Takkformaten
I morgen var jeg alltid en løve
av Arnhild Lauveng (forfatter).
Cappelen 2005 Innbundet
Kjøp boken hos
Takkformatens eksemplar av I morgen var jeg alltid en løve
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Biografi : selvLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
I ti år var Arnhild Lauveng innlagt som schizofren på psykiatriske avdelinger. Hun var psykotisk og selvdestruktiv, og knuste glass for skjære seg til blods med skårene. I dag arbeider hun som psykolog, utdannet ved Universitetet i Oslo.
Arnhild Lauveng overvant schizofrenien, og er i dag i stand til å uttale seg både som fagperson og tidligere pasient. Hun tar oss med inn i en verden av stemmer og hallusinasjoner, av rotter som løper etter henne i flokk, og ulver som glefser etter henne, med gule øyne og siklende gap. Hun viser oss hvordan vrangforestillinger og symptomer har sin egen logikk og mening.
Hennes kamp for å bli frisk, hjulpet av helsevesenet og av en mor og søster som nektet å gi opp håpet, er sterk lesning om en seier de færreste tror er mulig.
Arnhild Lauveng (f. 1972) er utdannet cand. psychol. ved Universitetet i Oslo, og praktiserende klinisk psykolog. Hun er en aktiv foredragsholder, og mottok i 2004 «Prisen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern».
Les utdrag fra boken [pdf]
Bokdetaljer
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2005
Format Innbundet
ISBN13 9788202249779
EAN 9788202249779
Omtalt person Arnhild Lauveng
Språk Norsk bokmål
Sider 199
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
20 24 10 2 0 0Bokomtaler
En ekstremt viktig og fengslende selvbiografi som skisserer forfatterens personlige beretninger med diagnosen schizofreni. Lauveng tar leseren med inn i en verden av stemmer og hallusinasjoner, og viser hvordan dette kan ha sin egen logikk og mening. Soleklart en av mine favoritt bøker, både på grunn av bokens lettleste natur og gode formidling, samt dens evne til å utfordre de stereotypier mange har om psykoselidelser.
Denne boken starter med å fortelle om hvordan forfatteren gradvis utviklet schizofreni. Dette var veldig interessant. Boken både roser og kritiserer helseapparatet, og da forfatteren i tillegg til selv å ha vært pasient, nå også er psykolog, har hun nok godt grunnlag for sine utsagn. Mot slutten blir det, for min del, litt vel mye tanker om hvordan gi best mulig behandling for psykisk sykdom. Sikkert veldig interessant for personell i yrket, men for min del kunne jeg gjerne lest mer om hvordan hun opplevde sykdommen, og hverdagen før, under og etter denne.
En bok alle burde lese. For meg har «brukerperspektivet» fått en helt ny betydning.
Denne boka gir et svært interessant innblikk i livet til en person med en tung psykisk lidelse. Forfatteren har selv vært diagnostisert med schizofreni og vet mer enn de fleste om hvordan livet kan være på en lukket institusjon. Det er dette hun forteller om i denne boka.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Sol Skipnes siterer I morgen var jeg alltid en løve av Arnhild Lauveng (side 107)
15:21, 12. april 2010 20 har det som favoritt.
Det er ikke alltid slik at man blir klok av skade, av og til blir man bare skadet.
Heidi Holtan siterer I morgen var jeg alltid en løve av Arnhild Lauveng (side 161)
19:51, 5. september 2011 Ingen har det som favoritt.
Iblant skal det så lite til. En pleier begynte hver eneste kveldsvakt, så lenge jeg var på avdelingen, med å gå inn i stua hvor jeg satt, stille seg opp midt på gulvet, bøye seg fremover så overkroppen lå vannrett, med det ene benet utstrakt bak seg, vekten hvilende på den andre, og begge armene elegant strukket ut til siden. I denne stillingen gjorde hun så noen enkle flaksebevegelser med armene, før hun rettet seg opp igjen. Når folk spurte hva hun drev på med, svarte hun alltid det samme: «Jeg flyr litt for Arnhild, siden hun savner å fly.»
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Som regel leser jeg skjønnlitteratur, men noen fagbøker betyr mye for meg
