Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Handlingen i boka utspiller seg i Bombay, og forteller historien om syersken Dina Dalal, skredderne Darji og Omprakash og studenten Maneck. Gjennom disse personenes historie får vi vite mer om Indias fortid; fra selvstendigheten i 1947 til unntakstilstanden i 1975.
Omtale fra forlaget
Handlingen i boka utspiller seg i Bombay, og forteller historien om syersken Dina Dalal, skredderne Darji og Omprakash og studenten Maneck. Gjennom disse personenes historie får vi vite mer om Indias fortid; fra selvstendigheten i 1947 til unntakstilstanden i 1975.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2000
Format Innbundet
ISBN13 9788203204951
EAN 9788203204951
Serie Maxi-bok
Omtalt tid 1945-1999
Omtalt sted India
Språk Bokmål
Sider 633
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Nokon har samanlikna Mistry med Charles Dickens, og det syns eg passar veldig godt. Ein dukkar ned i ei verd ein ikkje skulle tru fans. Me følgjer personane gjennom gleder, men også aumjuking, overgrep og sorg. Kampen for tilveret i Bombay på 1970 talet. Kastevesenet som skulle vera avskaffa, fanst (og finst?) i høgste grad og øydelegg for menneska. Ein blir glad i personane i boka. Boka er lettlest trass i sitt -ofte - dystre innhald. Glimt av vennskap og omsorg for kvarandre står att og gir håp.
Den sterkeste boken jeg har lest i hele mitt liv, - man gråter, ler og blir så engasjert at man knapt klarer å legge den fra seg...
Ønsker man å bare forsvinne inn i en bok, er dette boken, den føles så levende at man vel så gjerne kunne ha sett en film. Anbefales på det varmeste!
Dina er syerske, og da øynene svikter, ansetter hun to skreddere. Produksjonen av klær foregår ulovlig i Dinas lille leilighet.
Samtidig får hun også en ung leieboer, som er sønnen til en gammel skolevenninne.
Litt etter litt avsløres familiefortellingene til de fire, og samtidig Indias nære og blodige historie.
En fantastisk bok! Livene til de fire er som en berg-og-dalbane. Fullstappet med både lykkelige og grusomme hendelser. Vel verdt å bruke til på :-)
Det er alt skrive mykje om denne boka, og å gjenta det same som alt står skriven tilfører ikkje stort av verdi. Eg vil likevel skrive nokre få ord om boka då dette er bok som fortener omtale, merksemd og fleire lesarar. Dette er ei bok som tidleg utpeika seg som favorittliste-kanditat hjå meg, og som sidan har stått på den lista, og der kjem ho til å bli ståande.
Å halde lesarens merksemd gjennom 800 kompakte sidar er ein bragd! Og forfattaren gjer nettopp det. Ikkje eit sekund sukka eg over bokas lengde eller tenkte at ho skulle vore strammare redigert (slik eg ofte elles gjer med mursteinsbøker).
Boka handlar om fire menneske sitt liv i India i perioden frå unntakstilstanden til frigjeringa. Det er altså ein realistisk og historisk roman. Verken historia/sannferdigheita eller realismen står i vegen for romanen - tvert om! Romanen er i fokus, historie-delen er eit slags bakteppe som ikkje tek over fokuset. Og eg trur det er mykje av grunnen til at denne boka fungerer såpass godt. EIn lærer mykje om INdia ´utan at ein opplever å bli skolert på noko som helst vis
Bokas plott et sterkt! Liva til desse fire karakterane blir formidla med flytande overganger mellom dei ulike karakterane, vi blir godt kjende med dei kvar for seg, og saman som gruppe. Karakteranes styrker og svakheiter gjer dei truverdige, ekte, og høgst likandes! Boka vekker kjensler hos oss som lesarar óg; sinne, sorg, frustrasjon på vegne av dei mange stakkarslege skjebnene, men også augenblink med glede, lattar og fascinasjon.
Ein ting til eg likte særs godt og som må nevnas er at "alt" i boka henger i hop på elegant vis - ei raud tråd, balansekunst, finnst gjennom heile boka. Alle små hendingar, alle karakterane, alt kan på sett og vis settast i hop til slut - akkurat som lappeteppet symboliserer. Sjakken, tigginga, kjærleiken, skadene, dødsfalla, politikken, familielivet, sjukdom, skjebne, ... dei mange tema og aspektene blir samla på elegant vis!
Dette er ei bok man verkeleg MÅ lese.
fantastisk lektyre, den er lang, men medrivende, en bok der jeg lurer på hvordan det går med hovedpersonene. Der er så fint tenget og jeg vekslet mellom fortvilelse over hvordan alt mennesker må holde ut, til å glede meg over hvordan evnen til å overleve skinner gjennom alt. Den er lett å lese og er super underholdning og jeg anbefaler den gledelig til alle.
En lang men god bok. Syersken Dina må ansette to skreddere da synet hennes tapes. Vi følger Dinas liv som parser i India, og skreddernes liv som lavkaste. Dina må få en leieboer for å spe på husleieinntektene som er parser som henne selv, men hun sliter med å få endene til å møtes. I boka møter ser vi elendigheten i India, om tiggere, hjemløse, hushaier, og et råttent politisk system. Boka er lettlest, medrivende, trist til tider, men gir nok et realistisk bilde av tilstander i et land med korrupte ledere... Anbefales
Også en av mine favoritter som forteller mye om å være fattig i India. Lest på engelsk.
