Bokelskere.no

Super spenningsbok fra oljemiljøet! Godt skrevet, godt språk, gode beskrivelser av situasjoner og fakta, god progresjon i spenningen, herlige personbeskrivelser, spennende fagområde!

Alt i alt en veldig god krimbok! Jeg liker godt bøker fra oljeeventyret vårt, og jeg tror mye av det som har skjedd innen oljeutvikling har skjedd via enkeltpersoner som trekker i tråder, påvirker litt her og der, antagelig går langt over streken i en del tilfeller, samt lar politikerne tro at de sitter med makta!

Skal gå i gang med de to neste bøkene i denne serien, gleder meg! Gleder meg også til bok tre i trilogien fra Hogne Hongset om samme tema. Kan nesten ikke vente!

:) Jeg liker Gunnarstranda og Frölich, jeg. Liker dem til og med veldig godt. Godt skrevet, fint plott og strømlinjeforma krim. De store overraskelsene vaskelappen lover uteblir, men det gjør ikkeno.

Helt klart! Tror ikke jeg heller hadde klart å konsentere meg om en bok hvis jeg hadde speil på alle kanter ... :) - Jeg holder likevel fast ved at effekten av denne undersøkelsen står og faller med kvaliteten på boka som leses, noe det virker som om artikkelen/undersøkelsen berører i liten grad.

En fantastisk bok. Anbefaler denne boken.

Bra krim. Har et særpreg med denne historikken om dykkearbeiderne på 80-tallet. Ikke en blodig krim, men fortsatt veldig spennende.

Litt rart dette her. Jeg har godt språkøre, snakker engelsk problemfritt og rimelig bra tysk. Men å lese bøker på utenlandsk, har liksom aldri fortont seg aktuelt. Ei heller svensk eller dansk. Har riktignok aldri forsøkt, men innbiller meg at det ikke ville bli like lett å "spille film i hodet" med utenlandsk tekst.

Og noen mangel på norske bøker å velge blant er det jo heller ikke.

Jeg ser ofte i diskusjoner her inne at mange foretrekker å lese en bok på forfatterens morsmål for å få med seg den originale teksten. Det er begripelig at mange har gode engelskkunnskaper - eventuelt andre språk - fra ulike utdannelsessteder. Det jeg noen ganger stusser på er hvorvidt de kunnskapene er tilstrekkelige nok? Min egen bakgrunn er oppvekst i et "annet-språklig" land, - barndom, ungdomstid, skolegang og eksamener, lek og utvikling, i det landets språk - og jeg vet så vel hvor mange ord og uttrykk man ikke finner i en ordbok - hvor innholdet i en setning ikke bare kan hentes i en oversettelse på nettet - Kan dere likevel få mere ut av en bok som er skrevet på et språk som "ikke er deres eget"? Jeg spør av ren nysgjerrighet - for til tross for min bakgrunn leser jeg bøker helst på norsk. Det er det språket jeg best lever meg inn i. Mitt barndomsspråk er med meg, men mitt "morsmål" er blitt det norske språk.

Jeg hadde en helt i flere år, selv om han har bleknet litt med årene. Personen er Morgan Kane.
Hans personlige egenskaper er kanskje ikke så mye å skryte av, men...
Trekker på 1/5 sek. Svak for kvinner og hasard . Nervøs, innesluttet, med psykopatiske trekk.

Leste Viks bøker om Elsi Lund for mange år siden, og de gjorde inntrykk på meg, så levende skildret, både Elsi og miljøet rundt henne, og tidsbildet er interessant og gir innsikt. Alltid likt Bjørg Vik!

Da var jeg ferdig med bok seks, og det er ikke med lite vemod. Velger å gi boka terningkast seks til tross for at jeg dels slet meg gjennom midtpartiet, særlig diktanalysen. Opplevde denne delen som noe annet enn prosjektet ellers, men min sekser her blir litt til verket som helhet, har hatt så mange gode lesestunder underveis i dette. Veldig interessant å lese om Knausgårds refleksjoner og reaksjoner etter hvert som verket begynte å bli publisert. Han skriver jo helt herlig, den mannen, det er en fryd å lese når det flyter (som det gjorde for meg i del en og tre av bok seks). Han får også virkelig fram hva det har kostet å kjøre dette romanprosjektet, ikke en anbefaling om etterfølgelse vil jeg si. Siste del om konas sykdom var veldig sterk kost. Smertefullt om både å leve med og leve tett på psykisk sykdom. Å være nær, å trenge hverandre, å trenge avstand, å leve livet sammen, å være i det sosiale og å søke seg bort fra det, åh, hvor smertefullt, hvor skjørt, men også vakkert livet kan være.

Vel, jeg leste også denne i min tidlige ungdom og for et par år siden fikk jeg igjen tak i boka via et antikvariat. Og jeg lover deg, den er god som ny! "Dødt løp" forutsetter imidlertid at du har lest: "Og solen går sin gang" av Papa Hemingway. Et av de virkelig "store trærne" i skogen!

