2012
Favoritt!
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Hvem av dere fortjener evig liv?
Daniel er ettertraktet som stand-up komiker og gjør stor suksess med sine harselaser over vår samtid. På kjærlighetsfronten er livet imidlertid mer komplisert. Selv om han treffer flere kvinner, vet han at lykken er kortvarig: Aldringsprosessen har allerede begynt å sette sine spor, kjærlighetslivets gleder kommer til å smuldre opp i takt med det fysiske forfallet. I sin søken etter løsningen på kjærlighetens problem blir Daniel kjent med en sekt som eksperimenterer med kloning av mennesker. Kanskje finnes det virkelig en måte å utfordre alderdommen på - kanskje finnes det en mulighet for evig liv?
Flere tusen år frem i tid lever Daniel 24, den 24. etterkommeren som har blitt skapt ut fra Daniels DNA. Han bor alene med hunden Fox, en kloning av Daniels hund. Som nymenneske er det hans oppgave å lese og kommentere livshistorien til den opprinnelige Daniel. Ord som "kjærlighet", "gråt", "latter" og "sex" går igjen i fortellingen om Daniels liv, men er fremmede begreper for nymenneskene. Hva var dette begjæret, hva innebar alle disse følelsene som styrte de opprinnelige menneskene?
Kloning, kjærlighet, død og evig liv: Michel Houellebecq er ikke redd for å gå inn i vår tids mest kontroversielle temaer, samtidig som han berører de store, eksistensielle spørsmål. Historien om Daniel og hans klonede etterkommere utgjør en tankevekkende, vakker og underholdende fortelling om hva det vil si å være menneske.
Michel Houellebecq er født i 1958 og studerte til jordbruksingeniør før han begynte å skrive. Han har utgitt diktsamlinger, essays og romaner. Hans første roman, Utvidelse av kampsonen, oppnådde raskt kultstatus da den kom ut i Frankrike i 1994. Det store gjennombruddet kom med De grunnleggende bestanddeler. Da den kom ut i 1998, førte den til en mediedebatt som raste i over ett år. Hans tredje roman, Plattform (2001), ble nok en skandalesuksess. Forventningene var ikke mindre til Muligheten av en øy (2005). Den vakte enorm internasjonal oppsikt og bekreftet nok en gang Houellebecqs posisjon som en av vår samtids største forfattere.
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2006
Format Innbundet
ISBN13 9788202255053
EAN 9788202255053
Språk Bokmål
Sider 434
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne boka, helt knall, spør du meg. Avisenes litteraturanmeldere var ikke så begeistret, men noen av disse er jo rene tåper. Muligheten… får likevel jevnt over hederlig omtale.
Min dom er at Houellebecq nok en gang treffer innertier! Muligheten… osv, er av stødig forutsigbar Houellebecq kvalitet! En herlig humoristisk-dystopisk og, selvfølgelig, MISANTROPISK! -samfunnskritisk godbit av en roman. Løp, kjøp og les, sier jeg 👍👌
Stor på alle måter, både i ambisjon og lengde. Science fiction, modernitet, religionskritikk, kjønnskamp, humor, sekt-liv og mye annet. Treffer kanskje ikke i alt den forsøker på, men setter absolutt tankene i sving, og jeg elsker forfattere som ikke er redd for å sikte høyt. Den mest tilgjengelige Houellebecq-boka?
Flere tilfeldigheter førte til at jeg bare måtte lese noe av Michel Houellebecq, og like tilfeldig var det at valget falt på denne boken. Michel skal visstnok være "litteraturens rockestjerne", en provokatør og en menneskeforakter. Dette virket kult og jeg begynte boken med et helt åpent sinn.
For det første ble jeg ikke fanget av hverken historien, persongalleriet eller den kvasi-filosofiske tilnærmingen til kjærligheten og livet. Det hele føltes ganske raskt som et endeløst foredrag fra en avdanka og gammel incel som har en idé om at ord som "sperm" og "ejakulasjon" oppfattes som voldsomt provoserende av samfunnet. Han bommer. Det er ikke provoserende i det hele tatt, og det hele blir ganske langtekkelig og teit.
