2017
Omtale fra forlaget
Om livet, lykka og eit tilvære på bygda.
Etter eit hektisk tiår i hovudstaden tek Agnes Ravatn mann og baby med seg frå Frogner og flyttar til den vesle vestlandsbygda Valevåg for å roe ned i permisjonstida. I eit forfalle småbruk utan Internett, omkransa av skog, fjell og sauer, milevis unna kulturandedammen i hovudstaden, snirklar dagane seg sakte forbi for den vesle familien. Kveldane går med til å drikke vin og samtale med den næraste naboen: vennen og forfattarkollegaen Einar Økland.
Verda er ein skandale er stasjonære reisebrev frå eit halvår på bygda. Det handlar om lykke, skriving, det enkle livet og jakta på det perfekte knekkebrødet. Tekstane er lett omarbeidde versjonar av essay som har stått på trykk i Dag og Tid.
Forlag Samlaget
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788252194630
EAN 9788252194630
Genre Biografisk litteratur
Omtalt person Einar Økland Agnes Ravatn
Språk Nynorsk
Sider 94
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Tilbake til bygda etter år i Oslo. Jeg kan knapt åpne et helgebilag uten å lese historier om folk som flytter fra urbant til ruralt. Jeg har vokst opp begge steder, og har aldri hatt trang til å flytte tilbake til et bilavhengig liv igjen. Agnes Ravatn er altfor perspektivrik og selvkritisk til å svelge klisjeene om det gode livet på landet, men veier fordeler og ulemper mot hverandre på elegant vis. Min eneste lille innvending er at Einar Økland nok er en interessant nabo, men ikke så spennende å lese om i side etter side. Mer Agnes, mindre Einar, ville forlagskonsulent Ådnøy sagt.
Agnes Ravatn leverer alltid gode bøker. Denne også. En forfatter som beskriver sin egen velfødde baby med ordene (etter hukommelsen) "ein fullmåne med lue på", er jeg nødt å følge for hver bok videre.
Verda er ei skandale, Agnes Ravatn
Eg liker så godt den leikande måten Agnes skriv om sine skråblikk på verda, slik ho ser den frå ikkje berre sin eigen ståstad.
Boka er satt saman av omskrevne essays, om både det eine og det andre. Ytre sett er handlinga at Agnes, men mann og barn, flytter fra storbyen heim til vestlandet for å ta ei pause frå det hektiske storbylivet.
Dei vert nabo med Diktaren i bygda, Einar Økland, som blir ein følgesvenn og samtalepartner gjennom heile boka. Og dei snakkar mykje, om både dei små og store viktige tinga i livet.
Denne boka er kjempefin, lita men stor.
Vittig om livet på landet; verda er i dette tilfellet ei lita bygd i Rogaland. Det beste ved denne korte boka er likevel samtalene mellom Ravatn og den mykje eldre naboen og forfattaren Einar Økland. Saman får dei fram ein god del om skilnaden på Austlandet, dvs. Oslo, og Vestlandet og mykje meir på 94 sider. Ei perle av ei bok.
"Det hender faktisk eg les ting eg har skrive og tenkjer: jøss. Har eg verkelig skrive dette. Det gjer veldig godt. Det betyr ikkje at eg er så veldig sjølvopptatt. Eg er sjølvframand.
-Kva meiner du med det?
Mine ambisjonar er ikkje av denne verda. Eg er ikkje konnkurranseprega. Eg har ikkje andre ambisjonar enn å ha det godt. ”
Jeg er så glad for å eie denne boka. Da kan jeg gå tilbake og bla og gå litt inn i disse underlige, underfundige og undrende samtalene mellom Agnes Ravatn og Einar Økland. Og selvsagt se verden gjennom Ravatns befriende humoristiske og litt mørke blikk. Hun og mannen flytta på landet, ble naboer med herr og fru Økland. Det virker som det var en liten genistrek. Agnes Ravatn, eg takkar deg. For at du skriver og undrer deg og ser verden akkurat så på skrå som du gjør.
Agnes Ravatn, forfatteren av den prisbelønnede romanen Fugletribunalet, er tilbake med en ny bok – Verda er ein skandale: Ei lita bok om livet på landet.
Ravatn tar oss med på hennes egen reise fra storbyen Oslo og til Valevåg, en liten bygd i kommunen Sveio. Hvordan skal prosjektet gripes an?
Her er de utallige samtalene Agnes har med forfatteren Einar Økland- hennes nye nabo, sentrale. Det er disse møtene som gjør at bokens form minner om en samtalebok. Og samtalene hjelper Agnes et stykke på vei til å forstå at det ikke er den strakeste veien som nødvendigvis er den beste, men det er omveien som er veien å gå.
