Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? er en roman om å være elsket og om å ville være usynlig. Om Færøyene, om romfart og månelandinger, om vanskelighetene ved å bygge en båt, om svensk popmusikk på nittitallet, om havet og dem som har krysset det. "En måneferd av en roman." Dagbladet "Jeg var nesten sikker på at jeg hadde saltvann på fingrene da jeg lukket denne fantastiske romanen." Adresseavisen "Harstads språkfølelse er av de sjeldne, noe som gjør at 633 sider blir en smal sak å komme seg gjennom… Lyden av månestøv kommer nok til å bli sittende i meg lenge." Aftenposten "Den er rett og slett en forbasket god roman, skrevet slik at man blir revet med." Vårt Land "Johan Harstad er ekstremt god på å gjengi skrå tankerekker og slipper åpenbart aldri opp for pussige assosiasjoner… en vennlig, tankevekkende bok." Dagens Næringsliv Johan Harstad er født i 1979, vokste opp i Stavanger, men er i dag bosatt i Oslo. Han debuterte som 22-åring med kortprosasamlingen herfra blir du bare eldre (2001), og fulgte opp med den svært kritikerroste novellesamlingen Ambulanse året etter. På bakgrunn av disse to bøkene mottok han Bjørnson-stipendet i 2003. Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? var Harstads romandebut. Den var hovedbok i Bokklubben Nye Bøker og fikk stor – og fortjent – oppmerksomhet våren 2005. "Jeg var nesten sikker på at jeg hadde saltvann på fingrene da jeg lukket denne fantastiske romanen... Jeg kommer til å tenke lenge på denne fortellingen."Mari Nymoen, Adresseavisen
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2006
Format Heftet
ISBN13 9788205349810
EAN 9788205349810
Serie Gyldendal pocket
Omtalt tid 1990-1999
Språk Bokmål
Sider 632
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Nå skal jeg skrive en elendig omtale, det er ikke meningen at den skal være dårlig, men jeg er ganske sikker på at den vil ende opp slik likevel. For jeg vet rett og slett ikke hva jeg syns om denne boken, om den var god eller dårlig.
Det virket som om forfatteren hadde det travelt av og til, vi får nemlig vite en hel haug med ting om hovedpersonen og de rundt han, men det blir fortalt fort, raskt og det er over før vi som leser egentlig kan få reagere på det. Jeg syns forfatteren går litt fort i svingene i de delene, samt som det faktisk er en ganske tykk bok. For i andre deler er forfatteren veldig overdrevent tydelig, man trenger egentlig ikke å tenke selv, forfatter skriver bare rett ut nøyaktig hva som skjer og gjentar seg mange ganger (han vil være usynlig, blir sagt sånn 30 ganger tror jeg). Jeg syns det var litt oppskrytt, den var ikke SÅ bra, men jeg leste de 632 sidene på nokså kort tid, så var likevel nysgjerrig på hva som skulle skje videre. Det er vel ingen som leser en så tykk bok om boken er dårlig, så da må den vel være litt bra også. Jeg vet ikke. Den var i hvert fall fengende, lettlest, hadde gode beskrivelser noen ganger, men det blir nok ikke en favoritt.
For en perle av en filosofisk, pussig og humoristisk - likevel dypt alvorlig bok. Språket er fantastisk og er i seg selv grunn nok til å lese boken. Handlingen rev meg også med fra første side, og jeg kjenner at jeg definitivt må reise til Færøyene en gang. Helst snart.
Sommerboka mi i år, dette. Covid19-sommeren, 2020. Jeg kosa meg, bra saker, selv om kritikkene/ omtalene, er litt delt. De fleste roser Buzz og triller terningen til solide femmere og seksere. Kritikeren i NRK, som er en dyktige anmelder av litteratur, not so much.
Vel, jeg anbefaler Buzz Aldrin, hvor ble det av blablabla... handlingen er fascinerende, språket nærmest brilliant og helheten holder plenty. Sidene fyker unna. Boka er på over 600 sider, men det gjør ingenting. Dette er en bok du trives i selskap med.
Ok, en del, ganske mye, egentlig, henger ikke helt på greip. Det som skjer er i grunn temmelig rare greier, urealistisk og litt uakseptabelt gåtefullt, men det gjør ikke så mye fordi helheten ...er bra nok. Og selv om jeg ikke tror på alt herr Harstad juger ihop, er det likevel plenty med såre gjenkjennbare saker i romanen. Ensomhet, fremmedgjorthet, svik og annet av triste greier som rammer hovedpersonen og andre karakterer... joda, de fleste har nok følt litt på det.
Vel, boka er verdt penga, i hvert fall det pocketutgaven koster. Selv kjøpte jeg Buzz for ca 10-20 kroner på loppis noen år tilbake. Boka er absolutt verdt de penga og mer til:)
Denne boken klarte jeg ikke å legge fra meg! Boken inneholder mange temaer. Det gjennomgående temaet fremstår likevel som flukten fra seg selv og omgivelsene. Andre temaer er psykiatri, mennesker som faller utenfor, naturen og klimaet på Færøyene, referanser til 80- og 90-tallet. Godt språk og god flyt.
Handler om et knippe relativt selvgående tidligere psykiatriske pasienter på en etterverns-institusjon på Færøyene. Forfatteren gir en gripende fortelling, og holder en akkurat passe avstand til persongalleriet. Hovedpersonen Mathias er troverdig, og bokas litt standard spenningskurve forekommer naturlig og utvungen. Mathias ønsker å være usynlig, men har samtidig et sterkt behov for å bli sett. Han har også en unik sangstemme. Scenen der han griper mikrofonen for tredje gang i boka var et høydepunkt. På det tidspunktet var jeg fullstendig oppslukt av boka, og av Mathias' indre konflikter
Fascinerende og anderledes bok, anbefales på det varmeste.
