Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad setter fingeren på problemet med denne boken: «et freidig forsøk på omskrive store deler av Wikipedia til roman, og ofrer mye litterær kraft i forsøket.»

Synd. Hadde store forhåpninger og la godviljen til, men dette holder ikke mål. Tematikken hadde fortjent behandling på et helt annet litterært nivå enn hva Jon Michelet presterer. Les heller denne: http://bokelskere.no/AbuN/boksamling/1471251/

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Viser 9 svar.

Gi mannen en fjærpenn!

All ære til Jon Michelet for at han forteller krigsseilernes historie. Det er på tide. Men – jeg er tilbøyelig til å være enig med Sven Egil Omdals: «et forsøk på å omskrive Wikipedia til en roman». Hver eneste liten detalj i boken skal utbroderes, forklares med leksikalske opplysninger, ut på viddene. Jeg nøyer meg med ett eksempel: M/S Tomar møter et skip som heter Trondheim. Hvorfor ikke Trondhjem, spør en av gutta, og dermed er forfatteren i gang med en omstendelig forklaring om navnestriden i Trondheim. Sukk. Og sånn holder han det gående.

Enn om alt det utenforliggende hadde vært kuttet ut, og boken strammet betydelig inn. Det er virkelig synd at ikke forfatteren og forlaget har jobbet mer med stoffet. Michelet er på sitt beste en god forteller, og krigsseilerne hadde «fortjent» bedre enn dette.

Jeg nærmer meg halvveis i de nesten 800 sidene. Når jeg leser videre er det av interesse for teamet. Måtte bare ha denne utblåsningen i kveld!

Godt sagt! (7) Varsle Svar

"Jon Michelet får velfortjent ros for å popularisere nasjonens svik
mot krigsseilerne (i) den ekstremt populære romanserien om
krigsseilerne (som) vi har god bruk for."

Dette er de eneste sitatetene av Sven Egil Omdal som jeg finner på nett om denne bokserien.

Sitatet om Wikipedia som flere benytter, er altså ikke det eneste han har sagt. Omdal, som etter min mening er landets beste aviskommentator for tida, bør derfor ikke brukes til å frata folk lysten til å lese denne serien. Snarere tvert imot. Den burde være obligatorisk lesing.

Er den da så litterært dårlig som du og flere andre gir utrykk for? Der finnes det sannsynligvis ingen objektiv fasit på, men jeg synes den er god.

En grunnleggende faktor skiller denne bokserien fra de fleste bøker som kommer ut i våre dager; dette er arbeiderlitteratur. Jeg mener Jon M har skrevet for arbeiderklassen, og han har klart det bra. Historia sett fra sjøfolks synspunkt. Og det er faktisk bortimot enestående i dag!

Det går ann å argumentere for at dialoger blant norske sjøfolk på førtitallet og blant geistlige i Dostovjetskisk Russland er helt forskjellige og bør fremstilles forskjellig i litteraturen. En av de få bøkene jeg har gitt opp var Brødrene Karamasov, midt i bind to der hver replikk er på ca tredve sider. Mens jeg fant stor gjenkjennelse og glede i sjøfolkpreiket til Jon M.

Så spesielt til det du sier Lillevi. Jeg reagerte helt motsatt på Trondhjemsfjord/ Trondheimsfjord.
Noen sjøfolk ikke bare veit hvorfor en båt heter den ene og ikke det andre - de utbroderer gjerne sin kunnskap, ofte med lange monologer. I dette tilfelle er forklaringa på 13 ord. Ikke veldig omstendelig da. Men jeg synes likevel det er et glimrende eksempel på arbeiderkultur. Det finnes folk som har utrolige kunnskaper om saker mange ikke ville drømt at de kunne noe om.

Dette kan også vurderes fra en pedagogisk vinkel. Læring og kunnskapsformidling har vært annerledes i arbeiderklassen enn i intellektuelle miljø. Mens intellektuelle leser seg opp, går skole eller på forelesning, har mesterlæring vært hovedmetoden i arbeiderklassen. Man lærte av de mer kompetente. Det virker derfor logisk og troverdig at sjøfolka lærte hverandre opp på dekk.

I flertallskulturen er stereotypien og klisjeen på arbeidsfolk litt enkle, enfoldige, personer som sakner dyp intellektuell kunnskap. Det er naturlig at det speiles i litteraturen. Få unntak fins, men Ingvar Anbjørnsen er ett. Hvite Niggere har en fabrikkarbeider som kan Ibsen på fingrene. Nydelig. Det finnes få sånne i litteraturen, men de finnes der ute, og for meg blei kulturen blant sjøfolk mye mer troverdig når de hadde en masse kunnskap og ikke minst formidla denne kunnskapen på den måten Jon M lar dem gjøre.

