Bokelskere.no

Jeg likte boken svært godt! Den er lettlest, og man engasjerer seg lett i karakterenes historier og liv. Boken er varm og gog, og Cecilia Sanmartin er en av mine absolutte favorittfordfattere.

Jeg har vært studert et år på Cuba, og kjenner meg godt igjen i de negative beskrivelsene av landet og regimet. For dem som lever med dette hver dag, er det et helvete på jord.

Det er lenge siden jeg leste denne, men fy rakker'n for en bok! Den får "Hvite niggere" til å fremstå som en skikkelig 'feel-good' gladbok om det lykkelige livet på den skrå siden...
En av de absolutt mørkeste sakene jeg har lest. Noensinne. Og det hjelper jo ikke at hovedpersonen er så til de grader lite sympatisk at en bøtte meitemark til sammenlikning virker forlokkende som kjeledyr.

Jeg har nettopp lest den svenske utgaven av boka. Ok underholdning, men ikke mer.

For meg ble det en leseropplevelse helt på det jevne. En del av boka var litt tung og kjedelig å komme igjennom. Jeg synes boken er en smule oppskrytt. Det er min mening.

Er nok ikke sikkert jeg vil lese flere bøker av Lars Kepler. Får se.

@Lillian: jeg veit at Egeland skreiv Sirkelens ende lenge før Dan Brown skreiv Da vinci-koden, men det gjør ikke Lucifers evangelium til ei bedre bok :-) Det er sikkert mange som er enige med deg i at boka var spennende (bl.a. Riverton-komiteen, vil jeg tro), jeg er bare glad for at jeg fant noen her på bokelskere som mener det samme som meg

Kommet godt i gang med denne nå...begynner å bli nokså mye Dan Brown synes jeg,gamle religiøse manuskripter man må utføre ritual-drap i forbindelse med,mystiske tegn, og noen som kan tolke gåter og oppspore de rette personene; det har vært en aldri så liten flodbølge av slike romaner de senere år..(som sagt i en annen tråd, not quite "my cup of tea")

En variant av Dan Browns Engler og Demoner?

Tillegg:Jeg leser visst ferdig boken på trass...jeg leser alltid ferdig bøker jeg har begynt på, gir de liksom en sjanse. Som sagt, denne er for lik genren til Dan Brown, (som jeg ikke er særlig tilhenger av). Likte heller ikke bokens struktur, oppbygning...det ble rotete synes jeg.

Jeg synes det er fascinerende lesning, men 1 er mer interessant enn 2. Jeg liker tematikken bedre i den første boka. men har ikke tenkt å legge toeren fra meg. For øvrig - alternativet til Knausgårds 2500 sider er 2500 andre sider:) Jeg liker ikke å legge fra meg bøker, men har aldri engang vurdert å ikke fortsette. Det blir litt det samme som 10000 mile high club - 2500 siders klubben. Det går prestisje i dette. Og dermed forsvant det litterære fokuset.

Jeg er enig med Lise og Cynthia. Halvbroren er en kjempebok! Den var vanskelig å legge fra seg. Nydelige, gripende og virkelighetsnære beskrivelser av livet! Her kan du leve med menneskene i boka i hele følelsesregisteret. Hvis du ikke blir grepet av denne boka, må du være laget av stein. Den kunne godt være dobbelt så tjukk, og jeg ville ha elsket å bruke dobbelt så lang tid på å lese den.

Ja, denne (lyd-)boka var i sannhet triste greier. Jeg synes det blir sjangerbrudd når man trekker inn science fiction-elementer helt på slutten, uten å ha annonsert det tidligere i boka. Det blir på en måte å lure leseren. Det virker som om forfatteren har valgt billige sensasjoner i stedet for å skrive et ordentlig krim-mysterium.

Da jeg fant denne boka i bokhandelen nylig, bare måtte jeg ha den! Helt siden jeg for noen år siden var i Madrid og så Picassos berømte maleri Guernica, har historien om den baskiske byen og for så vidt også maleriet fascinert meg.

I boka får vi innblikk i livet i Guernica både før, under og etter den tragiske hendelsen i 1937 hvor hele byen ble bombet sønder og sammen. Sentralt i fortellingen står Justo og brødrene hans, samt kvinnen Justo senere bestemte seg for å tilbringe sitt liv med, Mariangeles. De to får datteren Miren, som senere gifter seg med Miguel.

