marit fåkvam myrvoll
Og bakom synger skogene ; Det blåser fra Dauingfjell ; Ingen vei går utenom
av Trygve Gulbranssen (forfatter).
Aschehoug 2008 Innbundet
Kjøp boken hos
marit fåkvam myrvolls eksemplar av Og bakom synger skogene ; Det blåser fra Dauingfjell ; Ingen vei går utenom
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Ingen hylle
Lesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Denne slektskrøniken om Bjørndalsfolket fra en østlandsk skogsbygd på 1700-tallet er en høysang til de store skoger og de brede bygder med overtro og sagn, romantikk og realisme. Menneskene er enkle, med sans for tradisjoner og herdet av livskampen. Bjørndalsætten har aner tilbake til storfolk i landets velmaktstid, det står en egen skrekk og respekt av dem nede i bygda. Bøkene utkom første gang i årene 1933-35.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788203193552
EAN 9788203193552
Serie Aschehoug gigant
Genre Historisk litteratur Klassisk litteratur
Omtalt tid 1700-tallet
Språk Bokmål
Sider 649
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
100 117 34 9 0 3Bokomtaler
Nå har jeg akkurat lest ferdig triologien til Trygve Gulbranssen: Og bakom synger skogene, Det blåser fra Dauingfjell og Ingen vei utenom.
Første gang jeg leste triologien var jeg ung og kan huske at jeg tenkte den var litt langsom eller omstendelig. Å lese denne på nytt nå var en fantastisk leseropplevelse! For en triologi! For et mesterverk!
Trygve Gulbranssen tar meg tilbake til gamle Norge i slutten av 1700-tallet og inn i de første 2 tiårene på 1800--tallet, inn i skogsbygder hvor kampen for livberging foregår hver dag år etter år.
Det er sterke slektsbånd, stolthet og utholdenhet som tidvis møter andre og lettere livsholdninger fra byen, antakelig Kristiania. Han skriver så drivende godt om menneskers indre stridigheter, om troen på Vårherre, om rett og barmhjertighet. Det er hevntanker som brynes mot gudstro, og stolthet som vokser og knekkes.
Det er sterke skildringer av mellommenneskelige forhold, som foreldre og barn, ektefeller, naboer og annen slekt og øvrighet. Gamle-Dag som lever gjennom alle tre bøkene er en stor og stridbar person, med dype refleksjoner over meningen med livet.
Trygve Gulbranssen skriver om å være i livet eller utenfor livet, å ta del i livet med hele seg selv, og det å være et helt menneske. Hel kjærlighet, hel i gjerning, helt menneske.
Rammene rundt dette er en uendelig natur, store ville skoger, lyder og lukter, årstider og menneskers streven for å rydde plasser for jordbruk, jakt og fiske. Naturen er rik og livgivende for mennesker, men først etter hardt strev.
Trygve Gulbranssen gikk helt hjem hos meg. Jeg har ledd og humret over beskrivelser, lest i spenning og med overraskelse hvor dypt og presist han beskriver indre stridheter og tunge tider i en persons liv, kjent på ærligheten i såre beskrivelser og grått med i menneskers smerte.
Framfor alt føler jeg at Trygve Gulbranssen skriver i respekt for menneskers streven og svakheter, og han har skarpe iakttagelser og overraskende vendinger gjennom bøkene.
Bøkene er skrevet i et jevnt språk og tempo. Norsken er litt gammeldags og det gir et rikt ordforråd og skaper gode mentale bilder for meg som leser.
Jeg har gjennom triologien blitt en skikkelig fan av Trygve Gulbranssen.
Flott historie frå bygde-Norge på 1700-talet. Scena er ei flatbygd på det indre austlandet ein stad, og skogsbygda som ligg bakom den igjen. Flatbygdingane ser litt ned på skogsbygdingane, som igjen helst ikkje vil ha noko med flatbygdingane å gjere. Her er det generasjonar med mistru og vondt blod som har fått bløme fritt. Fremst i denn bygdestriden stend storgardane Borgland i flatbygda, og Bjørndal i skogsbygda.
Det er Bjørndalsfolket som er hovudpersonane i denne forteljinga. Eller først og fremst Dag, lesarane møter han som ung gut når faren blir bedt av flatbygdingane om å felle ein slagbjørn, og vidare som bonde på Bjørndal og gjennom det er han også nærmast ein høvding for heile grenda. Medlemer av slekta fell frå, og nye kjem til. Men ein blir også litt kjend med folk frå Borgland, samt frå ein by som ein må anta er Kristiania.
Der er mange temposkifte i boka, temmeleg dramatiske hendingar er unnagjort i løpet av nokre få linjer, og så kan forteljinga dvele lenge ved kvardaglsege scener, eller ved den storslåtte naturen, eller ved kjenslelivet til Dag eller nokon av dei andre. Språket er noko gamalmodig, også utover det ein kan vente frå ei bok frå 1933. Dette er nok eit medvite verkemiddel frå forfattaren, for å ta lesaren med seg attende i tida. Og denne lesaren blei verkeleg med på tur, for dette var ei fengande og god forteljing. Boka er den første i ein trilogi, og eg satte straks i gang med å lese vidare i trilogien etter at eg var ferdig med den.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] om Og bakom synger skogene ; Det blåser fra Dauingfjell ; Ingen vei går utenom av Trygve Gulbranssen:
16:59, 26. desember 2012
Nasjonalromantisk - sikkert nok. Likevel er det det vare og varme som gjør bøkene om Bjørndalsslekta verdt å lese igjen. For meg.
