Vart utruleg skuffa over denne boka. Sleit meg gjennom 70-80 sider, men fann ut at det var like greitt å avbryta. Dette var berre vas, etter mi meining.
Se meg Medusa og Døden ved vann av same forfattar var svært bra og anbefalast på det varmaste.
Viser 4 svar.
Jeg leste boka først en gang og satt igjen som et spørsmålstegn. Språket og fortellerstilen var såpass fornøyelig at jeg like godt leste den en gang til for å sjekke; jeg var sikker på at sentrale momenter måtte ha gått meg hus forbi den første gangen. Ble jeg klokere? Ikke tale om. Fascinert, absolutt, men jeg leser den neppe en tredje gang.
Synes du virkelig det? Jeg ble egentlig ganske fascinert av "Syk Rose". Og det til tross for at jeg egentlig ikke forsto så mye. Et spørsmål her er: hva foregår i hovedpersonens virkelighet og hva foregår bare i hodet på ham? Jeg er enig med deg i at "Se meg, Medusa" og særlig "Døden ved vann" er langt mer leseverdige. Det er med Torkil Damhaug som med mange andre forfattere: I begynnelsen skriver de veldig eksperimentelt for senere å gå over til et mer realistisk handlingsforløp i bøkene sine.
Det var nettopp denne samanblandinga av hovudpersonen sin røyndom og fantasi som forvirra meg såpass at eg ga opp. Boka er sett på vent, kanskje eg fullfører ved eit seinare høve.
Eg opplevde ikkje boka som enklare etter kvart. Det verka som om hovudpersonen blei meir og meir forvirra og galen inne i hovudet sitt. Om lag midtvegs i boka fortel han om eit opphald på ein bensinstasjon der han kjøper spylervæske. Den episoden var ganske morosam.
Sist sett
