Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Boken er en klassisk framtidsroman som utspiller seg i et totalitært regime der forbudte bøker blir brent. Guy Montag er brannmann, og hans jobb er å brenne bøker som kan være kilden til disharmoni og splid. Snart oppdager han at bøker er levende, og at de gråter stille når de blir brent.
Forlag Pax
Utgivelsesår 1989
Format Innbundet
ISBN13 9788253014692
EAN 9788253014692
Serie Maxi-Pax
Genre Science fiction
Språk Bokmål
Sider 171
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Eg har nett lese ferdig romanen "Fahrenheit 451" av Ray Bradbury.
"Fahrenheit 451" handlar om bøker. I eit framtidssamfunn der husbrannar er ein saga blott, ettersom alle hus vert bygd brannsikre, får brannmennene ei ny oppgåve: å brenna alle bøker dei kjem over. Papir brenn ved 451 grader Fahrenheit. Ikkje at det gjer så mykje. Folk flest har for lengst slutta å lesa bøker uansett. Dei er lukkelege i dei hypermoderne heimane sine, med sine interaktive heildekkjande vegg-tv'ar som køyrer morosame show med hermetisk latter, med sine raske bilar og stadig skiftande samlivspartnerar. Kva skal dei med bøker? Dermed set dei anonyme, andletslause styresmaktene i gang med ei storstilt utreinsking av alle bøker dei klarar å oppspora.
Brannmannen Montag er ein av dei ivrigaste. Men ein dag stikk han unna ei bok, tek den med heim og set seg til å lesa. Og så endå ei, og ei til...
"Fahrenheit 451" kom ut i 1953 - men kunne gjerne kome ut i dag. Bradbury sa sjølv at boka vart inspirert av Arthur Koestlers bok om Moskva-prosessane ("Mørke midt på dagen") - men som tida har utvikla seg har boka også fått ei uhyggeleg aktualitet for vårt vestlege samfunn i dag, der så mykje blir trivialisert og relativisert og har problem med å forhalda seg til lengre og kompliserte tekstar.
Ray Bradbury er kjent for dei fleste som ei av dei aller fremste sci-fi forfattarane på 1950-talet, og fleire av bøkene hans må vel reknast som klassikarar innan genren, med "Fahrenheit 451" som eit absolutt høgdepunkt. Ettersom han skreiv for ein kommersiell marknad utvikla han ein skrivestil som mang ein forfattar av triviallitteratur kan misunna han. I "Fahrenheit 451" blir du garantert fanga inn frå første avsnitt, og du blir halde fast til siste line.
Eit stort poeng i boka er at det ikkje er styresmaktene som har forbode folk å lesa bøker, men at folk flest ikkje gidder å lesa meir eller bry hovuda med intellektuelle syslar av noko slag. Kvifor skal dei det, når dei kan leva lukkeleg med sine tv-show og overflatiske omgangsformer? Blir nokon lukkeleg av å lesa ei bok?
Les "Fahrenheit 451" og finn det ut. Boka kunne vore skrive i dag!
I en dyster, kaldt fortelling klarer Ray Bradbury å vekke sympatien hos leseren for karakterene sine i boka. Det foregår i en verden hvor bøker brennes fordi det å ikke kjenne til ulykkelighet er den eneste vei til lykke. Montag er hovedkarakteren og har sine egne tanker om dette og mye annet, men han kan ikke snakke om dette men noen. Kona er heller ikke en troverdig samtalepartner, hun er sikkert programmert av myndighetene. Clarisse kommer tvert imot inn i Montags liv som et dypt pust. Og selv om Captain Beatty prøver å vise seg som en forståelsesfull sjef er han i bunnen fryktelig farlig. Kan nye vennskaper redde Montag?
Synes også boka handler om å ha individuelle tanker selv om verden rundt prøver å bevise det motsatte. Modighet og håp er et rødt tråd i lesingen. Lignende bøker med apokalyptiske omstendigheter og diffuse scenarioer er 1984 av G.Orwell og The Road av C. McCarthy.
