke. Her er det ikke bare språket som er klisjefylt, men hele handlingen. Den delen som skildrer det kubanske miljøet i Florida, kunne med fordel ha vært mer utdypet, på bekostning av en del intetsigende kjærlighetspjatt.

At det forresten skulle være så mye overflatisk sex her, er jeg ikke helt enig i. Marisol har vel sånn cirka fem elskere i løpet av en tjueårsperiode - det er neppe påfallende mange for en ubefestet moderne amerikaner.

For øvrig ble jeg litt overrasket da det ble referert til episoden i PIG BAY. Er det bare vi oldiser som husker at dette het Grisebukta på norsk?

Det er nok ikke den beste boka nei...litt tung og fumlete, men ok. Danselærerens tilbakekomst, før frosten og et skritt etter er derimot bra. Prøv deg på dem;)

Helt enig. Ser at denne har fått en del kritikk, men etter min mening er den mesterlig komponert, og slett ikke dårlig håndverk. Kunne kanskje strammet litt inn mot slutten, og det er riktignok noen logiske brister jeg er mer enn villig til å svelge, men ellers har jeg ikke noe som helst å utsette på denne.