Ondt blod var den første boka i serien som ble oversatt til norsk, men det er ikke den første i serien. Det er nr. 2. Av en eller annen grunn ventet Cappelen Damm helt til iår med å utgi Misterioso, boka der A-gruppen blir etablert. I løpet av 8 år ble altså bok nr. 2-10 oversatt og utgitt i Norge. Og nå, 10 år etter at bok nr. 2 ble utgitt, har de oversatt nr. 1. Jaja, den som venter på noe godt ...

Artig gjensyn med noen gamle venner fra Seierherrene.

Hvor bor du - er det mye ledige eiendommer i nærheten?

Jeg har gitt opp å tenke hva som er riktig i forhold til karaktersetting. Jeg har funnet mitt eget system. Er det en gjennomsnittelig bra bok får den 4, er det en god bok får den fem, er den helt fantastisk og minneverdig - en bok som gjør at jeg føler meg litt annerledes etter at jeg har lest den, så får den 6. Er den ok, men under gjennomsnittet bra får den tre. Er den dårlig (både skrevet og i forhold til innhold) så kan den regne med å dette ned på en toer. Er den så dårlig at den er til å gråte av, at jeg irriterer meg over at noe så dårlig i det hele tatt er blitt gitt ut - så dumper den på en 1ér.

Karakterer vil alltid gis på personlig grunnlag. Noen kan elske en bok som andre hater og vise versa. Vi må bare stole på at når en bok etterhvert får mange karakterer så vil det kanskje fortelle mer om kvaliteten på boken. Men man bør ikke bare legge karakterer til grunn når man velger en bok, men også om en har interesse for tematikken i boken.

En knallgod thriller. Stine dukker ned i krigshistorien om Nortraship og oppdagen hvordan penger ble gjort under krigen av et av rederiene i Larvik. Spenning fra start til slutt. En soleklar 6 paa terningen.

Gir stort sett terningkast med en gang jeg er ferdig med boken, men må innrømme at jeg etter en stund ser jeg at jeg kanskje var litt overbegeistret. Går derfor ofte tilbake og vurderer på nytt etter ett par dager. Det hender også at jeg går tilbake og endrer det etter at jeg har lest en lignende bok som jeg likte bedre, men fikk samme terningkast.

Etter svaret over så tror jeg at det første terningkastet er vurdert kun på følelser, mens det endelige terningkastet er en god blanding.

Terningkast er noe jeg vurderer litt fra gang til gang, jeg har ikke noen oppskrift på hva som må til for å få hva slags terning. Skal jeg sette opp en tolkning så vil jeg tro det blir noe sånt som dette:

1= Den boka som får dette har jeg nok ofte avbrutt, da ser jeg ingen positive egenskaper

2= Skulle ønske jeg hadde avbrutt den.

3= Grei bok, men ikke helt min smak

4= Bra bok, men den rekker ikke helt opp. Det kan være språket eller historien som ikke fenger.

5= Godt språk, bra historie, engasjerende

6= Samme som terningkast 5, men med det lille ekstra som får deg til å sitte der en stund og tenke etter at du er ferdig med boka. Ikke nødvendigvis svaret på verdens gåte, men gjerne noe som får det til å undre på hva svaret kan være :-)

Jeg baserer terningkastene ene og alene på følelse, og satser på at fornuften er en del av den. Mine favorittbøker inneholder som oftest ikke svaret på livets gåte. (bortsett fra Haikerens guide til galaksen) 1 - bøkene jeg angrer på jeg ikke avbrøt. Utspekulerte bøker som fikk meg til å tro at det var verdt å holde ut. 6 - her havner de: Bøkene ingen arrogante akademikere ønsker å ha i bokhylla si. De er som ABBA og Disney: Alle liker dem, de som sier noe annet lyver. Du trenger aldri fundere på om de fortjener en sekser, de bare gjør det.

Lynley og Havers-serien på TV ble helt feil for meg, hovedsakelig på grunn av hovedrolleinnehaverne, men på det tidspunktet jeg så den, hadde jeg lest så mange av bøkene at det ikke gjorde så mye. Med Morse og Lewis, derimot, synes jeg bok og TV-film gikk godt ihop. Likedan med Håkan Nessers van Veeteren - der var TV-episodene gode gjengivelser av bøkene.

Dalziel og Pascoe kunne jeg aldri tenke meg å lese.

En annen uting er at bøkene blir filmet flere ganger, med ulike skuespillere i hovedrollene. Først og fremst Wallander, men nå nylig så jeg Winter (fra Åke Edwardssons bøker) i en helt annen, mer rufsete utgave enn i en tidligere TV-serie, og det blir jo også feil.

En sak for seg er at det blir produsert TV-serier med episoder som forfatterne aldri har skrevet, for eksempel Beck og Wallander.

Min konklusjon blir som (nesten) alltid når det gjelder bok og film: Må du velge en av delene, så velg boka!