RandiA
Min kamp 2
av Karl Ove Knausgård (forfatter) og Anders Ribu (oppleser).
Cappelen Damm 2010 CD
Kjøp boken hos
RandiAs eksemplar av Min kamp 2
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Skjønnlitteratur, noLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Den er en roman om kjærlighet og vennskap, foreldre og svigerforeldre, om livet med små barn i en svensk by, og om det å skrive. Dette er andre bok av seks om forfatterens liv.
Omtale fra forlaget
Bokdetaljer
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2010
Format CD
ISBN13 9788202331047
EAN 9788202331047
Serie Min kamp (2)
Genre Biografisk litteratur
Omtalt sted Sverige
Omtalt person Karl Ove Knausgård
Språk Bokmål
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Sørlandets litteraturpris 2010
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
156 220 121 29 6 3Bokomtaler
Var min begeistring enorm etter å ha lest bok nr. 1, så var den ikke noe mindre mens jeg leste denne boka. For jeg opplevde faktisk bok nr. 2 som enda bedre enn den første. Borte var de litt langtekkelige passasjene, som jeg var raus nok til å overse i bok nr. 1 fordi summen av inntrykkene var så imponerende, men som ikke hadde holdt i bok etter bok.
I denne boka får vi først og fremst innblikk i samlivet med Linda, og de utfordringene det byr på for dem som par etter hvert som barna melder sin ankomst. For en ting er Knausgård sikker på; han vil ha tre barn slik at det er barna, ikke foreldrene, som er i flertall.
Å komme til Stockholm hvor han kun hadde en venn fra før av, var ikke enkelt. Når han i tillegg var en nokså taus mann, en som ikke uten videre bød på seg selv sånn i tide og utide, og en som opplevde at småpraten med kassadama og andre rett og slett ikke gikk, fordi de ikke skjønte hva han sa, så ble han enda tausere. Egentlig er det ha selv, personen Karl Ove Knausgård, som fascinerer mest! Så lite som kommer til uttrykk i det ytre, og så mye indre liv og refleksjoner! Takk og lov at han faktisk er forfatter, slik at vi som lesere får innblikk i hva som foregår inne i denne ellers så tause mannen!
Det som trollbant meg mest mens jeg leste denne boka, var ikke først og fremst referansene til annen stor litteratur eller samtalene med andre intellektuelle, som det er en del av, men tvert i mot det gjenkjennbare hverdagslige. At hans samboer lider av manisk depressivitet og at Knausgård er så åpen om det, opplevde jeg som ekstra interessant. Prosessene han gikk gjennom før det løsnet med den andre boka, som omhandler engler på jorda … gnistrende godt beskrevet. Alle hans betraktninger av menneskene rundt seg … jeg ble fengslet!
Jeg gleder meg enormt til å ta fatt på den tredje boka, men først må jeg ha en liten Knausgård-pause.
Å kombinere familieliv og karriere er vel ikke livets letteste oppgave ...
I september mannet jeg meg opp til å lese den første Min Kamp - boka. Jeg trodde ærlig talt at dette ikke var en sjanger for meg og at jeg aldri skulle lese disse bøkene, men jeg likte boka kjempegodt og ville ha mer. Knausgård har nemlig en fortellerstemme utenom det vanlige. Jeg ville lese mer og jaggu har jeg ikke lest bok to også!
I forrige bok gjaldt emneordene: Farens død, døden generelt, familierelasjoner og veien mot et forfatterskap. Noen av disse emneordene gjelder i oppfølgeren også, men på et annet nivå. Boka er ikke basert på død denne gang, men heller familierelasjoner, skape sin egen familie, dyrke partnerforhold, oppdra barn og det å tilpasse seg i et annet land. Så her er det vennskap, parforhold, familieforhold og også litt forfatterskap som er temaene som dukker opp i boka. Knausgård besrkiver fremdeles sin egen skriveprosess og hvor avhengig han er av å skrive til tross for et travelt familieliv. Han har flyttet til Sverige og har fått seg en ny dame. Knausgård finner ut at denne dama er ikke verdens letteste å bo sammen med. Hun har tidligere vært manisk depressiv og innlagt. Hun sliter fremdeles med voldsomme humørsvingninger, men likevel har Karl Ove sterke følelser for henne og vil at forholdet skal fungere. Forholdet er også turbulent når de får barn, men sammen vil de at ting skal fungere selv om det oppstår hindringer. Samtidig prøver Karl Ove å finne tid til å skrive, selv om han må stå på pinne for henne og andre hele tiden. Selv er han en rolig fyr og prøver å takle det meste uten å bli frustrert, selv om frustrasjonen stiger opp til overflaten enkelte ganger. Det er bunn i grunn alt dette Min Kamp 2 setter fokus på. Det å greie å koble ting sammen og få ting til å fungere selv om alt ser håpløst ut av og til.