Tilslutt. Du vil kutte ut det utenforliggende. (Det er nok ikke lett for Oktober som har hatt kjempesuksess med en forfatter som bruker tredve sider på å ta seg en røyk og kaller det sin kamp.) Problemet er nok heller hva som er utenforliggende?
Er det kulturfomidlinga? Jeg tror i utgangspunktet at boka om krigsseilerne er blitt bedre med å gå så tett innpå hva de hadde på brødskiva og hvordan de holdt foredrag for hverandre, enn om det skulle vært no mer i retning av ei fagbok hvem, hva og hvor. Boka formidler kulturen til sjøfolka. Og den er det jo ikke alle som liker.

Jeg slutter der jeg begynte: Jon M har skrevet for arbeiderklassen, og han har klart det bra. Historia sett fra sjøfolks synspunkt. Det er jeg glad for, for det er bortimot enestående i dag!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hei,
Jeg har ikke gitt uttrykk for at Jon Michelets Skogsmatrosen er "så litterært dårlig". Tvert imot skriver jeg at Jon M på sitt beste er en god forteller, og jeg har gitt boken terningkast 5. Det jeg kritiserer, er forfatterens ordgyteri. Det står jeg ved. Etter min smak hadde boken blitt mye bedre om han kjente begrensningens kunst. Artikkelen til Sven Erik Omdal finner ikke jeg heller igjen i farten. Har lest den selv, ikke brukt annenhånds kilde.

Du reiser en interessant problemstilling - skriver Jon Michelet arbeiderlittatur? Jeg oppfatter at du med det mener litteratur for arbeiderklassen. Jeg vet ikke om dette er forfatterens hensikt, og heller ikke i hvilken grad han i så fall lykkes med det. Men jeg har mine tvil. Ingen av de (riktignok få) sjøfolkene jeg kjenner, har lest eller ønsker å lese disse bøkene. Vet vi egentlig om de treffer sjøfolk og arbeidere spesielt?

Jon M er ingen "skrivende arbeider", men en intellektuell. Ikke noe galt i det. Asbjørn Elden og Hans Børli er eksempler på norske skrivende arbeidere.

Det finnes forøvrig en tråd her på bokelskere om arbeiderlitteratur. Den reiser også spørsmål om hva arbeiderlitteratur måtte være. Jeg har for tiden bare tilgang til nettbrett, så jeg får ikke laget en lenke. Søk den opp, om du er interessert.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Er så enig, Lillevi!
Sjømenn som seilte under krigen fortener så absolutt å få si historie, men denne trefte dessverre ikkje meg i det heile. Trass i at eg har nær familie og ein ven som har vore på havet - eg prøvde å relatere innhaldet til dei så eg skulle orke å lese -, så irriterte eg meg slik over skrivemåten at eg heldt på å avbryte fleire gonger.
Innhaldet kunne med fordel ha vore avkorta drastisk, det gav meg " lite og inkje" (som vi seier her hos oss) å m.a. lese om kva Halvor hadde på dei tre brødskivene sine.....
Nokre ok sekvensar gjorde at eg likevel fullførte, kanskje spesielt slutten, men synest nesten at eg har gjort meg fortent til ei premiering (frå meg sjølv!).

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sukk, ja. Vi har så absolutt fortjent en premie, vi som har gjennomført...

Jeg har bind 2, Skytteren, liggende, enda vel seks hundre sider. Hadde jeg enda gått løs på den med en gang jeg var ferdig med bind 1. Nå kjennes det tungt å ta fatt, mange andre bøker kommer foran i køen. Men synd er det, for dette kunne ha blitt så mye bedre om bare Michelet hadde begrenset seg.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Synes det svartmales litt vel grådig her nå. Jeg synes boken var aldeles fortreffelig. Riktig nok er det ingen klassiker, og jeg hadde et lite ønske om at den skulle heve seg opp til nivået til "Vi, de druknede". Det gjør den aldri, men lesverdig, det er den.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Har rundet den kritiske grensen på 50 sider, og vil gi den en sjanse en stund til. Enkelte lovende tendenser, men også en del av hva man kan kalle overflødige digresjoner som forstyrrer flyten i fortellingen (men sikkert ikke verre enn i en del annen samtidslitteratur)
Forøvrig takk for tipset AbuN :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kjære Jon Michelet!Du er en morsom, fin fyr, men dialoger kan du overhodet ikke skrive, i hvert fall ikke i denne boka. Det er de mest oppstylta og kunstige samtalene jeg noensinne har lest.Nå er jeg halvveis og kommer til å lese resten, men det er kun av historieinteresse, ikke av litterær.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Dette var akkurat det samme som min søster sa.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Dolly DuckKetilDemeterEvaJulie StensethTove Obrestad WøienedgeofawordKirsten LundAnn ChristinmarithcBerit RHilde H HelsethTone HTor Arne DahlHarald KRune U. FurbergalpakkaHanne Kvernmo RyeTatiana WesserlingTine SundalPer LundTonjeTore HalsaTorill RevheimGunillaLena Risvik PaulsenJan-Olav SelforsTone SundlandEli HagelundGrete AastorpAnniken RøilIreneleserInger-LiseReadninggirl30Monica CarlsenJarmo LarsenStine SevilhaugTor-Arne JensenAnne-Stine Ruud HusevågPiippokatta