Livet i Guernica er fylt av harmoni og en slags lykke, selv om det i årene før og under den spanske borgerkrigen var knapphet på det meste. Folk hjalp hverandre når det trengtes, og det var et solid samhold mellom folk selv om de ikke var i slekt med hverandre. Etter hvert tilspisset situasjonen seg imidlertid mellom baskerne og det spanske folk, og plutselig kunne folk bli angitt og forsvinne sporløst. Livet var likevel på et vis til til å holde ut. Helt til den meningsløse dagen den 26. april 1937 ... Franco ga da klarsignal om at tyskerne kunne øve seg på å bombe en baskisk by, og tilfeldighetene ville ha det til at dette ble Guernica ... Fra da av ble livet ikke det samme.

I blodbadet som fulgte, var det knapt noen som ikke ble berørt i form av voldsomme tap. Mange av ofrene var dessuten kvinner og barn fordi bombingen fant sted på markedsdagen. Opp fra folkedypet steg etter hvert et hat så sterkt at det vel knapt kan sies å være over selv den dag i dag.

I bakgrunnen følger vi også PIcasso og hans raseri over det som skjedde i Guernica. Dette inspirerte ham til å male lidelsene. Maleriet som han kalte Guernica, befant seg i mange år i utlandet, og Picasso lovet å gi det som en gave til Spania den dagen landet hadde innført demokrati. Etter Francos fall ble det også ført tilbake til Spania, og kan nå ses på museet Reina Sofia i Madrid.

Denne boka ga meg mye. Ikke bare ga den grusomhetene i Guernica et slags ansikt, selv om menneskene i historien for en stor del er oppdiktet, men boka er også nydelig skrevet. Det var rett og slett trist å vende om den siste siden. Forfatteren av boka har brukt mange år på å skrive den, og boka er en hyllest til det baskiske folk som forfatteren har et spesielt forhold til. Denne boka kan virkelig anbefales!

Når forfatteren må ty til ufoer og menn fra verdensrommet for å få gåta til å gå opp, da syns jeg det går for vidt. Denne har fått ufortjent bra kritikker.

Dette er noe av det beste som skrives av skandinavisk krim for tiden!! Det er skremmende, uhyggelig og vanvittig spennende. Jeg har pløyd meg gjennom på rekordtid... (og nå er jeg litt lei meg for at jeg leste så fort). Man bør nok lese bøkene om Carl Mørck i rekkefølge. Han er en kompleks fyr, men man får en merkelig godhet for ham og kollegene hans. De kjemper mye i motbakke, men gir aldri opp. Meget, meget bra!!!

Carl F. Vang drømmer om et rolig og vanlig liv sammen med familien sin. Men først har han et siste opplegg han må gjennomføre. I boka skildres et miljø der kriminalitet, dop og rå vold florerer. Sånn sett er dette en veldig klassisk Ambjørnsen-bok, men kanskje råere enn ellers.

Da en venninne av Carl dør av en overdose, strammes grepet i miljøet. Carl for sin del holder seg til de midlere narkotiske stoffene - både hva gjelder eget forbruk og handel - samtidig som vi blir vitne til at også dette bidrar til angst og noja. Vennskap blir satt på prøve, og spørsmålet er om det er mulig for Carl å komme gjennom det siste opplegget uten varig men. Blant annet er politiet i hælene på ham og kompisene, særlig fordi det hele ikke lenger "bare" dreier seg om hasj, men også heroin.

Denne boka er usedvanlig godt skrevet! Miljøskildringene virker så autentiske og realistiske at handlingen tok tak i meg. Det er ikke uten grunn at denne boka har blitt en klassiker.

Endelig kom oppfølgeren til "Vindens skygge", og jeg gledet meg stort til å kaste meg over boka. Vi befinner oss i tiden før handlingen i "Vindens skygge", fremdeles i Barcelona, på 1920-tallet. David Martin er 17 år og løpegutt i en avis. Hans store drøm er å skrive en udødelig roman, og da han får muligheten til å skrive en føljetong i avisen og at på til lykkes, er det noe som forløses i ham.

Senere får David i oppdrag å skrive en bestselgerroman, og han inngår i den forbindelse en pakt med den desillusjonerte forfatteren Andreas Coreli. Dette angrer han senere dypt på, for forbindelsen koster ham dyrt og ingenting går etter planen.