En mørk og tankevekkende roman. Ray Bradburys magnum opus, en dystopisk klassiker og en av de beste bøkene jeg har lest.
Hadde gleda meg til denne etter mykje non-fiction lesning. Og eg likar dystopi-sjangeren. Men denne var kjedeleg rett og slett. Den fenga ikkje og gav ikkje nok spenning. Boka hadde lange parti med belærande monologer som kunne vera litt...gjesp. På slutten av boka syns eg det kom seg når Montag/hovudpersonen kom seg bort frå det gjennomregulerte bysamfunnet. Kan samanliknast litt med å komma til himmelen? Den opne slutten gjer at eg vil tolka det som om desse menneska Montag kjem til ønskjer å gjenoppbygga sivilisasjonen med kultur(som motsetnad til underhaldning) sidan dei vender attende til den utbomba byen.
We need not to be let alone. We need to be really bothered once in a while. How long is it since you were really bothered? About something important, about something real?
We have everything we need to be happy, but we aren't happy. Something's missing. I looked around. The only thing I positively knew was gone was the books I'd burned in ten or twelve years. So I thought books might help.
Magazines became a nice blend of vanilla tapioca. Books, so the damned snobbish critics said, were dishwater. No wonder books stopped selling, the critics said. But the public, knowing what it wanted, spinning happily, let the comic books survive. And the three-dimensional sex magazines, of course. There you have it, Montag. It didn’t come from the Government down. There was no dictum, no declaration, no censorship, to start with, no! Technology, mass exploitation, and minority pressure carried the trick, thank God. Today, thanks to them, you can stay happy all the time, you are allowed to read comics, the good old confessions, or trade journals.
Everyone must leave something behind when he dies, my grandfather said. A child or a book or a painting or a house or a wall built or a pair of shoes made. Or a garden planted. Something your hand touched some way so your soul has somewhere to go when you die, and when people look at that tree or that flower you planted, you’re there. It doesn’t matter what you do, he said, so long as you change something from the way it was before you touched it into something that’s like you after you take your hands away.
Men Clarisses yndlingstema var ikke henne selv.
Det var andre, meg. Hun var den første i løpet av
Gud vet hvor mange år, jeg har likt. Hun var den
første jeg kan huske som har sett på meg som om jeg
vet noe. Han løftet de to bøkene.
Disse menn har vært døde i lang tid, men jeg vet
at ordene deres på en måte peker mot Clarisse.
/
Hvorfor er det ingen som gjør noe med det? Vi har
begynt og vunnet to atomkriger siden 1960.
Er det fordi vi har det så godt hjemme, at vi har
glemt resten av verden? Er det fordi vi er så rike
og resten av verden så fattig og at vi ikke bryr
oss om de er det? - Jeg har hørt forskjellige
rykter. Verden sulter, men vi er velfødde.
Er det sant at de andre arbeider hårdt, mens vi
leker? Derfor vi er så forhatte? Jeg har hørt
rykter om hat også en gang i blant. Vet du
hvorfor? .. Kanskje bøkene kan hjelpe oss til å
komme ut av hulen. De ville kanskje få oss til å
la være å gjøre de samme feilene om og om igjen!
-jeg har aldri hørt idiotene i din stue snakke om
disse tingene. ..
Telefonen ringte. Mildred grep telefonen.
-Ann! lo hun. Joda, Den hvite klovnen går i kveld!
/
-Fritid, ja. Men tid til å tenke?
Hvis man ikke kjører i 150 kilometer i timen og
ikke kan tenke på annet enn faren, så spiller man
et spill eller sitter i et annet rom hvor man ikke
kan diskutere med televiseren over alle fire vegger.
Hvorfor? Televiseren er 'virkelig'.
Den er øyeblikkelig, den sier hva man skal tenke
og dundrer det inn. Den må ha rett.
Det virker så riktig, den skynder en på til dens
egne konklusjoner så fort at hjernen ikke har tid
til å protestere: 'For noe tøys!'
