2023
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Den fjerde boken i serien om den italienskættede kriminalbetjenten Gunnar Barbarotti i Kymlinge.
Seks unge mennesker kommer i 1969 til Uppsala for å studere, der de omgås i noen år og utvikler et slags vennskap. En sommerreise i Øst-Europa forandrer forholdet mellom dem for alltid, og da Uppsala-tiden tar slutt, har også noe annet tatt slutt.En menneskealder senere blir en dosent i Lund funnet død nedenfor et stup i skogen utenfor Kymlinge. Ifølge folketroen er det en gammel ættestupe. Det var nøyaktig på dette stedet en av de unge Uppsala-studentene døde 35 år tidligere.Gunnar Barbarotti stilles overfor en ny form for alvor og tvinges til å revurdere mange ting i tilværelsen ? ikke minst den gamle overenskomsten med Vår Herre.Håkan Nesser (f. 1950) fikk i 1993 Svenska Deckarakademins debutantpris. Han er tre ganger blitt tildelt prisen for beste svenske kriminalroman, og fikk i 2000 Glassnøkkelen for beste skandinaviske kriminalroman. Gyldendal har utgitt samtlige ti bøker i serien om førstebetjent Van Veeteren, samt romanen Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788205408302
EAN 9788205408302
Serie Gunnar Barbarotti (4)
Genre Politi og detektiver Krim
Språk Bokmål
Sider 472
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Den første juniuken leste jeg „De ensomme“ av Håkon Nesser. Hele 600 sider, men en av de beste bøkene jeg vet og trolig vil huske i mange år til. Jeg liker både krim og skjønnslitteratur, her har jeg begge deler samtidig. Noen kritiserer boka fordi det skjer for lite og tempoet er for lavt. Men kan en psykologisk så tett roman hvori det tross alt gjelder å finne ut, hvorfor to mennesker klarer å falle ned fra en og samme skrent og dø i en avstand på hele 35 år, ikke utvikle stor spenning allikevel? Riktignok uten de vanlige actionscenene som på en litt urealistisk måte pleier å la førstebetjenten fremstå som udødelig uansett hvilken trusler og drapsforsøk gjerningsmannen etter hvert kommer på. Spørsmålet må besvares med et soleklart „ja“!
Langsomheten i denne boka gir oss sjansen til å bli virkelig kjent med hovedkarakterene, nemlig 6 unge i studentbyen Uppsala som vi etter hvert følger gjennom nesten 40 år, deriblant på en skjebnesvanger busstur gjennom 70-årenes Øst-Europa. Det er ikke ofte at leseren blir så godt kjent med personene. Håkan Nesser tegner et så reelt bilde av dem alle at man nesten tenker de sitter i stua rett ved siden av deg og du direkte blir trist når du mister dem så snart boka er slutt. De alle får et ansikt, både som ubekymrede ungdommer og som til dels hardt medtatte 60-åringer, så vidt de ikke døde før. Denne utviklingsprosessen gjennom et halvt liv er det ikke lett å sette ord på, men denne kunsten samt det ekstremt følsomme språkbruket passende til samtlige karakterer får Nesser til å briljere og oss lesere sette ham kanskje hakket over alle de andre gode svenske krimforfatterne.
Bare les selv, dere som liker menneskestudier og utviklinger nøkkelopplevelser eller forandrede lisvssituasjoner makter å fremkalle. Og til all overflod finner du selvsagt ut hva som virkelig skjedde disse to ulykkesdagene i „Gåsaklyftan“.
En mann i 60-årene blir funnet død ved et stup i skogen. 35 år tidligere falt mannens samboer ned fra det samme stupet mens hun og 6 andre var på sopptur i skogen. Barbarotti funderer på om de to dødsfallene kan ha noen sammenheng, eller om det bare dreier seg om to ulykkeshendelser. Uhyre langsomt nøster han og Eva Backman opp saken, og dystre hemmeligheter kommer til slutt for en dag...
Spennende og fengende krim!
Dette er spennende !! Første boken jeg har lest av denne forfatteren, det blir garantert fler ! Pageturner med interessant galleri !
Leste at Karin Fossum skrev i et intervju at Håkan Nesser først og fremst er en god forfatter. Fine ord av en forfatter som jobber hardt med språket i sine romaner, Hun er ikke den eneste forfatteren som har snakket positivt om han. At jeg denne gangen ikke fikk helt kontakt med romanen har nok sin årsak i at det har vært mye annet hjernen har beskjeftiget seg med. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen,
Nesser ær bættre på norska. I alla fallsom ljudbok eftersom han envisas med att læsa in bøckerna sjælv med sin træliga och gnælliga røst/dialekt. Mycket av historien førsvinner i irritation øver inlæsaren, så nu kan jag njuta av den bra berættelsen. Mæsterligt skriven.
Jeg liker vanligvis så godt hans bøker, men denne ble veldig kjedelig. På slutten ville jeg bare bli ferdig og kaste meg over neste bok.
Jeg klager ikke, jeg er bare trett i det som en gang var sjelen.
Marianne nikket og drakk litt mer vann. "Livet og døden er søsken," sa hun. "Hva er det det heter ... siamesiske tvillinger, faktisk. Er vi redd for det ene, blir vi også redd for det andre. Skjønner du hva jeg mener?"
Sannheten er et kompromiss mellom to mennesker som ikke vil krangle.
Og hvorfor....hvorfor skulle man snakke bort døden? Hvorfor innbille seg at det gikk an å lege fortvilelsen med små, tøvete plaster av samtaler? Med te? Hvorfor i det hele tatt forsøke? Muntre seg opp ved å snakke om noe annet....hvorfor i helvete skulle man tenke på noe annet?
Det finnes bare en virkelig god metode for å måle kvaliteten på et samfunn. Hvordan vi tar vare på våre barn.
En del stumme sekunder gled forbi på sin vei mot evigheten...
Alle mennesker har en stor plan og en liten plan. Den store dreier seg om hvordan man har tenkt å ta seg frem gjennom livet, den lille om hvordan man skal ta seg frem gjennom dagen.
Har man vokst opp i skyggen av den gullgutten, kan det være på tide å flytte ut i solskinnet.
Men er det bare du som snakker med Gud, eller lar du ham også komme til orde av og til?
And so it stays just on the edge of vision / A small, unfocused blur, A standing chill / That slows each impulse down to indecesion / Most things may never happen: this one will. (Om døden. Fra diktet "Aubade" av Philip Larkin.)
Alt som leses i 2017 havner her, i den rekkefølgen lesingen avsluttes i.
Skriver kortfattet notater om boka:
-handling / tematikk
-leseropplevelse
-favorittsetning
-nye ting jeg lærte
-annet jeg biter meg merke i
Bøker kjøpt pr 24/11. Må bare få nok tid til å lese... Prioriteringer, prioriteringer.... ;)
Liste over bøkar eg les i 2011 og ein kortkort meining om dei.
Her vil jeg lage en oversikt over bøker jeg leser i 2012.
Oppsummert ved utgangen av året - med tanke på at etter 4. juli har det blitt svært lite lesing, så får jeg si meg fornøyd med disse bøkene i 2012 - dermed kan 2013 kun bli bedre mht antall bøker som blir lest, eller? ;-)