Bokelskere.no

Hei. Jeg savner en ting jeg skal prøve å forklare hva er :-)
Når jeg gir en bok statusen "leser" vil jeg gjerne ha den øverst i boksamlingen min. Og tilsvarende når jeg merker den som "Har lest" vil jeg gjerne at den skal legge seg etter "Leser" bøkene. Dette skjedde på gamle Bokelskere.
Nå ligger en bok i den rekkefølgen jeg la den inn. Siden jeg legger inn "skal lese" bøker i tillegg blir det bare rot i boksamlingen min og jeg strever med å finne de bøkene jeg leste i sist uke (Bruker det til et innlegg på bloggen min).
Kunne det vært mulig å la bøkene "oppføre" seg som de gjorde før og la dem legge seg i en naturlig rekkefølge?
Vennlig hilsen og stort håp! :-)

Godt språk og fin stemning, men lite driv.

Jeg liker skrivemåten hans. Skikkelig spennende fra Øystein Wiik!
Fortsettelse fra Dødelig applaus, der Tom Hartmann ble blandet inn i operamiljøets mange viderverdige krinkelkroker...
Denne gangen roter Tom Hartmann seg inn i et intrikat (og dødelig) opplegg i kunstmiljø ispedd litt New Age og massevis med svarte penger. Og en meget dødelig Komodovaran...

godt plott, men for mange detaljer knyttet til historien

Norsk thriller i toppklasse, jeg liker Tom Kristensen og av de boekene jeg har lest av han kommer baade denne og Profitoeren meget hoeyt opp. Kan dette skje i Norge, ja saa absolutt, det saa vi jo i fjor med 22 July.

Herlig oppfølger av Mannen som ikke var morder! Jeg synes Sebastian er en lite trivelig person, men det er jo selvsagt med på å gjøre boka og handlingen så bra som det er! Spennende, intens, og veldig godt skrevet. Fin flyt i språket.

Gleder meg til å følge Sebastian og de andre videre!

Det kommer tredje del som heter himmelens fange i september 2012 :)

Ut frå boksamlinga di og ønskjet ditt om ein WOW-faktor, trur eg at Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafón passar bra.

Basert på de bøkene du nevner tror jeg kanskje "hoppet" til de virkelig tunge klassikerne blir noe stort. Jeg vil derfor anbefale Boktyven av Markus Zusak eller Havets Katedral av Falcones. Begge fortellingene har nærhet til personene og en styrke i språket. De fenger og gir samtidig dypere kunnskap om historie og mennesker. Jeg mener begge disse bøkene har betydelig WOW-faktor.

Jeg følger deg helt her. Jeg er utdannet økonom, og har studert en del økonomisk historie, og dette er både saklig og underholdene.

Dahl leverer en knallbok. Den neste Lindemans Tivoli er enda bedre.

Venter fortsatt på den bebudede tredjeboka.

Bok nummer fem i serien om etterforskar Ewert Grens og folka hans ved Stockholms-politiet er rå og spennande.

Det handlar om eks-kriminelle som vert verva som infiltratørar og informatørar, om gråsona mellom dei kriminelle, politiet og etterretningstenesta. Det handlar om løgner, lojalitet, manipulasjonar og svik. Kven er offer og kven er gjerningsmann? Kva med moral/umoral? Kven er "the bad guy" og kven er "the good guy"?

Ein får litt assosiasjonar til MacGyver/James Bond/Jack Bauer når ein les, men "Tre sekunder" er ei god og tankevekkjande bok.

Jeg kom ikke engang til slutten. Ikke ofte jeg avslutter bøker før jeg er ferdig, men her klarte jeg ikke lenger å føle noen sympati for hovedpersonen. Sær, sytete og... vel, rar. Og der hvor Robert Langdon fikser brasene fordi han VET det han bør vite, surrer Bjørn Beltø rundt og klarer ting bare på flaks. Beltø er laaaaaangt ifra noen Langdon. Ikke at de bør være helt like, men fyren bør da kunne NOENTING uten å gråte en skvett når han ikke får seg noe. Står over resten av bøkene om denne figuren, takk!

