Omtale fra forlaget
Møt igjen de kjente og kjære karakterene fra Vindens skygge og Engelens spill.
Barcelona, julen 1957. Det er ett år siden Daniel og Bea giftet seg, de har fått sønnen Julian og bor sammen med faren til Daniel i bokhandelen Sempere & sønner. Fermín jobber fremdeles der, og nå er han travelt opptatt med å forberede sitt nært forestående bryllup med Bernarda. Men noe ser ut til å plage ham.
En morgen er Daniel alene i bokhandelen da en merkelig, haltende mann kommer inn. Han får øye på en av de dyreste bøkene i butikken, en vakkert illustrert utgave av Greven av Monte Cristo. Den fremmede kjøper den dyrebare boken. Så, til Daniels store sjokk, skriver han i den: "Til Fermín Romeo de Torres, som kom tilbake fra de døde og holder nøkkelen til fremtiden."
Daniel kan ikke motstå fristelsen til å følge etter den mystiske skikkelsen, noe som leder ham til en gammel fortelling om fangenskap, forræderi og en farlig rival ... En fortelling som ender med et besøk på De glemte bøkers kirkegård.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788205426887
EAN 9788205426887
Genre Spenning
Omtalt tid 1900-tallet
Omtalt sted Barcelona
Språk Bokmål
Sider 378
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg har lenge gledet med til neste delen av "vindens skygge- sagaen" for å se hvordan historien om Daniel, bokhandelen Sempere og de glemte bøkers kirkegårs fortsetter. For meg fremmet "Himmelens fange" samme følelsen jeg hadde da jeg leste Harry Potter og Halvblodprinsen for aller første gang: nemlig at verket i seg selv ikke er et mesterverk men heller er et fragment i et puslespill som er et hjelpemiddel slik at neste bok blir et fyrverkeri av et finale. Zafon lykkes i "Himmelens fange" til å knytte David Martins historie fra "Engelenes spill" til karakterene vi kjenner fra "Vindens Skygge". Dette gjør at jeg kunne begynne å se "Engelenes spill" og "Vindens Skygge" i en viss sammenheng og fremmer en viss spenning i hvorvidt Zafon kommer til å klare å forme en sammenhengende historie utifra de fragmentene leseren ble kjent med hittil og kommer å bli kjent med i framtiden.
Jeg vet ikke om andre bøker jeg har lest i mellomtiden har forstyrret mine minner om språket i "Vindens Skygge" men for meg virket Zafons språk i "Himmelens fange" mindre poetisk og fengende enn i "Vindens Skygge". Jeg er veldig spent hva andre bokelskere mener om boken :)
Jeg er iallfall VELDIG spent til neste og avsluttende del Zafon kommer til å utgi etter hvert.
Jeg ble ikke skuffet over denne boka! Lot meg rive med av handlingen, slik jeg også ble av de to forrige, Vindens skygge og Engelens spill. Kan nesten driste meg til å si at disse bøkene er mine absolutte favoritter. Jeg digger språket i bøkene og måten de er skrevet på. Godt driv hele veien, ikke ett kjedelig parti i noen av dem. Det er nå min mening.
Ja, hva skal man egentlig si ? En vidunderlig fortsettelse av Vindens skygge, en bok man blir glad av å lese, som man føler man blir beriket av å lese, som man blir trist over at boka tar slutt.
Men heldigvis indikerer forfatteren at det kommer minst en fjerde bok om Daniel, Fermin og de andre. Gleder meg.
Spennende fra perm til perm, denne levde absolutt opp til forventningene jeg hadde etter å ha lest "Vindens skygge". Syns "Engelens spill" ble noe uoversiktlig og rotete til tider, men "Himmelens fange" er oversiktlig, og det er lett å følge alle hendelsene som utspiller seg. Handlingen er godt gjennomtenkt, og det skjer noe hele tiden, noe som gjør det vanskelig å legge boken fra seg. I tillegg er språket svært godt gjennom hele boken! En utrolig god roman etter min mening.
Synes boka var bra,liker godt måten han skriver på.Synes aldr det blir kjedelig.og så er det noe med selve fortellingen som tiltaler meg, liker blandingen av historie og det mysteriøse. En god femmer fra meg.
Mannfolk er som geranier. Når du tror det bare er å kaste dem, livner de til igjen
Gal er den som regner seg selv for forstandig og innbiller seg at de dåraktige ikke er av samme slag som en selv
Da jeg ikke svarte med det samme,snudde han seg og så på meg med et blikk av det slaget som gjør den som mottar det, mye eldre.
Det finnes tider og steder der det å være ingen er mer aktverdig enn å være noen.
løftet av dagens første kopp kaffe,
ren optimisme i flytende form
Jeg har funnet ut at jeg liker litt sånn "creepy" bøker, i den gotiske sjangeren.
Har ikke tenkt så mye på det før, men etter å ha lest "Stormfulle høgder" kom jeg til å tenke på om der er bøker i samme sjanger som jeg kunne lese. Jeg kom da på at jeg jeg var svært begeistret for Frobenius sin "Latours katalog" og de fire bøkene av Carlos Ruiz Zafon som begynner med "Vindens skygge". Dette er mine favoritter. Og nå kan jeg plusse på Stormfulle høgder. Jeg vil nå prøve å samle flere bøker på en liste, så jeg kan kose meg med sjangeren :)
Har du noen forslag?
Serien som Carlos Ruiz Zafon har kalt De glemte bøkers kirkegård er fantastisk mysterielitteratur. Fengslende og mangfoldige spenningsromaner fra et spøkelsesaktig Barcelona.