Bokelskere.no

Jeg er vel heller motsatt. Når jeg har lest bøker først og så ser de i film/serieform, så føler jeg at de blir så tomme. Det mangler noe og de er ikke hele. Ser jeg filmene først og deretter leser bøkene, så føler jeg at jeg "blir kjent med" karakterene først, og så blir enda dypere kjent med dem når jeg leser bøkene. For da kommer det fram nyanser og bakgrunner som ikke er synlig i filmene.

Er litt uenig i at krim ikke skal være skjønnlitteratur. Slik jeg alltid har definert og "lært" det, er alt som ikke er faktabøker skjønnlitteratur. Krim er ikke faktabøker, ergo er det skjønnlitteratur.

Blir bare irritert av slike uttalelser som Fosse kommer med. For meg, i alle livets sammenhenger, går et skarpt skille mellom (selv)høytidelighet og alvor. Oppfatter Fosses utsagt som mest av det første, lite av det siste. Det legger bare en demper på min lyst til å lese mer av denne forfatteren.

Hver sin smak tenker jeg bare. For meg er det bortkastet tid å lese tunge verker som jeg ikke skjønner noen ting av. En god krimbok gir meg derimot underholdning og glede. Er det en sjanger man ikke liker, så er det jo ikke verre enn å styre unna den. Er det mat man ikke liker, så smaker man jo ikke gang på gang bare for å klage på hvor vondt det er, sånn er det litt med bøker og synes jeg.

Vel, vi har et gitt antall timer i denne verden.

Jeg ville prioritert noe jeg satte mer pris på, om jeg ikke likte krim.

Nå er jeg imidlertid i den heldige situasjon at jeg faktisk liker krim, både den "dårlige" og den GODE. Og jeg elsker å lese begge deler, og se forskjellene, og bare NYTE historien. Joda, jeg kan nyte en dårlig historie også, veldig ofte fordi jeg ser hva jeg selv ville gjort for å gjøre den bedre. (Ingenting gir større nytelse enn å kunne rakke ned på andre. Av og til, iallefall).

En annen sak, og kanskje mer relevant for denne tråden, er at krimhistoriene har forandret karakter de senere årene. De har blitt mer "tilstede" i den verden vi faktisk lever i, om jeg skal si min mening. Det går en annen tråd her, som diskuterer hvorvidt krim faktisk ER verdig litteratur, jeg skal derfor ikke trekke inn DET aspektet her. Jeg bare konstaterer at jeg LIKER den adspredelsen som ligger i en "god" krimhistorie, og jeg er rimelig sikker på at det gjør meg til et ganske OK menneske.

Det kommer jo ann på prioriteringer det.. Noen ville sikkert synes det var bortkastet tid å ligge på stranda ett eller annet eksotisk sted, selv ville jeg storkost meg :-)

Ja, disse bøkene har jo vært hypet veldig, og jeg var usikker på om jeg skulle lese de. Nå har jeg lest alle tre på under to uker. Jeg må si jeg er positivt overrasket!! Ikke veldig imponerende språklig sett, men for et driv og veldig avhengighetsskapende! Veldig lettlest. Ser flere nevner unødvendige beskrivelser og langtekkelige partier, men det tenkte jeg ikke engang over (jeg som vanligvis kjeder meg grønn og skumleser gjennom slike ting). Disse ble slukt fra perm til perm og jeg storkoste meg, faktisk! Overraskende :).

Personlig syns jeg den første boka var den svakeste, og tror kanskje den siste var min favoritt.

En diskusjon om en enkelt bok hører vel strengt tatt hjemme i diskusjonstråden under boka. En diskusjon om de 4 ôlands-bøkene under ett er jeg gjerne med på, når jeg har lest alle 4. Foreløpig har jeg lest de 3 første. Den tredje, Blodleie, er ikke min favoritt. Litt blodfattig på en måte. Uff, den var flau.

Jeg tror det er fullt mulige at de to sjangerene kan overlappe hverandre. En såkalt "ikkekrim" og til og med "høyverdig" roman kan godt innbefatte ganske store elementer av mysteri, men er likevel ikke en krimbok. Kanskje fordi alle kriteriene til krimsjangeren ikke er ivaretatt, eller at forfatteren aldri har blitt ansett for å være krimforfatter, eller at han eller hun vil betakke seg for å få påklistret seg en slik merkelapp. Jeg tror det er med litteratur som det er med musikk, at de ulike sjangere kan gli over i hverandre og skape noe som ikke kan puttes i rigide båser. Dessuten synes jeg mange såkalte krimforfattere i dag skriver så bra at man skal være temmelig kresen for fortsatt å rynke på nesen.

Opptaksmulighetene på GETboksen er helt suverent. Da kan man se på filmer, serier o.a når det passer. Vi benytter oss også mye av det. Særlig fint på reklamekanaler, da er det bare å hoppe elegant over reklamen.

Må oppdatere: Har lest alle 6 bøkene nå, og er begeistret over hele verket. Utledninger og filosofering kan virke langdrygt innimellom, men språket er så fint at det gjør godt å lese det han skriver. Selvutlevering er en spesiell sjanger og kan være vanskelig å forholde seg til både for leserne og de som utleveres. Siste bind reflekterer mye over konsekvensene, som for Knausgårds nærmeste er store. Føler at Knausgårds mest fasinerende side er at han tør bryte tabuer. Som f.eks. å beskrive kjedligheten ved å være småbarnsforeldre, en "hatet" far, psykisk sykdom, og antisemittismen som gjennomsyret hele mellomkrigstiden i alle lag av befolkningen.