Det er helt riktig som du skriver at man kan dra mange paraleller mellom disse økonomiske krisene.

Når boka kom ut fikk Langeland mye oppmerksomhet for de utenomsportslige aktivitetene som hovedpersonen bedriver, men når man leser boka flere ganger, kommer dette i bakleksa i forhold til de veldig gode beskrivelsene av en bedriftskultur og intern maktkamp. Har selv jobbet tett opp mot flere ledergrupper i store norske bedrifter og en ledende internasjonal bedrift, og kan bekrefte hvor godt forfatteren klarer å formidle dette.

Torgrim Eggen har skrevet en bok som heter "Gjeld" som tar for seg jappetiden. Dette er også en god bok, men ikke like grundig. Kjell Ola Dahl sine "Lindemann &Sachs" og "Lindemann's tivloi" kan også anbefales om du liker å lese corporate / økonomi romaner, men de er ikke like "juciy"

Husker boken godt og jeg elsket den til tross for store doser kynisme og dobbelmoral - samt en del tragiske betraktninger. Men alt i alt en leseverdig bok med mengder av god humor. Oppfattet også boken som troverdig til tross for sin "overdrevenhet". Tror miljøene som beskrives er høyst reelle. Enig i din anbefaling av boken

Dette var et god innlegg. Jeg følger deg helt. Dette er en av mine favoritter også. Jeg har lest den 6 ganger, og oppdager nye sider ved boken hver gang.

Det som viser noe av kvaliteten til boken, innen sin sjanger, er at du leser den som at den er i forkant av finanskrisen. Egentlig så tar den for seg en av de forrige krisene eller boblene om du vil nemlig dot.com bølgen. Dette betyr aldeles ikke at du feiltolker, men viser aktualiteten i boka.

Langeland har vært corporate trainee i Schibsted, noe som skinner godt gjennom, og bidrar til å gi teksten troverdighet. Det miljøet Langeland beskriver i boka, er faktisk verre i virkeligheten.

Dette er en av mine favoritter. Jeg lo høyt mange ganger under lesing. Etter min oppfatning tar Langeland tidsånden i forkant av finanskrisen (er) helt på kornet. Det har blitt satire på høyt nivå, samtidig som han klarer å formidle at det å tillate seg selv alt også kan ødelegge alt. Det er mange lag i denne historien. På overflaten en morsom bok om en heisagutt. Under lurer større og mer ekstensielle problemstillinger. Kan et moderne relativt forhold til moral eksistere i harmoni med et godt liv? Eller er en del av veien til det gode liv knyttet til også å kunne legge bånd på seg, motstå fristelser?

Jeg vil oppfordre mange til å lese denne. Den er både underholdende, handlingsdrevet og tankevekkende.

Spennende, men vil jeg egentlig vite SÅ mye om politifolkas privatliv? Og er det meg, eller minner den halvirriterende Erica litt om gode, gamle Puck Bure ;-D

Er ikke enig i at det ikke var spenning, og plotet var godt og vanskelig å forutse. Men jeg har bare lest en annen bok av forfatteren, Den eneste ene, og den syntes jeg var mye bedre! I denne ble jeg faktisk litt skuffet over at jeg tok feil og at løsningen var som den var.

Dette er en krimbok om en håndballspiller som forsvinner fra Larvik. Veldig spennende, intrikat plot, den fikk meg til å lese mer av samme forfatter.

Nettopp det at det er mange personer å forholde seg til, kan gjøre at noen lesere faller fra underveis. Derfor gir det mening å lese flere av bøkene. Hver bok konsentrerer seg spesielt om en eller to personer fra A-gruppen som vi får anledning til å bli bedre kjent med. Dette gjør at lesergleden øker med hver bok man leser. Det står flere steder at bøkene er uavhengige av hverandre. Likevel vil jeg anbefale å lese bøkene i rekkefølge, siden det er henvisninger til tidligere bøker som faktisk til dels kan ødelegge spenningen, og siden A-gruppen endrer seg gjennom serien.