Dette er morsomt! Mahmood, 15, bruker sommerferien på å vise onkelen fra Pakistan rundt i Oslo. Det gir grunnlag for kulturkollisjoner, misforståelser, gode samtaler og mye humor. Samtidig er det spenninger hjemme hvor far er sliten av å kjøre drosje og lillebror Ali sliter med å finne ut hvem han er. Det er en varm hverdagsskildring fra et miljø på sida av det erkenorske.

Jeg har lest bøker i samme type språkdrakt før og kommet greit inn i det, men denne gangen ble det lydbok. Og det var en opplevelse! Jeg brøt ut i hikstelatter flere ganger og begynte å kalle alle rundt meg "brur". Herlig!

Eit himoristisk og varmt innblikk i livet til ein pakistansk-norsk tenåring i Oslo i 2020. Men ein muntlig stream of consciousness forteljarstemme og stort glimt i auget skildrast kulturmøte i ein fleirkulturell og fargerik familie. Boka tek i tillegg eit oppgjer med mange stereotypiar og fordommar i dagens Noreg. Eg vil kalle dette ein veldig god debut og gler meg til å lese meir av Gulraiz Sharif.

Lydbok med Nahom Feshatzion som innleser. Denne likte jeg veldig godt. Mye energi og humor, men også alvor og visdom. Feshatzion briljerer i alle rollene, særlig fly forbanna mamma. Jeg lo høyt flere ganger.

Som i flere andre bøker, utgitt de siste årene, tar også denne for seg innvandreres (særlig pakistanske) problemer med å innordne seg i det norske samfunnet. Gjerne i en litt humoristisk tone og i en språkdrakt preget av «kebabnorsk» forteller en innvandrerungdom om særegenheter ved nordmenn og Norge. Men etter hvert blir tonen alvorligere og ender opp som et ordentlig oppgjør med muslimsk tenkemåte og handlingsmønster.

Fortelleren i denne boka er en 15 årig gutt. Mahmoud. Siden han bor i en blokk i et strøk av Oslo der det omtrent bare bor innvandrere, er hanheller ikke helt integrert i det norske, men vaker i en aura av to kulturer. Hjemme hos Mahmoud er det faren som er taxisjåfør ( en beskjeftigelse som ser ut til å bli mindre og mindre innbringende), moren som er renholdsarbeider På Blindern og lillebroren Ali som er 10 år. Til stede er også onkelen (farens bror) som har kommet på 2 måneders besøk fra Pakistan.

Kontrasten mellom de to kulturene kommer tydelig fram i og med at bokas forteller, unggutten Mahmoud, har fått i oppgave å vise en onkel på turistvisum rundt i Oslo. Ved synet av alle lettkledde damer gir onkelen uttrykk for misnøye som kanskje heller er en skjult opphisselse. Det er kjønnsbarrierer og kjønnsdiskriminering som er temaet for handlingen. Dette kommer i en alvorligere form til uttrykk når vi får vite hvilke tunge tanker Mahmouds tiårige lillebror sliter med. En dag betror han Mahmoud at han skulle ønske han var jente, at han føler seg født i feil kropp. Men hvordan fortelle dette videre til foreldrene? Det tar lang tid før guttene finner det rette tidspunktet. Moren tar opplysningen med fatning, men med faren er det langt verre. Han raser i dagevis og opplever det som en degradering av hele familien. Men da maner moren seg opp og tar kraftig til motmæle og forteller hvordan hun har følt seg trakasert av nettopp mannen og familien hans. Hennes raseri og trusler bærer frukter og etter hvert må også faren (og onkelen) gi seg.

Til tross for problemfylt alvor har boka altså en lykkelig slutt. Noe som seg kanskje hør og bør siden dette er en ungdomsbok.

Denne kan anbefales. Det merkes godt at forfatteren er lærer og at han har et budskap, men boka er samtidig morsom, lærerik og "to the point".

Få karakterer. Et hendelsesforløp. Liten skriftstørrelse, men korte kapitler og noen linjeskift fjerner følelse av altfor lavt tempo. Fremdriften ligger i tanker og noen dialoger, altså er varm stemning og tone beskrivende. Men boken skal opplyse og skape ettertanke. Tid, sted og miljø er gjenkjennbart for alle nordmenn – men at de beskrives fra en minoritetsungdoms synsvinkel gjør at de kanskje ikke er så gjenkjennbare likevel?

Klar read alike til Tante Ulrikkes vei

I denne historien følger vi 15 år gamle Mahmoud fra østkanten i Oslo og hans familie. Familien skal tilbringe sommeren i Oslo som vanlig, men onkelen kommer på besøk fra Pakistan. Onkelen er bakgrunnen for flere morsomme scener i boken, han mener at Norge er drømmelandet etter at han har sett lettkledde jenter i parken. Lillebroren til Mahmoud Ali har helt tydelig en drøm om å være jente, og Mahmoud tar på seg rollen som forsvarer av Ali, og det er han som forteller det til foreldrene.

Dette er en fantastisk morsom og oppmuntrende historie om fordommer, kjønnsskifte og kultur. Ikke minst tar forfatteren for seg forskjellen på Pakistan og Norge, og ulikhetene mellom pakistanske og norske foreldre.

«Hør her'a!» av Gulraiz Sharif er en ungdomsroman fra 2020. Språkdrakten er preget av «kebabnorsk». Her utfordrer Sharif holdninger ved hjelp av humor. Et tema som utpeker seg er kulturforskjeller. Romanen handler om 15-årige Mahmoud som er født i Norge av pakistanske foreldre. Han er en gutt som har det i kjeften. Mahmoud skal vise Oslo til onkelen sin som er på sommerferie i Norge. Og så er det lillebroren som helst ville vært jente. Hvordan skal det gå?
Jeg ser et underliggende budskap som handler om likeverd. Og om muligheten til å være den man vil. En artig bok som nok vil treffe målgruppen (ungdommer), men fikk også en "gammel" norsklærer som meg til å humre.

Bæsj, baller og romper. Om igjen og om igjen. Et viktig tema tas opp, men drukner i alt annet. Dessverre.

Mahmoud er 15 år, og foran ham ligger en lang sommerferie. Den pleier han å tilbringe utenfor blokka med kompisen, Arif.
I år blir det annerledes, for familien får besøk fra Pakistan. Onkel ji, farens bror, som aldri har vært i Norge før. Majmoud blir onkelens guide, for faren må jobbe. Mahmoud tar med onkel ji rundt i Oslo, og det han ser faller i smak. Alt er jo så annerledes der, og han synes at to måneders turistvisum egentlig er for lite.
Mahmouds lillebror på 10, Ali, blir også med av og til, men det er noe som plager ham. Oppførselen hans er rar, og da Mahmoud får vite brorens hemmelighet, føler han seg i en uløselig klemme. Det stilles visse forventninger til pakistanske gutter, og nå går det på æren løs.

Utrolig god ungdomsbok, skrevet på «kebabnorsk». Den er både humoristisk, alvorlig, og ikke minst viktig.

Samlesing med Bokbloggerprisen.

Vil du lese bøkene som nomineres til bokbloggerprisen

Samlesingsplanen

Bøker lest

Bøker lest i 2021.

Blir det et bedre leseår enn 2020? (35 bøker)

Målet er minst 75 bøker

Egen liste over leste bøker

Bøkene jeg har lest 2022. Del 1.

Bøker jeg har lest i 2022

Bøker jeg har lest/hørt i 2020.

Lesesirkel på Twitter