2020
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Nyskilte Rakel har flyttet fra enebolig til rekkehus og har barna i oddetallsuker. I partallsukene har hun mye tid, og en dag bestemmer hun seg for å gå løs på hageflekken med den litt rustne spaden som står i skjulet. Ikke før har hun begynt å grave, så støter hun på en lem som viser seg å føre lukt til helvete. Med umiskjennelig loesk blikk og humor blir vi med på en reise inn i mørkets hjerte. Illustrert av Kim Hiorthøy.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2019
Format Innbundet
ISBN13 9788202639877
EAN 9788202639877
Genre Humor
Språk Bokmål Nynorsk
Sider 132
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Grei nok. En del morsomheter, noe å tenke over om en er interessert i religion, men jeg skjønner ikke helt hva han vil med denne boka. Illustrasjonene ga meg ikke noe. Så... tja.
Rakel er nyskilt. Hun har flyttet fra enebolig til rekkehus. Her gjelder helt andre regler - man må holde en lav profil de første årene. Annenhver uke har hun fri til å gjøre hva hun vil. Ungene er da hos den svikefulle faren sin. Da våren kommer, kommer også den lille hageflekken fram, og de forrige eierne vant ikke akkurat prisen for beste hage. Rakel setter i gang med å grave et bed, men det hun finner, får henne til å stusse. En lem i metall, og under lemmen en trapp! Hun går ned, og det viser seg at trappen ender i helvete... I og med at Rakel er økonomisk, kjøper hun klippekort, og allerede ved første besøk møter hun Satan selv. Språket der nede er selvsagt nynorsk!
Herlig, og typisk Loesk humor. Tror det kan by på problemer å lese denne i det offentlige rom, med tanke på latterutbruddene :-D Tapte seg noe på slutten.
Jeg vil nødig fornærme Erlend Loe, men jeg kan ikke helt skjule min skuffelse etter å ha lest om himmel og helvete i denne boken. Jeg har lest et sted at Loe skriver mange av bøkene sine på ren intuisjon og at han sjelden har veldig peiling på hvor han skal. Dette ligger åpenbart til grunn for denne boken. Jeg aner ikke hvor eller hva han vil med denne boken, og lurer egentlig på om han vet det selv. Den gir meg lite eller ingenting, som å se en film uten spenningstopp og med irriterende slutt. De første 20 sidene virket lovende, men så blir det intetsigende. Den er ikke spesielt av noe. Den er ikke morsom, underfundig, provoserende, spennende eller original. Om noe, så kan den sies å være gjenkjennelig for alle dem som har opplevd ekte kjærlighet og tap av den.
Erlend Loe har blitt voksen.
Helvete. Erlend Loe.
Dette er ei bok om å kunne lære seg å se litt lyst på livet, selv om det meste ser litt lite lyst ut, fortalt på en måte som bare Loe kan - og det er nok en fordel å ha lest litt Loe tidligere, sånn at man allerede har akseptert hans dribling med virkelighet og fiksjon.
Dro litt på smilebåndet, av og til, men at Loe ikke fikk meg til å le mer, tror jeg skyldes at dette må være et hastverksarbeid. Han kan så mye bedre, og med ei sånn ramme burde han fått meg som aksepterer hans litterære virkemidler til å småhumre hele veien; tur/retur.
Ingen leser Erlend Loe slik Erlend Loe gjør det!
Dette ble også den første lydboken jeg har hørt som er spilt inn live, med publikum. Det ville nok ikke funket med alle bøker, men i denne settingen følte jeg det var med på å skaffe et ekstra øye på terningen. For historien er ikke allverden, skråblikket på kjente karakterer og steder er så mye bedre.
Denne var utrolig morsom og lettlest! Lest på et par timer, med artige illustrasjoner og et levende språk. Setningsoppbygging som gjør det lett å lese. En underholdende og kort historie som hele tiden drives fremover uten kjedelige partier. Liker godt måten Loe skriver på. Gleder meg til å lese mer av han. En favoritt i bokhylla!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHun møtte et par menn på kafé, for å teste kjemien, som de hadde skrevet på nettet. Kjemien var midt på treet. Eller litt under. Rakel hadde uansett alltid vært skeptisk til kjemi. Kom opp i det til muntlig på ungdomsskolen. Det hadde gått til helvete.
"Og dei som for eksempel kjem frå riksveg 4 og legg seg i høgre fil i Sinsenkrysset, men så snik og køyrer ut på Ring 3 i staden for ned under brua slik reglane tilseier." Satan om hvem som hører hjemme i Helvete.
Men tredjepersonen hadde en letthet over seg. Som om alt var greit. Rakel hadde snarere en tyngde. Som om ingenting var greit. Hun skjønte godt at lettheten var mer tiltrekkende. Dessuten var Rakels latter ikke perlende. Men vanlig. Helt uten perler.
[...] noe hadde blitt skjevt mellom dem. Det ble vanskelig å snakke. De ville ikke være uvenner, men det lå en liten mørk klump av noe usagt og dirret et sted. De lot kroppene ta seg av kommunikasjonen. Det fungerte fortsatt som det skulle. Det var uansett lite å si som ikke huden allerede formulert bedre.
Lykke er fråvær av smerte, sa han. Så enkelt er det. Dei fleste skjøner aldri det medan dei lever. Dei gjev etter for alle moglege lengsel og begjær og blir ulykkelege når dei ikkje får det som dei vil.
De tidligere rekkehusmenneskene, som nå hadde blitt husmennesker, hadde ikke visst hva de holdt på med. Busker og blomster på måfå, åpenbart plantet på stigende promille.
Feil mann kan man velge én gang. Ikke to.
Kjører på med samme plan som tidligere, med å lese 52 bøker i året.
Bøker eg har lest/hørt i 2023.
2023 var dessverre eit år med dårlig leselyst,
men då er det godt at det finnes lydbøker.
En oversikt over bøker Marianne bak bloggen EBOKHYLLA MI har gitt meg lyst til å lese. Hun er meget belest. Trykk her for å komme til bloggen hennes.