Jeg tenker at krim kan være manges inngangsport til det å bli et lesende menneske. Man begynner fordi et plot i en krimbok virker spennende, og så - etter x antall forbrytelser med tilhørende oppklaring - kommer et behov for å lese også andre ting.

Ingunn S her inne beksriver seg på sin profil som "krimidiot med forbedringspotensiale", og det samme kunne vel jeg skrevet.

Det er jo også vanlig å ty til litt ulik litteratur avhengig av hvordan livet steller med oss til enhver tid. Krim har definitivt sin berettigelse, og må ses på som et viktig supplement til annen litteratur, ikke som en konkurrent eller motsetning.

Med jevne mellomrom uttaler såkalte kulturpersonligheter seg om kriminallitteraturen, dette stebarnet som til stadighet står utenfor og banker på den ugjennomtrengelige middelalderporten til vår nasjonale kulturborg.

Etter min mening faller disse uttalelsene på sin egen urimelighet. For hva er god litteratur? Jeg har skrevet om dette tidligere, men det skader ikke å gjenta det. God litteratur kjennetegnes etter min mening ved et intelligent utviklet plot, der handlinger og hendelser er godt motiverte og ved et godt utviklet språk, der det brukes uvante metaforer og gode formuleringer som får oss til å se ting på en ny måte.

Mange vil også påstå at et kriterium for god litteratur er at den berører oss, og at den handler om samfunnsmessig viktige ting. Andre vil si at troverdige skildringer av skikkelser og situasjoner er viktig, og at interaksjon mellom mennesker må være slik at vi kjenner oss igjen, lærer av dette og kanskje til og med blir bedre mennesker.

Atter andre vil si at god litteratur er litteratur som underholder oss.

Alle disse kriteriene er uavhengig av sjanger.

Hva med Dostojevskijs skildring av Raskolnikovs forbrytelse. Er dette krim? Det er i hvert fall høyverdig litteratur.

Fosses uttalelse tilfører ikke noe positivt til kulturdebatten i Norge. Tvert imot skaper han en unødvendig distanse mellom "litteraturfolket" og den jevne lesende nordmann.

Jeg synes også at dette er fasinerende å tenke på. Om det ikke kan endre på fortiden, kan det hvertfall påvirke fremtiden og fremtidige valg, og som du sier det er veldig viktig for hvordan vi ser på en sak, person eller hendelse.

Et eksempel på dette er hvordan noen politkere er flinke til å sette de forskjellige alternativer opp mot hverandre i en viss rekkefølge, slik at man ender opp med det alternativet de helst vil ha. F.eks valg av ny hovedflyplass.

Om man ikke endre på resultatet, så kan man hvertfall endre på hvordan resultatet tolkes, og i noen tilfeller kan det kanskje bety at resultat også endres.

For å sitere George Costanza: "It's not a lie if you believe it"

Hver sin smak. Totalt uenig med deg. Dette var en ren nytelse å lese.

Helt enig. Dette er et mesterverk! Det er også en interessant betraktning av norsk idehistorie etter krigen.

Kan man endre et liv ved å fortelle om det?

Troverdig synes jeg da absolutt den er. Og faktisk litt tankevekkende også - det har iallfall aldri falt meg inn at mindreårige asylsøkere som "forsvinner", kan ha kommet borti slik virksomhet. At selve reisen til Afghanistan var en hverdagslig sak, er vel ikke så rart. Akkurat der tror jeg nok vi har forbindelser som trekker i de rette trådene både for inn- og utreise. Selve oppholdet var derimot langt fra hverdagslig.

Grei nok avkobling fra mer krevende stoff. Jeg gir den en firer. Sammenlikningen med Nesbø nedenfor her synes jeg blir søkt. Etter hvert synes jeg Nesbø overspiller, overdramatiserer og legger inn helt unødvendige og ulogiske hindringer og blindspor.

Jeg fikk anbefalt denne som en god krim, og det var det etter min mening absolutt ikke. Det var mye psykologi, filosofi, kunst og kultur her, men veldig lite krim. Det blir vel ikke krim bare fordi noen blir drept. Vi får jo forsåvidt en løsning på mordgåten også, men det er nesten mer tilfeldig - det er aldri noe man kan kalle en etterforskning. Det er ikke der fokuset i boka ligger. Boka handler mer om menneskers psykiske og filosofiske vanskeligheter, og om noen kunstnerers liv. Det er klart krimbøker også kan inneholde slike ting, men her er det det som er det altoverskyggende temaet. Det er mer en reise i noen menneskers sinn enn det er krim, synes jeg. For meg ble det nesten en litt snik-depressiv opplevelse, sikkert fordi jeg forventet en helt annen type bok, og jeg hadde egentlig ikke noe behov for å lese dette.

Helt enig. KO Dahl skriver gode fianansbøker. Synes denne var enda bedre enn den første. Håper treern kommer snart. Forfatteren treffer godt på sine mange observasjoner om finansmiljøet, og hvordan dette miljøet fungerer. Er selv økonom med litt over middels interesse for økonomisk historie og synes dette er glimrende underholdning.

Jeg er mer enn enig. Jeg synes den er den klart beste.