Fremdeles er denne leseren fascinert over Knausgårds skrivekunst. Å lese bøkene hans er en fryd og han skriver så utleverende, ærlig og selv om ingenting sjokkerer meg og jeg på ingen måte blir satt ut, elsker jeg skrivemåten hans. Den er høyst levende og det er ikke vanskelig å prøve å sette seg selv i samme situasjoner som han havner opp i. Og jeg blir stadig kjent med nye sider av Karl Ove, og jeg får bare større og større sans for den fyren. Han minner mye om meg på mange måter. Han blir fort lei av folk, liker ensomheten, og prøver å gjøre det rette selv om han får kjeft for det ene og det andre av og til.
Selv om det er mye snakk om barnhagemiljø og barneoppvekst i begynnelsen av boka (denne leseren er dessverre ikke glad i barn. Jeg får grøsninger hver gang jeg er i samme rom som dem. Aner ikke hvorfor.) avtok det heldigvis senere i boka og det ble mer givende å lese. Og den gode gamle Knausgård jeg kjenner til dukker opp igjen. Etter bok to er jeg fremdeles ikke lei og vil gjerne lese resten av bokserien. Så jeg ser virkelig frem til å begynne på neste bok. Kommer til å lese den også om ikke alt for lenge!
Enda en fantastisk bok fra Karl Ove Knausgård .
Hans enestående detaljerte beskrivelser av dagligdagse gjøremål med sin familie i Stockholm er utrolig interessante, til tross for hva man skulle tro.
Her beskriver han sitt liv som en familiemann , hans syn på sin egen situasjon, og avslører sitt liv som en ungdom i Kristiansand, Norge.
Min kamp 2 er 563 tettskrevne sider med tekst. Derfor tar det tid å lese den. Men det er ikke den eneste årsaken at den ble tidkrevende å lese. Min Kamp- bøkene til Knausgård er ulikt alt annet jeg har lest. Selv om jeg synes boken er god og han skriver godt, er den krevende. Jeg opplever at jeg kommer veldig tett på forfatteren. Noen ganger er det han skriver gjenkjennende, og da er det ekstra krevende. Mer om min leseopplevelse mv kan du lese om i dette blogginnlegget
Hørt på lydbok. Nesten vanskelig å si noe om boka da jeg hørte den rett etter bok 1. Språket er godt, historien driver fremover. Interessant uten for voldsomme hendelser. Skildring av en del av hans voksne liv og etablering av familie som jeg likte veldig godt. God bok!
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Harald Birkevold
Linda Connie Thorsteinsen
Stein Kippersund
Elisabeth Svånå
Karoline E
Astrid_D
Tore Halsa
Anne Bjørg RøedSitater fra dette verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Min kamp av Karl Ove Knausgård (side 96)
17:36, 22. januar 2010 10 har det som favoritt.
Døden gjør livet meningsløst fordi alt vi noensinne har strevd for, opphører med den, og den gjør livet meningsfylt fordi dens nærvær gjør det lille vi har av det, umistelig, hvert øyeblikk kostbart.
Anne Øverkil siterer Min kamp av Karl Ove Knausgård (side 93)
18:29, 21. oktober 2012 3 har det som favoritt.
Menneskenes veier er i sannhet merkverdige og rare!
Jarle siterer Min kamp av Karl Ove Knausgård (side 352)
21:11, 11. januar 2010 4 har det som favoritt.
Så vi en bra film, virvlet den opp noe i oss og satte ting i bevegelse, for slik er det jo, verden er alltid den samme, det er måten vi betrakter den på, som forandrer seg
Oda Bhar siterer Min kamp av Karl Ove Knausgård (side 454)
19:44, 28. desember 2009 2 har det som favoritt.
