Ingen lesetilstand
2014
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Helge Ingstads debutbok fra 1931 er lagt til arktiske Canada, der han levde i fire år som pelsjeger. Pelsjegerliv er den fascinerende beretningen om hans opplevelser i denne tiden.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2001
Format Innbundet
ISBN13 9788205297326
EAN 9788205297326
Serie Ingstad, H. Verker i samling 1-8. Bindene selges også enkeltvis
Omtalt tid 1918-1939
Språk Bokmål
Sider 224
Utgave 10
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Har fulgt meg hele livet fra første gang jeg leste den i femten års alderen. Har vel lest den syv -åtte ganger
Som mange andre leste jeg denne som ungdom og den gjorde sterkt inntrykk. Kos å lese den igjen
Har lest den mange ganger. På det verste leste jeg den 14(!) ganger på rappen :)
Boken er en ren historiebok fra forfatterens hverdag i Canada som pelsjeger, skrevet med et nøkternt språk, uten hensikt til å trollbinde leseren slik en krimroman kunne gjøre. Allikevel er historiene så gode og spennende, og man vil nødig vente for lenge med å finne ut hvordan det går videre i boken etter å ha lagt den fra seg.
Ingstads nærhet og hengivenhet til naturen er gjennomgående, og gir rom for refleksjon.
Løst sitert fra eget hode:
"Reinen var endelig kommet til vidda, og jeg følte meg som en millionær. Jeg savnet intet."
Har leste denne ferdig i dag. Et innlegg om leseopplevelsen min finner du her
Etter å ha hørt bl.a. Jens Kvernmo stadig vekk nevne denne boka som den boka som virkelig gjorde ham interessert i friluftsliv måtte jeg til slutt lese den og da falt valget på å høre den på lydbok. Det har vært en fest og jeg har gått mange fine turer mens jeg har hørt på denne og kjørt hundespann, jaktet rein, lært litt om nordamerikas indianere for 100 år siden og mye mer.
Her er min kano, mine garn, min børse og mine hunder. Skogene og vannene står til min rådighet. Jeg sitter i skjorteermene foran teltet og føler meg som en millionær.
Samtalen gikk livlig, dvs. indianerne rablet i vei på sitt sprog, og fikk svar på engelsk. Hver på vår kant illustrerte vi meningen av ordene med snedige geberder, nikket ivrig, smilte forstående til hverandre, og skjønte ingenting
Noen av de unge pikene på seksten-sytten år var farlig fyrige og verd å se på. Men efterat jeg hadde overvært deres avlusning noen ganger, tapte de seg jo atskillig.
Mannskapet var Cree-indianere, unntagen én, som vi døpte Jim, og som var av Chipewyan-stammen. Han var kvikkere i tankegangen, og villigere til å arbeide enn de andre, men en liten underlig skrue. En gang kom han plutselig bort til meg og sa på sitt gebrokne engelsk: "My father die, now I am poor shit." Dermed hadde han lettet sitt hjerte, og tok fatt på arbeidet igjen.
For en beverjeger gjelder det å ha minst mulig å dra på, være god til å sulte og seig til å gå.
Når hundene mine travet muntert foran sleden med de buskete halene til værs og en jomfruelig villmark bredte seg til alle kanter, da følte jeg det slik at bedre kunne man ikke ha det, og at de gode borgere i støvete byer så visst ikke var å misunne.
Jeg stiftet bekjentskap med kanthaken, dette underlige redskap hvormed en lumberjack kan utrette alt og en greenhorn intet.
Vi kan nesten ikke tro hva vi ser. Villreinen er virkelig kommet. Hundrer av mil har flokkene vandret fra Nordishavet mot skogen, og så er det at de spaserer like opp foran hyttedøren vår som var det den selvfølgeligste ting av verden.
Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.
Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.
Anbefalt historisk litteratur. For det meste faglitterære utgivelser.
Her er det litt av hvert! Bøkene kommer litt hulter til bulter, og er ikke rangert. Det er vanskelig å gjenkalle i detalj hva som er årsaken til at jeg husker akkurat disse titlene som leseopplevelser utenom det vanlige. Det hadde absolutt vært plass til flere bøker på lista, og mange av titlene kunne utvilsomt vært bytta ut med andre, jeg ser blant annet at det er altfor få Dag Solstad-titler her. Dette er ikke et forsøk på å lage ei liste over tidenes beste bøker. Hadde jeg prøvd å lage ei slik liste, ville den sett annerledes ut.
Jeg liker bøker med kart. Noen ganger finnes de på innsiden av omslaget, andre ganger i midten. Til tider er de spredt ut gjennom boken. Det er artig.
Listen er forventet å vokse etterhvert som kartene åpenbarer seg.
Bøker eg har lest, eller har leseklare i bokhylla, der det er ein yrkestittel i tittelen.
Bøker jeg har lest i 2015.