Jeg hadde aldri hørt om boka (eller forfatteren) før jeg ble tipset om den for noen måneder siden. I går kjøpte jeg den og begynte å lese, uten å egentlig vite hva jeg gikk til. Jeg slukte boka i ett jafs! Nydelige skildringer av både natur og mennesker. Språket er rett og slett fenomenalt! Kombiner dette med en meget engasjerende historie, så har du en 6-er.
Dette er uten tvil en av de beste bøkene jeg har lest.
Trauste menn i bygda allierer seg med livsglade kvinner fra byen
Noen hevder at romanen er en hyllest til villmarkslivet og naturalhusholdet. Slik ser ikke jeg det. Tvertom, rikdommen på utmarksgården Bjørndal bygger på datidens pengehushold, som salg av tømmer og eierens inntekter fra finansielle investeringer. Disse verdiene er på sin side arv fra en kjøpmannsfamilie i byen. Også på andre måter er Bjørndal avhengig av kontakt med byen og byfolk.
Om mennene, men også om noen av kvinnene, i denne skogsbygda blir vi stadig minnet om at ansiktene deres er harde, kalde og mørke og uttrykker ensomhet. Men ugifte bykvinner uten selvstendig økonomi, blir likevel tiltrukket av disse innesluttede mennene.
Mens mannfolkene er innelåst i sin trausthet og konservatisme, er det byjenta Therese som får sving på gårdsdriften etter giftermålet med den eldre Dag Bjørndal. En rekke andre byjenter bidrar også til gjøre gårdslivet trivelig. Bjørndal er dessuten så lønnsom at sønnen Dag kan spille bort tiden sin på jakt i skogen. Han utvikler store problemer med å lære seg sosiale ferdigheter, ikke minst i forhold til kvinner.
Språk og skrivestil
Gulbrandsens kronglete skrivestil har jeg etterhvert vendt meg til. Det er ellers påfallende hvordan han endrer den, når handlingen blir spesielt spennende, som under kappkjøringen til kirken en første juledag. Da er det plutselig full flyt over setningene!
Det er ellers morsomt hvor presis Gulbrandsen kan være i detaljene. De mange offiserene har fått tysk-danske navn som Kruse, von Gall, Klinge, Barre og von Margas. Bøndene har helst navn etter gårdene sine.
Inngikk som felleslesning i Lesesirkel 2021.
Lisbeth Kingsrud Kvisten om Og bakom synger skogene ; Det blåser fra Dauingfjell ; Ingen vei går utenom av Trygve Gulbranssen:
12:14, 8. april 2022
Denne trilogien har stått på leselista lenge. Da første bok skulle samleses i En slags bokklubb, gikk jeg «all in», og tok for meg alle tre.
Sentralt i bøkene er Bjørndalsætten, nord i bygda. De har alltid vært mørke, farlige, og omdiskutert. Som årene går, blir bygda bedre kjent med dem, og det viser seg at de ikke er det trollpakket folk skal ha det til. Staute og kaute er de nok, og lommekjent i skogen. De jakter godt, og det er alltid mat å få, selv i uår.
Det er godt skrevet, fullt av spenning, kjærlighet, tro, og håp, men også tvil, lengsel, og sorg.
Denne trilogien blir ofte nevnt i rosende ordelag, og det er ikke vanskelig å være enig. Det er både lavmælt og storslått!
Prunella om Og bakom synger skogene ; Det blåser fra Dauingfjell ; Ingen vei går utenom av Trygve Gulbranssen:
19:12, 27. juni 2014
Noe av det mest grusomt kjedelige og dårlige jeg noengang har kommet meg gjennom.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
lith
Bente W
Bjørg Marit Tinholt
Ragnar Tømmerstø
LazyBlue
Fru Gran
Line Handgård
Bruno Billiaert
LilleviSitater fra dette verket
Eivind Vaksvik siterer Og bakom synger skogene ; Det blåser fra Dauingfjell ; Ingen vei går utenom av Trygve Gulbranssen
19:44, 5. april 2014 Ingen har det som favoritt.
Lykken er en ustadig gjest i menneskers liv. Ingen vet når den kommer - og ingen vet når den går.
Ann-Elin siterer Og bakom synger skogene ; Det blåser fra Dauingfjell ; Ingen vei går utenom av Trygve Gulbranssen
14:31, 21. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Å fri seg fra pengebesettelsen er livets vanskeligste kunst.
Eivind Vaksvik siterer Og bakom synger skogene ; Det blåser fra Dauingfjell ; Ingen vei går utenom av Trygve Gulbranssen (side 122)
22:50, 4. september 2013 Ingen har det som favoritt.
