Omtale fra forlaget
Forlag Flamme
Utgivelsesår 2019
Format Innbundet
ISBN13 9788282882699
EAN 9788282882699
Serie F° (401)
Genre Biografisk litteratur
Omtalt person Tiril Broch Aakre
Språk Bokmål
Sider 169
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Mødre og døtre er en mektig bok! Om psykisk sykdom, om å være pårørende, om helsevesenet, om mor-datter-forhold, relasjoner og mellommenneskelige mekanismer. Vi får dypere forståelse av angst, og vi forstår hvor sammensatte følelsene hovedpersonens følelser er til moren. Og selv om dette er en dypt personlig fortelling, er temaene universelle. Alt det vonde, og alt det fine i livet. En dypt rørende bok!
Denne boka er den som har sett djupast spor i meg dette året.
Mødre og døtre handlar om vere pårørande til ei psykisk sjuk mor, å oppleve at mora tar sjølvmord, og tida og spørsmåla etterpå. Romanen gir viktig innsikt i psykisk sjukdom og det å vere pårørande.
Denne romanen trefte meg hardt i magen. Aakre fortel om sjølvmord og sorg, men også om stor kjærleik for den alvorleg sjuke mora. Ho skriv om frustrasjonane i møtet med psykisk helsevern, mangelen på individuell plan, kontakt med AMK og kriseteam, telefonar, bekymringar, maktesløyse og klagesak til fylkesmann.
Og så skriv ho svært sterkt om kjensla av avmakt når ein aldri kan oppleve å strekke tilstrekkeleg til.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket"Alle psykiske lidelser er basert på manglende menneskekontakt, manglende vennskap. En psykiater er ikke noe annet enn en profesjonell erstatning for en venn. Men psykiatrien kan ikke erstatte en virkelig venn."
Jeg husker da jeg gikk gravid med henne, at jeg bad til Gud om å få et robust barn. Jeg skulle så inderlig ønske for barnet mitt at hun ikke måtte føle så mye frykt og engstelse. At hun skulle ta for seg i livet, reise steder, gå alene i skog og på fjell, arbeide uten tvil, stole på folk.
Jeg blir sykmeldt. På sykmeldingen står det 'Psykisk ustabil, situasjonsbetinget'. Fastlegen sier unnskyldende at han må føre på en diagnose og det finnes fortsatt ikke en diagnose som heter 'sorg'
Jeg er utslitt etter barndommen
Jeg drømte også om at hun kanskje ville bli en gammel, rolig dame på sykehjem, som jeg kunne stelle håret til, lakke neglene til. Vi kunne drikke kaffe og spise wienerbrød, jeg kunne gni inn føttene hennes med fotkrem, lese høyt for henne. Men hun var ikke en slik mor, og jeg var ikke en slik datter