Bokelskere.no

Endelig har jeg lest trilogien om Bjørndalsfolket!

Bøkene foregår i perioden fra ca 1750-1850. Første bind introduserer Dag og Tore for oss. De to brødrene i den stolte Bjørndal-slekta bor nord i skogene. Slekta Bjørndal har lenge hatt et røft rykte på seg, men far Dag er kjekk å be når de i sørbygdene blir plaga med slagbjørn. Far Dag dør i slaget med bjørnen og sønnene må føre arven videre.

Slekta er svært viktig for sønnene og den første boka vier svært mye av handlingen til å fortelle om hva slekta har utført i tidligere tider. Dessuten dør den eldste sønnen Tore og det er Dag som må overta gården.

Dag fører slektas arv videre, han blir rik og mektig og få en slags hevn over de i sørbygdene etterhvert. Samtidig ser vi en utvikling i ham som menneske. Forholdet til Gud er i perioder sterkt og han strever med hva det vil si å være et godt menneske.

I løpet av bind to og tre følger vi Gammel-Dags strev med pengehug og Gudstro. Hans forhold til svigerdatter Adelheid er nøye beskrevet og hennes strev med seg og sitt er også via stor plass. Gammel-Dags sønn, Unge-Dag, er en heller fjern person. At han ikke blir overlatt ansvar for gård og stell blir da også problematisert ganske utførlig på slutten av tredje bok. Da er Gammel-Dag død og forholdet mellom de to ektefellene Adelheid og Unge-Dag holder på å smuldre helt opp.

Hva det vil si å være et godt menneske og menneskets forhold til Gud, vil jeg si er et av hovedemnene i boka. Å ta vare på slekta et annet. Kjærligheten til skogen er også viktig i bøkene.

Bøkene kan leses på mange plan og for den som ønsker seg en god historie, er denne trilogien et funn! Forfatteren har fletta inn gamle myter og skrøner i historien, hvilket minna meg om måten Selma Lagerlöf skriver.

Språket er et tema for seg. Litt oppstylta og kunstig for oss i dag muligens, men ut fra det andre jeg har lest fra omtrent samme periode, forstår jeg at det var slik man brukte språket den gang. Jeg minnes også utallige samtaler med mine besteforeldre, som var unge på den tida bøkene kom ut, og de snakka til tider på den samme måten som Gulbranssen skriver i disse bøkene.

Alt i alt et hyggelig møte dette! Samtidig som jeg kjeda meg en smule i de lange utlegningene om hovedpersonenes innerste tanker. Noen av de partiene var direkte langdryge. Så gir jeg også bind en fem på terningen og de andre to binda fire.

Kan trygt anbefale bøkene til folk som liker slektsromaner og/eller bygderomaner. Kanskje greit å starte med enern og ta det derfra.