Omtale fra forlaget
Tara Westover and her family grew up preparing for the End of Days but, according to the government, she didn't exist. She hadn't been registered for a birth certificate. She had no school records because she'd never set foot in a classroom, and no medical records because her father didn't believe in hospitals. As she grew older, her father became more radical and her brother more violent. At sixteen, Tara knew she had to leave home. In doing so she discovered both the transformative power of education, and the price she had to pay for it.
Forlag Windmill Books
Utgivelsesår 2018
Format Heftet
ISBN13 9780099511021
EAN 9780099511021
Genre Biografisk litteratur
Omtalt person Tara Westover
Språk Engelsk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er en sterk bok som gjorde dypt inntrykk på meg. Men det kan ikke understrekes nok. Denne historien var så gripende, så mektig og full av sorg at jeg ikke kan glemme den. Tara kjemper for å få lov til å beholde familien sin selv om hun skaper seg et annet liv en de har. Hun prøver å få foreldrene til å se henne, men de kan ikke godta at hun ikke vil leve som dem. Hun må gjøre et valg mellom alt hun har lært, det samfunnet hun har funnet utenfor farens paranoia og det livet foreldrene lever. En blir veldig engasjert i dette valget, i livet til Tara og i håpet for fremtiden hennes. Samtidig som barndommen hennes gjør et utslettelig inntrykk og en lurer på hvor mange andre barn som må leve uten å være registrert noe sted. Denne boken må du lese, den er kort og godt fantastisk.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette er uten tvil en av årets sterkeste leseopplevelser hittil. Når jeg sier at dette handler om en dysfunksjonell familie så er det bare fornavnet. Dette er forfatterens egen historie hvor hun og søsknene ble forespeilet av endetiden var nær og Tara som er den som forteller historien begynte ikke på skolen før hun var 17 år. Boken anbefales på det aller sterkeste!
Hele omtalen min kan du lese her.
En roman om oppvekst i en voldelig og destruktiv familie. Tara Westover beskriver oppveksten som om hun var en observatør, og hun skriver også flere ganger at hun tviler på at egne opplevelser er sanne. Hun reiser gang etter gang tilbake til volden, gir seg selv skylden eller bortforklarer den. Dette er en kjent mestringstrategi for mange som har levd i forhold med vold og andre overgrep. Dette er en uforståelig strategi for andre, men en måte å leve videre for den som har levd under slike forhold.
Jeg kan selvsagt ikke vite noe om Taras historie, men spesielt interessant blir boka når det på nettet kommer frem at moren i ettertid har skrevet en roman der hun ufarliggjør Taras historie. Foreldrene har også lagt ut en beskrivelse av Tara på hjemmesiden til eget firma der de selger oljer og andre remedier. Her beskrives Tara som en jente som var glad i sang, teater og drama, en måte å ufarliggjøre 16.årige Tara på.
Jeg har ikke lest morens roman, Education, men her er en omtale av boka.
https://mrsladywordsmith.com/educating-memoir-laree-tara-westover/
«Denne fortellingen handler ikke om mormonernes tro. Heller ikke om noen annen tro. Det er mange slags mennesker i den, noen tror andre ikke; noen er vennlige, andre ikke. Forfatteren avviser enhver form for sammenheng, både positiv og negativ, mellom de to.»
Sitatet over er fra Tara Westovers merknad innledningsvis i boken hun har skrevet om sin oppvekst og hvordan hun brøt ut av familien. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er det mormonerne i Norge kaller seg.
Om Tara Westover skriver forlaget: «Tara Westover (1986) er født i Idaho, i en liten bygd med 250 innbyggere. Her vokste hun opp i en mormonfamilie som drev med hjemmeundervisning og var selvforsynte. Som ungdom kom Tara inn på universitetet og flyttet hjemmefra. Hun har nå en grad i historie fra Harvard og Cambridge. Noe tapt og noe vunnet er historien om hennes liv.»
