Omtale fra forlaget
Forlag Bazar
Utgivelsesår 2013
Format Heftet
ISBN13 9788280875549
EAN 9788280875549
Omtalt sted Paris
Språk Bokmål
Sider 213
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Vet ikke om jeg vil anbefale denne boka til andre.... Det er et spennende tema og boka engasjerer, men den er langdrygd.... Det tar liksom for lang tid før det skjer noe, hun repeterer seg selv litt for mye. Men Jeg legger ikke boka fra meg, jeg lurer på hvordan det går og jeg kommer til å huske boka. Og boken er bare på drøye to hundre sider, med en engasjerende ending :-) tårene trillet.....
For mye repetisjoner, dveling ved de samme tankene og de samme temaene, for mange forsøk før handlingene faktisk settes ut i livet. Mye fyll, problemet er at følelsene og temaet ikke blir mer ekte fordi om man gjentar noe mange ganger.
forfatteren klarer ikke å gi noen karaktertrekk til personene,derfor klarer en ikke å engasjere seg i innholdet,følte derfor at boka var kjedelig med mange gjentakelser
Jeg likte historien i denne boken veldig godt, og synes det var en spennende "løsning". Jeg hørte den som lydbok og synes oppleseren gjorde en veldig god jobb!
Derimot syns jeg kanskje at denne historien kunne vært endel mer, at den ikke går dypt nok til å få tak i de virkelig sterke følelsene. Det syns jeg er dumt, for denne historien har virkelig grunnlaget for å bli en kjempe sterk, nydelig og sår bok.
Likte boken forsåvidt , men syns den kunne vært så mye mer. Jeg likte veldig godt "Huset du elsket" og "Saras nøkkel", så forventningene var store til Mokka. Var litt for overfladisk, og jeg følte at jeg ikke fikk helt kontakt med karakterene i boken.
Da han var i magen min, hadde jeg vært redd for å miste ham. Nå var han ikke lenger i magen min, Men jeg var forsatt like redd. Kanskje er alle mødre slik. Kanskje er det dette som er å være mor, denne redselen som aldri forsvinner, som aldri gir slipp.
Det vanskeligste var å holde ut. Holde ut. Føre et slags dagligliv i trass det forferdlige vi sto midt oppi. Og det å våkne om morgenen. Det øyeblikket man åpner øynene, ikke husker noe, kjenner seg lett til sinns, i alle fall tror man det. Og så kommer alt tilbake igjen. Tyngden som drar en ned, kveler en. Man kommer på at man har en sønn som ligger i koma, på sykehuset.Og at man må stå opp, må forsette. Leve livet sitt, trass i alt.
Hvordan greide folk å legge ting bak seg? Folk som ble utsatt for en ulykke? Folk som opplevde det verst tenkelige?Hvordan greide de det? Kanskje de aldri la det bak seg. Kanskje disse tingene, de aller tyngste tingene, de mest forferdelige, var noe man aldri la bak seg. Man måtte lære å leve med dem. Men hvordan?
Hvorfor er det ingen som advarer deg, om morgenen, om at noe fælt skal skje?Hvorfor aner du ingenting mens du står i dusjen,koker vann til Earl Greyen, åpner post, leser mail?Hvorfor får du ingen tegn, hvorfor har du det ikke på følelsen, at himmelen skal falle ned i hodet på deg, at telefonen skal ringe, at du skal få en forferdlig beskjed? Hvorfor er det slik at når du har født et barn, etter alt slitet, all smerten, når barn blir lagt på magen din, ennå varmt, ennå vått, så tenker du bare på lykken, på gleden, og ikke på katastrofene som skal komme, disse dramatiske øyeblikkene som gjennomborer et liv?Hvorfor er man så dårlig forberedt? Men hvordan skulle det ellers være? skulle man hver morgen, mens man står og pusser tennene, si til seg selv: Er det i dag det skal skje, eller kanskje i morgen? Skal man herde seg selv, forberede seg på at man hvert øyeblikk kan miste et barn, en forelder, en ektemann, en søster, en bror, en vennine? være beredt? Beredt på det verste? Hva slags liv ville det bli?
Jeg tenkte på hvor forsvinnende lite vi vet om livet når vi er seksten. Ingenting om hva som venter oss når vi runder førti. Ingenting om hva som kommer til å styrte ned i hodet på oss helt uten varsel. ingenting om alle prøvelsene, alt som gjør vondt. Ingenting om alderdommen som etter hvert kommer til å smyge seg inn i dette vonde, og som vi ikke kan gjøre noen ting med.
322 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketEi foreløpig liste over hva jeg har lest i 2012. Det er ikke så mye å skryte av foreløpig. Men lista vil bli oppdatert fortløpende.
Liker å kunne se, på enkel måte, hvilke og hvor mange bøker jeg har fått med meg i løpet av ett år. Synes ofte at jeg får lest alt for lite, men når jeg ser listene mine har det jo blitt noen bøker. Likevel - skulle gjerne rukket så mye mer!