Mulig at jeg ikke forstår spøken, men det er ikke det som er tilfelle. Jeg forstår spøkene til for eksempel Jimmy Carr, det er bare det at jeg ikke synes de er noe morsomme.
Boka handler om Daniel. Det er en historie om hans liv som fortelles parallelt med at framtidige utgaver av ham betrakter de menneskelige behov og lidenskaper som første utgave av Daniel hadde. På en måte en interresant bok, men den ble ganske langtekkelig. I kjent stil har Michel et dystert syn både på mennesker og på framtiden.
Denne kjedet meg,
Ugjengjeldt kjærlighet suger all livskraft ut av deg.
Det verste var at jeg ble betraktet som en humanist; en litt motstrøms humanist riktignok, men like fullt en humanist. Her er, som illustrasjon, en av vitsene jeg krydret forestillingene mine med:
"Vet du hva man kaller fettet rundt vagina?
-Nei.
En kvinne."
Merkelig nok kunne jeg ha med den typen vitser og likevel få gode kritikker i Elle og Télérama; etter at det hadde dukket opp annen generasjons arabiske innvandrere på scenen, var det mulig å skeie ut med sexistiske vitser.
Den eneste muligheten man har til å overleve når man virkelig er blitt forelsket, er å skjule det for kvinnen man elsker, og alltid prøve å late som man ikke bryr seg så veldig. (...) Kjærlighet gjør svak, og den svakeste parten blir undertrykt, pint og til slutt drept av den andre, som på sin side undertrykker, piner og dreper uten å ville noe vondt, uten å føle noen glede heller, men bare gjør det, totalt likegyldig; dette er altså hva menneskene til vanlig kaller kjærlighet.
Den dagen sønnen min begikk selvmord, lagde jeg speilegg med tomat. "Det er bedre å være en levende hund enn en død løve," som Forkynneren så klokt sier det. Jeg hadde aldri vært noe glad i den ungen: Han var like dum som moren sin, og like ondskapsfull som faren. Bortgangen hans var langt fra noen katastrofe; mennesker som ham klarer man seg godt foruten.
[...] ringte han henne. De skulle aldri møtes igjen, men han ringte henne flere ganger; hun svarte, vennlig i begynnelsen, men hun var helt fast på at hun ikke ville møte ham igjen. Siden han merket at denne metoden ikke førte fram, gikk han over til å sende tekstmeldinger, og deretter mail, han gikk gjennom alle de dystre etappene på veien mot det punktet der all virkelig kontakt opphørte. [...] Til slutt skrev han flere brev til henne, som aldri ble besvart.
«Det at mennesket ler, at det er den eneste arten i dyreriket som framviser denne redselsfulle ansiktsabnormiteten, innebærer samtidig at det er det eneste som klarer å komme opp på det forferdelige nivået der det ikke lenger bare er drevet av naturlig egoisme, men av grusomhet.»
"Å, ha ha ha ...!" og han tok fram en bok fra veska, Moro med matematikk av Jostein Gaarder. "Jeg har tatt alt sammen derfra".
Mannens seksualliv kan deles inn i to faser: Den første da han har for tidlig sædavgang, og den siste da han ikke klarer å få reisning lenger.
Når jeg tenkte på Nabokov, så jeg alltid for meg mislykket butterdeig.
Det jeg syntes var mest sjokkerende på dette punktet i refleksjonen, var ikke at det fantes småjenter man kunne få for penger, men at det fantes småjenter man ikke kunne få for penger, eller bare til uoverkommelige priser; kort sagt ønsket jeg meg en bedre markedsregulering.
Mest sannsynlig et evigvarende prosjekt i å grave opp denne type litteratur på norsk. Planen er også å lage noen klare definisjoner på P-A og dystopia med kriterier som må oppfylles for å bli karakterisert som dette.
Jeg kommer ikke til å ha lest alle bøkene som legges til her til enhver tid da den er ment som huskeliste og for research (i mangel av et bedre norsk ord).
Litt science fiction og såkalla speculative fiction som skil seg litt frå dei bøkene vi tenker på som typiske sci-fi-klassikarar. Alle på lista har eg lese eller held på å lese. Tar gjerne imot tips om litteratur/forfattarar som er beslekta med desse dømene.