Boken Tara Westover har gjort inntrykk å lese. Det var nok ikke en helsvart barndom, noe hun også sier i intervjuer. Men jeg har tenkt en del på merknaden til forfatteren. Selv om det negative hun opplevde i oppveksten ikke har noe med religion å gjøre, mener jeg at foreldrene sviktet henne. Det hun opplevde kan ikke kalles noe annet enn omsorgssvikt. Omsorgssvikt ved at barna holdes utenfor samfunnet, ved at de ikke fikk gå på skole blir barna utsatt for en form for hjernevask. De får minimal hjemmeundervisning. De får ingen impulser utenfra. I et samfunn som USA der mye står og faller på familien , skal barna være supersterke for å klare å bryte ut. De lærer ikke det mest elementære ved hygiene som f eks vaske hendene etter at de har vært på toalettet. De blir tatt med for å hjelpe faren i hans arbeid og hans manglende sikkerhet i arbeidet utsetter dem for fare. De blir utsatt for vold av eldre søsken. Foreldrene er imot skolemedisin, heller ikke skader etter alvorlige ulykker skal behandles av leger.
Noe tapt og vunnet er en tankevekkende bok på mange måter. Hva foreldre kan gjøre mot barna og begrunne det i religion. Der kvinner bare er et redskap for mannen. Tara Westover var heldig og hadde styrke til å bryte ut. Men at det har kostet, er ikke vanskelig å forstå.
Boken fikk meg til å tenke på Netflix-serien Tre hustruer, én mann som handler om fundementalistiske mormonere i Utah og flerkoneri. Som jeg hittil bare har sett en episode av. Kjenner at det vrenger seg i meg å se og lytte til disse menneskenes idioti. I boken til Tara Westover forteller hun om den norske tippoldemoren Anna Matheas skjebne etter at hun kom til USA og giftet seg med en bonde som var mormoner og hun ble hans andrekone. På grunn av at førstekona var rasende på Anna Mathea, måtte hun rømme hjem til faren sin for å føde barnet fordi hun var redd for at førstekona skulle skade barnet.
Man får en slags suverenitet av livet på et fjell, en forståelse av ensomhet og isolasjon, eller også herredømme. I det store, åpne landskapet kan du navigere uten selskap i timevis, gli over furu, buskas og stein. Det er en ro født av ren umåtelighet; den beroliger ved sin blotte størrelse, som får det rent menneskelige til å framstå som ubetydelig.
Det hadde aldri falt meg inn at min stemme kunne være like sterk som deres.
I saw myself as unbreakable, as tender as stone. At first I merely belived this, until one day it became the truth. Then I was able to tell myself, without lying, that it didn't affect me, that he didn't affect me, because nothing affected me. I didn't understand how morbidly right I was. How I had hollowed myself out. For all my obsessing over the consequences of that night, I had misunderstood the vital truth: that it not affecting me, that was its effect.
«There’s a world out there, Tara,» he said. «And it will look a lot different once Dad is no longer whispering his view of it in your ear.»
...da moren min fortalte meg at hun ikke hadde vært den moren for meg som hun skulle ønske hun hadde vært, ble hun den moren for første gang.
Bokklubben er opprettet for tidligere studenter ved American University i Washington, DC, hvor jeg studerte på 1980-90-tallet. En professjonell leder presenterer hver tredje måned tre aktuelle bøker som medlemmene kan stemme over. Det er lagt vekt på at bøkene tar for seg temaer som kan føre til diskusjon blant leserne. I min tid som medlem har både romaner og sakprosa i stor grad tatt for seg USAs problematiske forhold til minoriteter. Noen få titler er skrevet av ikke-amerikanere.
Som det framgår av listen nedenfor finnes noen av bøkene i norsk oversettelse. Selv synes jeg det har vært enkelt å få tak i bøkene gjennom norske bokhandlere.
(Opprettet 11.8.2021, sist redigert 23.1.24).
Spesiell hovedperson vokst opp alene i naturen.
Hjerteskjærende oppveksthistorie.
Et mord- hvem er den skyldige?
Naturbeskrivelser og tett forhold til naturen