Uansett om du er en av dem som drømmer om å flytte på landet, eller heller føler behov for det motsatte, nemlig å nyte et pulserende liv i storbyen, så er Ravatns egen selvhjelpsbok verdt å lese. Det lekende og fantasifulle språket til Ravatn fenger – for verden kan faktisk være en liten skandale, uansett hvor du bor!
Agnes tar med samboer og baby til vestlandet og Valevåg. Samboer skal ha pappapermisjon, Agnes skal skrive. Det er et hav mellom Oslo og vestlandsbygda, men dette skal gå fint, altså. Dessuten bok dikteren Einar Økland, som også er en venn av Agnes, like ved.
Med skråblikk forteller forfatteren om halvåret så og si uten internett og nærbutikk. Hun er vel mye sammen med Økland med tanke på at hun egentlig skal skrive. Det blir en god del prokrastinering for å si det sånn.
Artig, liten bok, men noe ujevn. Tror jeg hadde forventning om at den skulle være morsommere...
Leses som del av #sakprosaseptember i kategorien "Valgfri sakprosabok.
Som det står på baksiden er dette ei lita bok om livet på landet. Jeg humret meg gjennom boka og kjente meg igjen i diverse tanker og situasjoner som Agnes Ravatn har skrevet i sin lille, men glitrende bok. Dette til tross for at jeg ikke er vestlending, knapt har satt min fot på Vestlandet og i alle fall ikke i vesle Valevåg. Agnes Ravatn har bokstavelig talt en penn breddfull med selvironi, hverdagsfilosofi, humor og kloke tanker. Det å få et lite innblikk i livet til Einar Økland var i tillegg både underfundig morsomt og tankevekkende, faktisk. Alt i alt så er dette en liten perle av en bok. Eneste minus er at jeg skulle ønske den hadde minst dobbelt så mange sider!
"Men mens eg stod der ved kjøkkenbenken og levde ut mitt perfekte landlege instagram-utan-internett-tilvære, tenkte eg altså på kva haken kunne vere.
Ja da, snart kjem hausten mørk og våt og ufyseleg, men det vil jo ikkje kome som noka overrasking. Me har ikkje bil og er temmeleg fastlåste dersom me vil nokon stad. Men det vil me jo ikkje. Og det er kanskje få barn på same alder som guten vår i strøket. Men det hastar ikkje. Enn så lenge er han fornøgd med å bite på øyra til Nasse Nøff-dokka si. Derimot kan eg godt vedgå at eg ber på ein snev av frykt for å bli «gløymd». Det har alltid skine gjennom at om ein skal kunne overleve slik halvegs som kunstnar, iallfall når talentet berre er slik passeleg, så er ein heilt nøydd til å vere ein del av miljøet. Gå på festane, knyte kontaktar, innsmigre seg hos journalistar som vil løfte ein fram, heile tida sørge for å halde namnet sitt varmt. No som eg har flytta, er eg død. Og dei som var så heldige å treffe meg mens eg levde, og som likte meg, vil for lengst ha funne seg ei ny: eit nytt friskt pust frå Vestlandet, med enda skråare blikk enn mitt, yngre, med finare klede og meir naturleg sminke. Det er ingen frøkensport å tilhøyre kultureliten.»
På slutten av boken som sitatet over er hentet fra: Verda er ein skandale – Ei lita bok om livet på landet av Agnes Ravatn, står det at innholdet i boken er lett omarbeidde tekster som tidligere har vært trykt i avisen Dag og Tid. Boken er på 95 sider og jeg har lånt den av biblioteket. Jeg er fan av Agnes Ravatn og vil lese bøker og tekster hun skriver uansett hvor hun bor. Og jeg synes selvsagt at boken var herlig å lese.
De som vil se Agnes Ravatn i levende live der Einar Økland sier at han ser likheten mellom Agnes Ravatn og Sigrid Undset, kan klikke seg inn på innslaget i Norge Rundt 20. oktober 2017: "Forfattervenner"– anbefales!
Mange gode poeng.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketKvifor flytta de eigentleg frå Oslo?
Dersom eg skulle svare som psykolog: Bak alle handlingar er det fleire motiv. Me hadde det godt og likte oss godt i nabolaget. Men så begynte me å få skoleungar og ville ikkje ha brekande Oslo-ungar.
Det er min største hemn over samfunnet, eg har det bra, eg er fornøgd. Då har du lurt dei. Det hadde dei ikkje trudd.