/
..Ville bøker hjelpe oss?
-Bare hvis den tredje nødvendige tingen ble gitt oss.
Nummer en, som jeg sa: kvalitet i opplysningene.
Nummer to: tid til å fordøye dem. Og nummer tre:
retten til å handle på basis av det vi lærer av
interaksjonen av de første to.
Jeg tror knapt en meget gammel mann og en brannmann
som er blitt muggen kunne gjøre meget, så sent
i spillet..
-Jeg kan få tak i bøker.
-De løper en risiko.
-Det er det gode ved å dø; når man ikke har noe å
tape kan man løpe hvilken risiko man vil.
-Hør, der sa De noe meget interessant, lo Faber,
-uten å ha lest det!
-Er det slikt som står i bøker? Men det bare falt
ut av munnen på meg..
/
But remember that the Captain belongs to the most dangerous enemy to truth and freedom, the solid unmoving cattle of the majority. Oh, God, the terrible tyranny of the majority.
If you hid your ignorance, no one will ever hit you and you'll never learn.
If you hide your ignorance, no one will hit you and you'll never learn.
And what does the word quality mean? To me it means texture. This book has pores. It has features. This book can go under the microscope. You’d find life under the glass, streaming past in infinite profusion. The more pores, the more truthfully recorded details of life per square inch you can get on a sheet of paper, the more ‘literary’ you are. That’s my definition, anyway. Telling detail. Fresh detail. The good writers touch life often. The mediocre ones run a quick hand over her. The bad ones rape her and leave her for the flies.
"Er det sant at for lenge siden slukket brannmenn brannene i stedet for å tenne på?"
Mest sannsynlig et evigvarende prosjekt i å grave opp denne type litteratur på norsk. Planen er også å lage noen klare definisjoner på P-A og dystopia med kriterier som må oppfylles for å bli karakterisert som dette.
Jeg kommer ikke til å ha lest alle bøkene som legges til her til enhver tid da den er ment som huskeliste og for research (i mangel av et bedre norsk ord).
Eirik la ut lista over redaktørenes valg - her er tilsvarende liste over lesernes preferanser. Noe er likt, men ulikhetene er spektakulære. Rimeligvis er det engelskspråklige lesere som har gitt sine stemmer her - noen av de mest populære forfatterne har jeg aldri hørt om! Jeg har lest 37 av disse og har ingen ambisjoner om å lese hele lista!
Kjernesamlingen er 100 utvalgte bøker innen skjønnlitteratur for voksne. Litterær kvalitet har stått sentralt i utvelgelsen, i tillegg ønsker vi å vise Bergen Offentlige Biblioteks identitet og egenart, og fremheve bredden av litteratur som finne på biblioteket. Derfor vil allerede kanoniserte verker stå side om side med tegneserier og krim. 100 bøker er svært få, så dette er ingen komplett kanon, men et utvalg av det beste biblioteket har å by på. Samlingen er valgt av oss som jobber på biblioteket, gjennom en demokratisk prosess med diktatoriske undertoner. For å få bredde i samlingen, har vi etterstrebet å ha representanter fra underkategoriene verdens kanon, norsk kanon, bergen og omegn, og i tillegg sjangrene poesi, skuespill, krim og spenning, fabelprosa og tegneserier.
Som regel er bøkene best, men iblant har vi vel alle opplevd at filmene faktisk er bedre enn originalmaterialet de er basert på.
Her er ei liste over mine så langt...
Her forteller jeg om gode science fiction bøker jeg har lest og håper å få tips om fler jeg burde lese
(Nesten) alle bøkene som Rory Gilmore i serien "Gilmore Girls" leste eller nevnte gjennom hele serien!
Huskeliste over bøker eg godt kan sjå etter når eg skulle vere så uheldig å ramle innom ein bruktbutikk eller loppemarknad. Men som tittelen seier, det hastar ikkje, eg har plenty av uleste bøker i bokhylla.