Ingen lesedato
Favoritt!
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Jens Oder Flirum, senhor Yenso, vender tilbake til Europa etter flere år i Sør-Amerika, for å gjennomføre Den Store Planen. Boka handler om kollisjonen mellom to kulturers naturerkjennelse og verdigrunnlag, vevet inn i hovedpersonens egen streben etter innsikt og forståelse.
Omtale fra forlaget
Jens Oder Flirum, senhor Yenso, vender tilbake til Europa etter flere år i Sør-Amerika, for å gjennomføre Den Store Planen. Boka handler om kollisjonen mellom to kulturers naturerkjennelse og verdigrunnlag, vevet inn i hovedpersonens egen streben etter innsikt og forståelse.
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 1995
Format Innbundet
ISBN13 9788202158613
EAN 9788202158613
Serie Mino (2)
Omtalt sted Europa Sør-Amerika
Språk Bokmål
Sider 437
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg har nå lest ferdig Himmelblomsttreet, og jeg er helt målløs. Etter den første boka, Mengele Zoo, var jeg nervevrak i to dager sammenhengende etterpå. Det var første gang jeg leste så brutalt om hvordan verden faktisk er, og den åpnet mitt da 13 år gamle sinn, og fikk meg til å se sannheten. Hvis jeg ikke hadde lest Mengele Zoo først, ville denne boka også hatt samme effekt. Dette er ei bok som får det til å gå trill rundt i hodet mitt, men samtidig får meg til å både le og gråte. Det europeerne gjør med regnskogen, -og det kun for å tjene penger!- er et viktig poeng som gjør meg flau over å være født i denne landsdelen. Ei sterk, om enn noe tunglest, bok, som har briljante poenger, og som virkelig fortjener og leses. Terningkast seks!
Vanskelig å plukke ut den beste boka fra Nygårdshaugs eminente forfatterskap, men dette er min favoritt, og er hakket bedre enn Mengele Zoo og Prost Gotvins geometri.
En nydelig skrevet bok med gjennomtenkte metaforer og parralleler. Den er tunglest, men gir deg mye innsikt og lærdom. verdt å lese
Et godt tegn på at en bok er drivende god når du umiddelbart har lyst til å lese fortsettelsen i en neste bok. For en spennende slutt! Syntes boka var litt langtekkelig de første omtrent 100 sidene. Etter dette en ren fornøyelse å lese. Så veldig viktig at naturen settes i fokus, og at det vises at den er roten til alt liv.
messericing
Bok nr 2 i Mino kvintologien. Nygårdshaug skriver avansert, leker med leseren og starter boka midt i historien. Gi romanen tid, Nygårdshaug fargelegger historien og hovedpersonene grundig før historien skyter fart. En tankevekkende roman, slik som Mengele Zoo, med tydelige stikk til hvordan globaliseringen og storkapitalen tyner jordkloden for ressurser. God lesing!
Mino-trilogien bok 2
Til helvete med hvor jeg er, hvem jeg er, hva jeg er. Jeg ER
Et speilbilde blir ikke ødelagt om selve speilet knuses,- hver enkelt bit, hvert enkelt fragment inneholder hele virkeligheten.
Det er trommer i mitt blod. Mange trommer. Alle trommer ditt navn, hele tiden ditt navn.
Han kjente alt for godt dette landets historie, jungelfolkenes tragedie. De ville alltid være taperne. De kunne aldri vinne en krig mot verdens mektigste konserner, mot Verdensbanken, mot den vestlige og østlige verdens hensynsløse jakt på kortsiktig profitt, mot deres higen etter stadig mer vekst, høyere levestandard og økt forbruk.
Kloden led av en sykdom verre enn kreft, et virus som truet med total utslettelse. En blind bakterie skapt i hans kultur, av den europeiske tradisjon. En sykdom som åt og åt og aldri ble mett. Som erstattet alt det grønne med grå asfalt, stinkende røyk, rustne blikkfat, dynger av plast, Spearmint tyggegummi og Marlboro sigaretter, dynger av søppel, av overflod, cocacola-flasker og kondomer, bilvrak, mer asfalt, mer røk, stadig mer som kunne forbrukes, kastes, overflødiggjøres; sprakende radioer og TV-apparater, basketball-luer, whisky, spilleautomater, syntetisk lykke og neon, mer asfalt, mer møkk, mer søppel og hele ørkner av ufruktbar jord.
Slik var det. Det var slik det skulle bli.
Menneskets historie var ung. Det hadde såvidt nådd trassalderen.
Jeg tenker, ergo er jeg? En flik av befriende klarhet streifer meg, den som et øyeblikk kom over Descartes da han lå og nøs i sitt vinterkvarter i Neuburg og spiste bedervet fisk fra Donau slik at han kom til å betvile både det ene og det andre, og jeg tørker omhyggelig den grønne guffen bort fra ansiktet. Til helvete med hvor jeg er, hvem jeg er, hva jeg er; jeg er.
Jeg lukker øynene og smiler. Møtet med den gamle kan ha gitt oss et viktig dytt framover. Han skulle bare ha visst. Det er et mirakel i hver frøkapsel. Jeg glir langsomt inn i sikadens søvn.
''Jord-eter er egentlig en ganske treffende beskrivelse. Det var yanomamiene som ga de hvite inntrengerne dette navnet, jord-etere. For nøyaktig slik villsvinene graver i slam og jord og etterlater seg stygge sår i naturen, ødelegger hordene garimpeiros, gull- og mineralsøkere skogen rundt seg. De brenner ned, dreper og plyndrer, med myndighetenes velsignelse, slik at landet sakte, men sikkert og med stor grundighet renses for minoritetsgrupper som kunne tenkes å hevde eiendomsrett. Slik blir veien fri for de 'ansvarlige' internasjonale konsernene, som kommer til dekket bord. De kan drive utvinning i stor skala av tømmer, olje og mineraler. Slik har det vært, og slik vil det fortsette. Denne skogen, disse dyrene, disse plantene, disse menneskene vil sakte, men sikkert utryddes.''
....Men kunne et menneske uten følelser, med et visst krav på troverdighet, forventes å få svar på noe som helst,- for ikke å si - ha noen meningsberettigelse over problemer som angikk erkjennelse, erotikk og filosofi ? Neppe.
Vi har rydda i bokhyllene og funne ut at vi må sortere vekk nokre bøker. Derfor denne lista med bøker som eg ønskjer å gje vekk
Rett og slett dei beste bøkene eg har lest hittil, i mitt 20 år gamle liv.
Kronologisk oversikt over hva jeg har lest i 2014 eller ønsker å lese.
Målet er 30 bøker.