En tragedie er, som du vet, når det går et stort menneske dårlig. I motsetning til komedie, som er når det går et dårlig menneske godt.
kjell k siterer Min kamp av Karl Ove Knausgård (side 269)
13:30, 5. januar 2010 3 har det som favoritt.
En kveld ble jeg så forbannet på henne at jeg kastet et glass i peisen av all kraft. Merkelig nok knuste det ikke. Typisk, tenkte jeg etterpå, selv ikke den klassiske øvelsen kast av glass under krangel fikk jeg til.
Bente siterer Min kamp av Karl Ove Knausgård (side 474)
22:45, 26. februar 2010 3 har det som favoritt.
Det siste man vil høre på når man sitter nede i mørket, er selvfølgelig lallingen fra en eller annen glad tulling.
Geir Saastad siterer Min kamp av Karl Ove Knausgård (side 535)
22:53, 17. desember 2009 6 har det som favoritt. Kommentarer: 2
Det oppdiktede har ingen verdi, det dokumentariske har ingen verdi. Det eneste jeg så verdien i, som fortsatt ga fra seg mening, var dagbøker og essays, det i litteraturen som ikke handlet om fortelling, ikke handlet om noe, men bare besto av en stemme, den egne personlighetens stemme, et liv, et ansikt, et blikk man kunne møte. Hva er et kunstverk, om ikke blikket til et annet menneske? Ikke over oss, og heller ikke under oss, men akkurat i høyde med vårt eget blikk. Kunst kan ikke oppleves kollektivt, ingenting kan det, kunst er det man er alene med. Man møter det blikket alene.
Maryam siterer Min kamp av Karl Ove Knausgård (side 513)
20:32, 5. november 2011 4 har det som favoritt.
Hvem bryr seg om hvem som en gang vasket hva, når et liv ses tilbake på, når et liv oppsummeres?
.., livet er ikke en matematisk størrelse, det har ingen teori, bare praksis,...
Maryam siterer Min kamp av Karl Ove Knausgård (side 361)
19:48, 5. november 2011 4 har det som favoritt.
Det fantes ingen vei ut av det, annet enn den gamle og velbrukte: holde ut.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
I år vil jeg helst bare gi bort bøker til jul. I motsetning til et påfunn om å kjøpe for eksempel kunstløpskøyter til alle blir jo dette helt rettferdig. Det ligger naturligvis omtanke bak hvert valg. Gevinsten? Det finnes en bok som passer for alle, og ved å begrense alternativene for meg selv til en type gaver blir det kanskje lettere å velge. Det blir vanskelig nok likevel! Kanskje noen må få to?
Ikke alle bøkene er innkjøpt ennå, men jeg håper jeg får gjennomført prosjektet likevel! Alternative forslag mottas gjerne.
bøkene jeg leste i 2012
Her samlar eg dei bøkene eg har i bokhylla mi. På denne måten kan eg sjølv få oversikt over kva eg har lese og kva som bør lesast før eg tar av hos bokhandlaren. Pensumbøkene tar eg ikkje med;)
Liste mest for meg selv - for å huske/holde orden på bøkene jeg leser. Dette skulle jeg begynt med i 1970 - DET hadde vært moro å hatt,det! ;)
Følger trenden og lager liste
Her er skjønnlitteraturen som eg les i 2010. Grei måte å føre oversikt på!
Bøker (skjønnlitterære og sakprosa) som Sissel Gran henviser til i sin samlivsbok Det er slutt (2016). Dessuten henviser hun til disse filmene: Skal vi danse?, Fire bryllup og en gravferd, Før midnatt og Tatt av vinden.
Bøker jeg skal lese på grunn av Day zero prosjektet mitt -
Start 01.november 2016 til 30.juli 2019
.
https://litteraturverden.wordpress.com/2016/11/01/day-zero-project/
- Lese 15 bøker fra BBC sin liste over 100 bøker du bør lese
- Alle bøkene til Haruki Murakami
- De 6 bøkene i Min Kamp av Knausgård
- Lese 3 bøker fra Afrika
- Lese 5 bøker utgitt før 1900
- Lese noe skrevet av Platon
- Lese alle Game of Thrones-bøkene
- Lese en bok av Stephen Hawking
- Lese en selvhjelpsbok
- Lese 45 bøker i året
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
