Ingen hylle
2018
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En roman om India, om kjærlighet og død, fødsler og krig. Midnattsbarna er de barn som ble født i den første timen av Indias uavhengighet, midnatt 15. august 1947. Disse barna, i alt 1001, ble feiret som symbol på den nyfødte nasjonen, og de ble tillagt overnaturlige evner. To barn ble født på selve tolvslaget: Shiva som blir uovervinnelig i krig og Saleem som kan se inn i menneskers hjerte og tanker. Saleem utkåres til Indias første barn og får et brev fra Nehru: "Vi kommer til å følge ditt liv med den største oppmersomhet, det kommer på sett og vis til å bli et speilbilde av vårt eget."
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2008
Format Heftet
ISBN13 9788203211829
EAN 9788203211829
Serie Must
Språk Bokmål
Sider 606
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
"Midnattsbarn", den magiske boken om de magiske barna som ble født i den første timen av Indias uavhengighet. Særlig han som kunne lese andres tanker interesserte meg, for han var plaget av tett nese, et kjent problem for meg. Dessverre er det nok ingen sammenheng her, eller like godt! Den eneste boken jeg har lest av Rushdie, og den er sannelig verdt å lese også!
En symfoni av tanker. Fantastisk på alle måter.
Det meste av det som betyr noe i vårt liv, finner sted i vårt fravær.
... for barn er de kar som voksne heller sin gift i,
For å forstå ét liv, må man svelge en hel verden..
... og bena stakk hårete frem fra folden. Fingerneglene bar merke etter et livs omgang med Golden Flakes-sigaretter; tåneglene virket tilsvarende misfarget. Jeg forestilte meg at han røkte med tærne. Det var et syn som gjorde veldig inntrykk på meg, og jeg spurte om han utførte en slik bragd.
Love does not conquer all, exept in the Bombay talkies; rip tear crunch will not be defeated by a mere ceremony; and optimism is a disease.
Vestover vestover vestover, til Saleem omsider kommer til Shadipur busstasjon i den vestlige utkanten av byen. Sulten tørst avkreftet syk, kraftløst hoppende ut av veien for busser som durer inn og ut fra stasjonen - gloret malte busser med påskrifter på panseret så som Med Guds Hjelp! og andre motto, for eksempel Gudskjelov!, på bakstussen - kommer han til en klynge fillete telt under en jernbanebro av betong, i skyggen av den ser han en slangetemmende kjempe som bryter ut i et kolossalt tannråttent smil, og i armene hans en liten gutt på noenogtyve måneder, iført T-skjorte pyntet med lyserøde gitarer, en gutt med elefantører, med øyne så store som tinntallerkner og et ansikt så alvorlig som graven.
Jeg har før fremholdt at jeg ikke snakker billedlig. Det jeg nettopp har skrevet (og lest høyt for en lamslått Padma) er intet mindre enn den bokstavelige ved-hårene-på-min-mors-hode-sannhet. Virkeligheten kan ha et billedlig innhold. Det gjør den ikke mindre virkelig.
I kjernen av mitt Karachi lå Alia Aziz' hus, en stor gammel bygning i Clayton-veien (hun måtte ha vandret omkring der i årevis som en gjenganger uten noen å spøke for), et skyggenes og gulmalingens sted hvor det hver ettermiddag falt en lang, anklagende skygge fra den nærmeste moskeens minaret. Selv da jeg mange år senere, i trollmennenes ghetto, levde i skyggen av en annen moskè, en skygge som iallfall for en stund kastet et beskyttende, ikke-illevarslende halvlys, ble jeg aldri kvitt det Karachi-avlede synet på moskè-skygger hvor jeg syntes jeg kunne kjenne den trange, omklamrende, anklagende lukten av min tante. Som så tiden an, men hvis hevn, da den kom, var knusende.
Det var, på den tiden, en hildringenes by. Hugget ut av ørkenen som den var, hadde den aldri helt greid å knekke ørkenens makt.
Med evnen til å lukte sorg og glede, til å snuse meg frem til klokskap og dumhet med lukkede øyne, kom jeg til Karachi, og ungdomstiden - selvsagt vel vitende at alle subkontinentets nye nasjoner og jeg hadde lagt barndommen bak oss, at omseggripende besvær og underlige pinlige stemmeskifter var i vente for oss alle. Tapningen hadde sensurert mitt indre liv, men min sans for forbindelser var ikke blitt tappet.
Hvor mange av disse 99 bøkene har du lest?
Er denne like aktuell i Norge, eller er det noen bøker i lista dere absolutt IKKE ville lest?
Newsweek har laget en metaliste av bl.a. Modern Library, the New York Public Library, St. John's College reading list, Oprahs liste. En spennende liste som kanskje kan være rettesnor for hva man skal komme seg gjennom av klassikere. Listen finnes her: http://www.newsweek.com/id/204478.
Jeg fikk lyst til å lage en liste over bøker med varm og god humor. Forslagene har rent inn, og jeg håper at jeg får med meg alle etter hvert.
Fra www.bokklubben.no:
På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."
Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)
Vi nordmenn elsker både å lese og reise. Har du lyst til å lese bøker med handling fra spennende byer? Her er VGs guide til godt lesestoff. VG 21.juli 2012
Informasjon om listen:
http://www.modernlibrary.com/top-100/100-best-novels/
http://en.wikipedia.org/wiki/Modern_Library_100_Best_Novels
Er utvalget upåklagelig, og er rekkefølgen det?
Esquire er kanskje et herremagasin, men listen er interessant uavhengig av kjønn.
Bøkene er ikke rangert.
Lenke til den originale listen.
Det er enda lenge til en ny Nobelpris i litteratur skal deles ut. Men britiske bettingbyråer har lister for alt. Her er topp tolv på Nicer odds sin liste per februar 2023. Der det finnes norske oversettelser har jeg lagt inn det og hver forfatter representeres kun med ett verk - som er helt vilkårlig valgt av meg!
Hvor mange av forfatterne har du lest?
Etter hvert ble det stor aktivitet blant en del bokelskere for å svare på Haralds utfordring fra New York Times: Hvilken bok utgitt de siste 125 år er den beste? Jeg har nå saumfart boksamlinga mi uten å finne eksakt svar - kandidatene er jo så altfor mange. Dette er ei liste over mine nominerte, forsøksvis inndelt geografisk: Norden, Nord-Europa, Sør-Europa, Afrika, Asia, Nord-Amerika, Latin-Amerika og Oseania. Om jeg greier å sile ut en "vinner" fra hvert av områdene, vil vise seg.