Ifølge Halldis Moren Vesaas skreiv Tarjei så mange bøker fordi den flotte fyllepennen hans laga ein stor og stygg flekk på papiret kvar gong hans stansa litt opp. Dermed gjaldt det å peise på.
Me burde kjenne oss like framandgjorde som den norske fisken som må innom Asia på veg til frysedisken vår.
... eg kunne aldri i verda tenke meg å vere i lag med folk som ikkje har anlegg for depresjon.
Ja,ja. Det er avgjort best å vera fornøgd. I eit samfunn som vil ha deg misfornøgd og strevande og konkurrerande. Det er min største hemn over samfunnet, eg har det bra, eg er fornøgd.
Men inst inne skjønte eg jo heile tida at det ikkje kunne vare evig. Det var akkurat litt for godt til å vere sant. Og slik skal det jo ikkje vere.
Det er ikkje der eller der som er viktig - det er kven du er. Nokon har det aldri bra, same kor dei er. Mens eg kan ha det veldig godt. Den som ikkje kan ha det godt med seg sjølv, er ufri.
.. å ha det godt der du er, med det du gjer. Det er ikkje der eller der som er viktig - det er kven du er. Nokon har det aldri bra, same kor dei er. (...) Den som ikkje kan ha det godt med seg sjølv, er ufri
For dei av leserane som ikkje sjølv bakar knekkebrød, og dei som ikkje har allmenn litteraturvitskap i fagkrinsen sin, vil dette kunne framstå som trivielt. Men då kan eg hinte om at sprø, tynne knekkebrød ikkje berre representerer seg sjølve i denne teksten, men snarare tener som bilete på underskrivnes vere eller ikkje vere, som mor, sambuar og framtidig bygdekvinnelagskvinne. Det er derfor det står så mykje på spel.
En leseutfordring med 25 bøker på Facebook
LESEUTFORDRING 2020
1. Bok utgitt i 2020: "Syng, gravløse, syng" av Jesmyn Ward
2. Bok anbefalt av lokale bokhandel: Henrik Falk av Vigdis Hjort
3: Bok på under 100 sider: "Verda er ein skandale" av Agnes Ravatn
4: Afrikansk forfatter: "Things fall apart" av Chinua Achebe
5: Vinner av Bokhandlerprisen: Tysteren av Jan-Erik Fjell
6: Bok du hadde tenkt å lese i 2019: "Stormfulle høgder" av Emily Bronte
7: Russisk klassiker: Idioten av Fjodor Dostojevskij
8: Favorittbok fra da du var barn/ ungdom: "To Kill A Mockingbird", by Harper Lee
9. Bok du ikke klarte legge fra deg: "Blodleie" av Johan Theorin
10: Bok av forfatter som har skrevet mer enn 20 bøkerKniv av Jo Nesbø
11: Bok med gult cover: "Dei vaknes løgnaktige liv" av Elena Ferrante
12: En bruktbok:: "Skumringstimen" av Johan Theorin
13: Bok der noen blir drept: "Gravrøys" av Johan Theorin
14: Bok med kart i: "Vestlandet" av Erlend O. Nødtvedt
15. Bok fra tiåret 2010-2019: "Dei sju dørene" av Agnes Ravatn
16: Bok med kosedyr på coveretFolk med angst av Fredrik Backman
17. Bok som ikke har en lykkelig slutt: "Medmenneske" av Olav Duun
18: En fantasyroman: Presens maskin av Gunnhild Øyehaug
19: Bok med fottøy i tittelen: Italienske sko av Henning Mankell
20: Bok med terningkast seks på coveret: Berge av Jan Kjærstad
21: Bok om psykisk helse: Three women av Lisa Taddeo
22: Bok som inneholder et oppdiktet språk: 1984 av George Orwell
23: Bok om sport: Vi mot dere av Fredrik Backman
24: En vinterbok: Eit vintereventyr av Jan Roar Leikvoll
25: Bok om skeiv kjærlighet: "On Earth We're Briefly Gorgeous" av Ocean Vuong
Prøver på nytt med Leseutfordringen 2017. Hadde ikke tenkt å legge den ut i år, men jeg klarer på en eller annen måte og miste listen min hele tiden...
Bøker jeg har lest sammen med Litteraturhusets "Lesesirkel for samtidslitteratur"?
En oversikt over bøker Marianne bak bloggen EBOKHYLLA MI har gitt meg lyst til å lese. Hun er meget belest. Trykk her for å komme til bloggen hennes.