De forandringer mennesker undergår - med alder og år, de skrider så saktelig fram fra dag til dag, at det skal skarpe øyne til å se forandringen hos dem en til daglig lever samen med.
Ann-Elin siterer Og bakom synger skogene ; Det blåser fra Dauingfjell ; Ingen vei går utenom av Trygve Gulbranssen
17:10, 20. oktober 2015 Ingen har det som favoritt.
Han fikk her sin første påminnelse om hva han før hadde hørt, at det ikke var aldeles nødvendig å være enfoldig for å være bonde.
Tilla siterer Og bakom synger skogene ; Det blåser fra Dauingfjell ; Ingen vei går utenom av Trygve Gulbranssen (side 30)
13:00, 30. oktober 2011 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
Avind det er så gammelt et ord , og det trives så vel blant mennesker.
Eivind Vaksvik siterer Og bakom synger skogene ; Det blåser fra Dauingfjell ; Ingen vei går utenom av Trygve Gulbranssen (side 242)
08:29, 20. september 2013 Ingen har det som favoritt.
Meningen ved livet er kanskje at vi skal kjempe oss tålmodig fram gjennom alle tvil og alt det uforståelige , og aldri gi opp. Så når vel hver især den modning en har evne og kraft til, og modningsgraden blir da livsresultatet for enhver av oss. Noen rekker kort fram, andre når langt, men spørsmålet er, om en har gjort sitt beste.
Eivind Vaksvik siterer Og bakom synger skogene ; Det blåser fra Dauingfjell ; Ingen vei går utenom av Trygve Gulbranssen (side 125)
22:57, 4. september 2013 Ingen har det som favoritt.
Men de som regnes for fine og veike i verden, kan undertiden ha en styrke som ikke viker selv for en kraft som skremmer alle ellers.
Harald K siterer Og bakom synger skogene av Trygve Gulbranssen (side 133)
16:59, 4. juni 2022 Ingen har det som favoritt.
For pengene regjerer verden og menneskene, både de fattige som savner penger, og de rike som lar seg gjøre til pengeslaver.
Hallgrim Barlaup siterer Og bakom synger skogene ; Det blåser fra Dauingfjell ; Ingen vei går utenom av Trygve Gulbranssen (side 118)
18:13, 16. oktober 2011 2 har det som favoritt.
Pengene krever mye av sin eier, de krever hans sjel, om han ikke tar seg i vare.
Eivind Vaksvik siterer Og bakom synger skogene ; Det blåser fra Dauingfjell ; Ingen vei går utenom av Trygve Gulbranssen (side 125)
23:01, 4. september 2013 Ingen har det som favoritt.
Mennesker som lever på siden av livet og ikke får del i andres gjerninger og ord, de kan øves opp til å se og høre det minste småtteri, og dra slutninger med større forståelse enn de som står midt oppi livets gang.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.
Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.
Jeg lagde tidligere en liste over de tretti beste bøkene noensinne skrevet. Her kommer fortsettelsen.
Noen titler griper fast i meg, gir ikke slipp. Dette er titler som lever sitt eget liv, nærmest fristillet fra boken som bærer dens navn. De er diktverk i seg selv - og skaper sine egne bilder.
Her var det vanskelig å begrense seg; mange sterke titler meldte seg på. Listen er klart subjektiv, avspeiler mine preferanser.
Venter spent på forslag og synespunkter fra dere! Noen jeg har glemt? Noen som ikke skulle ha vært her?
NB - det er tittelen, ikke boken, som har gjort seg fortjent til en plass på denne listen.
Her har jeg et problem, skal jeg kommentere bøkene eller titlene? Hva mener dere?
Liste med ulike trilogiar frå inn og utland!
Noen av bøkene i hylla mi, fler kommer etterhvert.
Harvest Magazine ba sine lesere om tips til gode naturbøker. "Noen foreslo et helt forfatterskap, andre en enkelt bok. Her er romaner og sakprosa, dikt og reiseskildringer. Alle handler nok ikke like mye om naturen, men kanskje husker dere en bestemt passasje som gjør det?
Her er svarene, i en ikke-alfabetisk og sjanger- og kvalitetsmessig ikke-rangert rekkefølge:"
Her er bøkene jeg har lest som medlem av Lesesirkel 2014 på Bokelskere.no -
Hva er en god boktittel? Er tittelen viktig?
Her er noen norske boktitler jeg liker - en god blanding...
Bøker eg har notert meg at eg berre må lese ... så snart eg er ferdig med alt det andre eg berre må lese! For mange gode bøker, altfor lite fritid ...!
Dette er kanskje ikke de aller beste bøkene jeg har lest; den listen ville sett litt annerledes ut. Men noe må det være med bøker man leser mange ganger!
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
Og bakom synger skogene ; Det blåser fra Dauingfjell ; Ingen vei går utenom
av Trygve Gulbranssen
Aschehoug 2003 Innbundet
-
4.
Og bakom synger skogene ; Det blåser fra Dauingfjell ; Ingen vei går utenom
av Trygve Gulbranssen
Aschehoug 1989 Innbundet
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
-
9.
-
10.
-
11.
-
12.
- 13.
- 14.