Ting begynner virkelig å ta av den dagen Isabella dukker opp i Davids falleferdige tårnbygning, og ønsker å bli hans sekretær. Noen er ute etter David, og spørsmålet er om han skjønner det før det er for sent.

Boka startet storveis, men etter hvert syntes jeg den flatet ut. Mye av det som gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg i "Vindens skygge", manglet rett og slett. Etter hvert ble jeg også sittende å irritere meg over språklige lettvintheter og banaliteter. Alt i alt en over middels grei bok og kanskje vel så det, men den lever etter min mening dessverre ikke opp til "Vindens skygge". Ivar Nørve gjorde for øvrig en strålende jobb som oppleser!

Husker veldig godt starten på denne boken hehe ikke mange bøker med en sånn åpning!
En morsom og tragisk bok.
Så forresten filmen og den var en skuffelse synes jeg.

Dette er foreløpig den siste boka Faldbakken har skrevet om Hamar-etterforskeren Valmann, og dette er også den desidert beste!

Denne gangen har Faldbakken valgt en veldig spennende fortellerteknikk. Fem personer opptrer vekselsvis som jeg-personer. En og samme scene ses fra ulike perspektiver, og dette gjør boka ulidelig spennende. Vi møter personer som i tillegg til å være kriminelle, ikke er rent lite forskrudde. Alle er på jakt etter en spesiell Mac, som inneholder kryptert data laget av en hacker.

Egentlig er dette Oslo-politiets sak, men Valmann dumper borti saken pga. et mord som blir begått under visningen av en leilighet i Trudvangveien. Der befinner også samboeren Anita seg sammen med søsteren som er på jakt etter en leilighet. I Oslo-politiet ledes etterforskningen av Olav Tjenn. Han er en eks av Anita, og det er nok ikke bare dårlig politiarbeid som trigger noe i Valmann. Men det skal også vise seg at Oslo-politiet ikke er i stand til å løse saken på egen hånd ...

Toppledelsen i Statoil vurderer prøveboringer utenfor Lofoten i det som er planlagt å skulle bli Lokefeltet. For å få klarsignal for å sette i gang, er det mange brikker som må falle på plass. Regjeringen må snakkes rundt, miljøvernerne må holdes på armelengs avstand, de tillitsvalgte og HMS må tilfredsstilles, og sist men ikke minst: media må tekkes! Her står nemlig mye på spill; prestisje, fett betalte jobber, makt og mye penger. Det er mao. duket for maktspill i landets mest pengesterke konsern!

I makt- og intrigespillet som følger, har ikke alle like rent mel i posen. Stråmenn trekker i tråder, og en mann med dekknavnet Jarlen driver utpresning overfor dem han har noe på for å sikre at alle danser etter hans pipe. Ingen vet hvem han er. Feller legges ut slik at utvalgte syndebukker får hele skylden dersom noe skulle gå galt ...

Denne boka var både spennende og fascinerende! På enkelte punkter minner den en del om "Wonderboy" av Henrik H. Langeland, bare at det i herværende bok er offshore-miljøet som skildres. Og midt i spenningen var det fornøyelig å lese om livsstilen til menneskene på maktens tinder - et miljø der dyre vaner er en selvfølge og hvor selv Birkebeinerrennet kan få uante karrieremessige konsekvenser, på godt og vondt ...

Jeg likte boka jeg. Synest det var en spennende fortelling fra middelalderen. Dessuten er den godt skrevet med mange interessante personlighetsbeskrivelser.

Å denne hadde jeg nesten glemt! Synes å huske at jeg likte boka da jeg var barn (5.,6. klasse kanskje??), eller tar jeg så feil??

Må erkjenne at dette virkelig er en pageturner.Imponerende historisk research kombinert med godt litterært håndtverk,- føyer seg inn i den lille rekken av historisk lærerike romaner.

Jokeren er Lars Saabye Christensens skjulte perle. En veldig god og spennende roman om en mann som ifølge dødsannonsen i Aftenposten skal være død og velger å finne ut hvorfor noen har meldt i fra hans død. Noe som igjen fører til at han kommer over ting som han kanskje helst ikke ville vite. Romanen er på mange måter en utradisjonell Saabye Christensens og krimroman, samtidig som den er det på engang. Etter min mening er romanen blant det beste han har skrevet.