Bokelskere.no

Var 17 og lett påvirkelig da jeg leste den første gang, men den står seg fortsatt.

Godt å høre. En desidert favorittbok som jeg har gledet med lenge til å lese om igjen.

Eg for min del vart litt skuffa over Forføreren, på bakgrunn av alle lovorda som eg hadde lese, men eg vil likevel lese heile trilogien parallelt med at eg ser den elendige dramatiseringa i fjernsynet. Eg synest forresten det er rart at ein forfattar som Kjærstad ikkje får til å følgje dei enkle reglane i språket: Han skriv «NRK’s» i staden for «NRKs» og «DNA’et» for «DNA-et». Dett er neppe tilsikta, slik latinfeila er i Lars S. Christensens Bernhard Hvals forsnakkelser. Irriternade!

VI liker jo heldigvis ikke det samme alle sammen. Hvis språkreglene er viktige for at en bok skal fungere for deg, tror jeg at du vil oppleve mye frustrasjon gjennom lesingen.

Av ren nysgjerrighet, hvordan vet du hva som er tilsiktede feil? Har du spurt forfatterne?

Frustrert blir eg ofte, ja. Så klart dei formelle sidene ved ei bok er viktig!

I boka om Bernhard Hval føyer feila i latin seg inn i talemønsteret til hovudpersonen, så der er det berre artig. Når ein kan latin, ser ein jo feila, og her veit Christensen heilt tydeleg kva han gjer. Dette såg eg av meg sjølv, og etterpå har formannen i Norsk klassisk forbund spurt forlaget - for å vere sikker.

Det var et befriende ærlig svar. Jeg deler ikke dine formkrav, men har full respekt for ditt syn.

Hva er Norsk klassisk forbund?

Greitt! Eg skriv "Norsk klassisk forbund", for vi bruker jo ikkje majusklar i firmanamn andre stader enn i det fyrste ordet, men organisasjonen heiter Norsk Klassisk Forbund. Du finn oss her.

Da har jeg lært noe i dag også. Takk for informasjon.

Jeg elsker bøker med omveier; mange små fortellinger og historier som tilsammen lager ett stort bilde. Det har Forføreren. Det er faktisk her jeg har 'navnet' mitt fra.

Jeg synes boka er et mesterverk. For meg er Forføreren det orientalske teppet på forsiden av boka som det tar et helt liv å veve ferdig, men som likevel Kjærstad klarer å samle mellom to permer.

Helt enig. Dette er et mesterverk! Det er også en interessant betraktning av norsk idehistorie etter krigen.

Kan man endre et liv ved å fortelle om det?

Om man ikke kan endre det, så kan man kanskje skape en annen forståelse av det.

Definitivt. Men hvis vi ser Lysbakkensaken i dette perspektivet, så kan man jo lure på om man ikke kan endre livet også?

Det er også ineterssant å følge opp Kjærstads tanke om man vil ende opp et annet sted, hvis man endrer på rekkefølgen i fortellingen. Er faktorenes rekkefølge likegyldig?

Det satte igang hjernecellene tidlig på morgenen :-) Jeg har nok ikke noe svar på det, men det er en interesant tanke. Min erfaring er at man ikke kan endre noe som har skjedd, men det skal ikke mye til før vi ser ting i ett nytt lys.

Jeg synes også at dette er fasinerende å tenke på. Om det ikke kan endre på fortiden, kan det hvertfall påvirke fremtiden og fremtidige valg, og som du sier det er veldig viktig for hvordan vi ser på en sak, person eller hendelse.

Et eksempel på dette er hvordan noen politkere er flinke til å sette de forskjellige alternativer opp mot hverandre i en viss rekkefølge, slik at man ender opp med det alternativet de helst vil ha. F.eks valg av ny hovedflyplass.

Om man ikke endre på resultatet, så kan man hvertfall endre på hvordan resultatet tolkes, og i noen tilfeller kan det kanskje bety at resultat også endres.

For å sitere George Costanza: "It's not a lie if you believe it"

Alt er mulig når man tenker stort, holgei. :)

Helt riktig