Åherreminhatt for en bok! Fra første side forstod jeg at denne boka var ment for meg. En herlig og grusom historie på mange måter, og selv om sjokket over de siste sidene fremdeles sitter i meg, kommer jeg til å minnes denne Balansekunst som en varm, levende, humoristisk og fargerik fortelling fra India. Menneskene i boka kommer alltid til å være med meg, takkoglov for det. Og takk til forfatteren for en leseopplevelse av de store ♥
En fargerik og fascinerende historie fra India om ei ung enke, to skreddere og en student - og mange andre brutale skjebner...
I utlandet er de redd for å bli skallet. De har så mye penger i utlandet at de har råd til å være redd for alle mulige tåpelige ting.
Det fantes ikke noe slikt som et fullkomment privatliv, livet var som en uendelig konsert med et påtvunget publikum.
Hele lappeteppet er langt viktigere enn hver av de enkelte rutene.
Korrekturleseren nikket. "Du forstår, en kan ikke bygge opp vanntette skott og så nekte å rikke seg utenfor dem. Noen ganger er en nødt til å bruke sine egne fiaskoer som springbrett til suksess. En er nødt til å balansere hårfint mellom håp og fortvilelse". Han tok en pause og tenkte over det han nettopp hadde sagt. "Jo,"gjentok han. "Til sjuende og sist er alt sammen et spørsmål om balansekunst."
Og husk nå endelig at overlevelsens kunst består i å motta forandring med et åpent sinn, og å tilpasse seg.
Hvis tiden var som en rull med stoff, sa Om, ville jeg skjære bort alle de vonde delene. Klippe vekk de skumle nettene og sy sammen de gode delene slik at tiden ble til å holde ut. Så kunne jeg ha den på meg som en frakk og leve lykkelig resten av livet.
For at drømmer skal vokse og bære frukt, trengs det tålmodighet.
Tiden har ingen lengde eller bredde. Det det kommer an på, er hva som skjedde mens tiden gikk.
Tap og atter tap er selve grunnlaget for livsprosessen, helt til vi til slutt sitter igjen med tilværelsens innerste vesen.
Et liv uten verdighet er ikke noe liv.
Hvor mange av disse 99 bøkene har du lest?
Er denne like aktuell i Norge, eller er det noen bøker i lista dere absolutt IKKE ville lest?
Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
Bokomslag har vært omtalt her inne før. Muligens har det også vært laget lister over "trendy" bokomslag fra de siste ti- tolv åra. Hvordan skapes slike trender, montro? Denne lista inneholder et flertall oversatte bøker, mange svært populære, som alle har omslag som viser en eller flere personer i kontrast mot en bakgrunn; ofte er de på veg ut av bildet. Har noen pønsket ut at slike omslag fremmer salget?
Bøker jeg har satt stor pris på av ulike grunner: ble sugd inn i historier, drømte meg bort, reiste langt, kjente verden på kroppen, ble opplyst, gråt, lo, ble skremt, ble rørt, ble et litt bedre menneske og angrer ikke på en eneste side.
Liker å lage lister og spesielt fra A til Å. Noen bokstaver er enkle å velge, andre så alt for mange gode alternativer, men ingen forfattere fikk være med to ganger. Ser jeg mangler noen bokstaver på slutten (Øya kommer ikke med av den grunn), men det betyr bare at jeg har noe å jobbe med...
Etter hvert ble det stor aktivitet blant en del bokelskere for å svare på Haralds utfordring fra New York Times: Hvilken bok utgitt de siste 125 år er den beste? Jeg har nå saumfart boksamlinga mi uten å finne eksakt svar - kandidatene er jo så altfor mange. Dette er ei liste over mine nominerte, forsøksvis inndelt geografisk: Norden, Nord-Europa, Sør-Europa, Afrika, Asia, Nord-Amerika, Latin-Amerika og Oseania. Om jeg greier å sile ut en "vinner" fra hvert av områdene, vil vise seg.
En kollega ba meg lage en liste over bøker jeg kunne anbefale akkurat henne og det resulterte i en liste som kanskje flere kan få glede av. Listen er en salig blanding av gammel og ny litteratur, lettlest og mindre lettlest, krim, spenning og skjønnlitteratur. Der bøkene tilhører en serie, så har jeg kun tatt med første bind.
Dette er romaner jeg stadig vender tilbake til. Skatter. Jeg er ikke så begeistret for lykkelige slutter - det skal helst gå riktig åt helvete på mest forsmedelige vis.
Eg synes i bunn og grunn leselister er noko tull sidan eg til ein kvar tid berre leser det eg føler for å lese. Dette kan likevel vere problematisk sidan ein del bøker krever og fortene ein viss dedikasjon. For å få til ei litt meir strukturert lesing i tida fremover er derfor lesesirkel eit konstruktivt tiltak. I lesesirkelen har vi etter mykje innspel frå meg og lite innspelt frå den andre, verte einige i kva for nokre bøker som skal lesast. Desse bøkene er ei god blanding av litteratur av forfattarar frå heile verda, som vi trur vert koselege å lese.
Etter litt krangling vart vi einige i at det berre er dei 15 første bøkene som må lesast i år.