Enorm.....
Fascinerende og anderledes bok, anbefales på det varmeste.
Herlig miks av humor, alvor og nostalgi. Tanker en noe mot villig kjenner seg igjen i. Språkbruken er også upåklagelig og løfter boka mange hakk.
Det er sjeldent jeg leser så lange bøker uten å kjenne et snev av utålmodighet eller iver etter å bli ferdig, rett og slett fordi lange bøker ofte er unødvendig langdryge. Med denne boka koste jeg meg derimot gjennom det hele og var oppriktig lei meg da den tok slutt. Trøster meg med at jeg nå kan se TV-serie basert på boka, som jeg ikke en gang visste om før nylig. Kommer garantert til å lese mer av Johan Harstad
Personen du elsker er 72,8% vann og det har ikke regnet på flere uker.
Overlevelsesstrategi: Grunnleggende modell for et langt og lykkelig liv. Trestegsmodellen. Pust inn. Pust ut. Gjenta etter behov.
Jeg var nesten det verste av alt. Jeg var alminnelig.
Jeg var nesten usynlig, var jeg ikke? Og jeg var kanskje det lykkeligste mennesket du kunne ha kjent.
Ikke alle vil lede en bedrift. Ikke alle vil være blant landets dyktigste idrettsutøvere, være medlem av de forskjellige styrene, ikke alle vil ha de beste advokatene på laget sitt, ikke alle vil våkne opp om morgenen til jubel eller katastrofer i overskriftene. Noen vil være sekretæren som blir sittende igjen ute når møtedørene lukkes, noen vil kjøre bossbilen, også i påsken, noen vil obdusere den femtenårige gutten som tar livet av seg en morgen i januar og som blir funnet i vannet etter en uke. Noen vil ikke være på teve, være på radio, være i avisen. Noen vil se film, ikke spille dem inn. Noen vil være publikum. Noen vil være tannhjul. Ikke fordi noen må, men fordi noen vil. Enkel matematikk. Så der satt jeg. Her. Her, i hagen, og jeg ville ikke være noe annet sted i verden.
Personen du elsker er 72,8 % vann og det har ikke regnet på flere uker.
Noen vil ikke ha hele verden om de kan få den.
Noen vil ikke ha et eget land.
Og noen vil ikke engang ha en skole i Stavanger.
Noen vil bare være en del av det hele.
Nyttig, om enn unnselig.
Ikke alle trenger hele verden.
Jeg ville bare være i fred.
Jeg var Donald Duck. Jeg hadde løpt utfor stupet. Men jeg falt ikke. Fordi jeg ennå ikke hadde sett ned.
Men også den usynlige sees til slutt, som et hvitt omriss i bevegelse i naturen og det finnes ingen steder å gjemme seg. Den som gjemmer seg ved å krype ned i ett hull, dukker opp igjen ved åpningen av et annet, til våren. Lille muldvarp.
Å gi opp er ikke gjort på en dag
Jeg hadde bare ikke noe behov for å bli sett, for å høre deg si at jeg var flink. For jeg visste når jeg var det.
Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
Bøker med lange titlar...
Å nei, det januar igjen!! Jula er over, ute er det mørkt og ingen ferie før påske! Ai ai. Her er noen tips til gode og store bøker som varer ut denne og neste mnd. Kanskje de får våren til å komme raskere også? Lev vel:)
Eg synes i bunn og grunn leselister er noko tull sidan eg til ein kvar tid berre leser det eg føler for å lese. Dette kan likevel vere problematisk sidan ein del bøker krever og fortene ein viss dedikasjon. For å få til ei litt meir strukturert lesing i tida fremover er derfor lesesirkel eit konstruktivt tiltak. I lesesirkelen har vi etter mykje innspel frå meg og lite innspelt frå den andre, verte einige i kva for nokre bøker som skal lesast. Desse bøkene er ei god blanding av litteratur av forfattarar frå heile verda, som vi trur vert koselege å lese.
Etter litt krangling vart vi einige i at det berre er dei 15 første bøkene som må lesast i år.
Murakami er en unik forfatter, og det er vanskelig å finne bøker som ligner helt presist.
Bøkene på lista er plukket ut av forskjellige grunner. Noen ligner i skrivestil og tone, og noen har elementer av magisk realisme.
Til lesere av Murakami som liker den japanske bakgrunnsrammen, er det tatt med et utvalg markante japanske forfattere.
Jeg har virkelig håvet inn masse forskjellig på loppis i år, gleder meg til mye lesetid i påsken, og håper jeg har funnet noen skatter her...
Folk spør meg hele tiden om hvem som er min yndlingsforfatter, jeg svarer "hæ?" og innser at jeg aldri ser frem til at en eller annen bok blir utgitt av nettopp DEN forfatteren. Dette er jakten på h*n som skal gi meg forventninger ved hver utgivelse (hvis død, ved hver nyoppdagede), samt gi meg lyst til å lese den samme boken om igjen.
Har en målsetting om å lese mere norsk i 2010, og tenker tilbake på noen gode leseropplevelser!
Romaner med tematikk rundt psykisk helse, fordommer knyttet til psykiske lidelser og det å være annerledes. Om utenforskap, indre demoner, angst, depresjoner og spiseforstyrrelser.