Om jeg kunne fått en tier for hver gang en av hovedpersonene puster, hvisker eller mumler en setning?
"That's how you feel?" he whispers.
"No." I murmur.
"You hate it that much?" he breathes.
Jeg ble nok ekstra irritert hver gang ordet "breathes" ble brukt, og i og med at ordet brukes opptil flere ganger per side, var jeg irritert mesteparten av boken. En klisjéfylt, dårlig skrevet bok. Jeg anbefaler heller gamle utgaver av bladet Romantikk.

Liker du dumme litteraturstudiner som møter mr. "jeg ska fortelle alt jeg skal gjøre med deg før jeg gjør det, nå tar jeg av deg trusa og nå ullsokken"-Christian-"vil vel ikke ha en stygg jente som meg?!!"-Grey? En jente som har selvtillit på nivå som en femtenåring, ååå, en jente som meg! Han? Aldri i livet, selv om han hiver seg etter henne. En forfatter som skriver "hun rødmer" på hver jævla side, og om øynene hans som er så grå og intense som hos en med grå stær, og sex og blod på lakenet tihi slå meg slå meg, nå skal jeg slå deg, nå slår jeg deg og egentlig så har han en trist side og selvfølgelig kan han spille piano for han er den nye Robert Pattinson uten hoggtenner, men med pisk whip! Ikke ble jeg kåt av sexen heller, som er noe av det mest usexy jeg har lest. Denne boka duger i beste fall som en felles referansearena der man kan velge og vrake i latterlige fraser, og en uke etter går jeg fremdeles rundt og spør om folk vil være med meg å se på lekerommet mitt, og så vifter jeg fingeren foran ansiktet "biter meg i underleppa som en skitten liten skolepike" (ærlig talt, finnes det noen som faktisk gjør dette shameonyou!) og sier: og nei, det er ikke xboxen min jeg mener. Jeg rødmer.

Jeg står over de resterende tohundre sidene. Åja, og de to neste bøkene.

Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk.

Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka.

Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes.

Boka handler om den tjueto gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian.

Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som lar seg forføre av den veldig kjekke og veldig rike Christian. Christian er erfaren på mange områder og har hatt lange forhold der han har vært den dominante. Han tenner kun på forhold der han får hundre prosent underkastelse og disiplin, og han prøver å advare den blyge og uerfarne Anastasia mot seg selv. Men Anastasia skjønner ikke hva hun begir seg inn i når hun frivillig går med på betingelsene han stiller. Hun skriver under på en kontrakt der hun lar ham bestemme over seg, og hun gleder seg nesten til å bli dominert. Ikke bare i senga, men når det gjelder hva hun skal spise, hva hun skal snakke om og hvordan hun skal kle seg.

Jeg syns at forfatteren har klart å skape en virkelig god spenningskurve helt fram til sexscenene. Da ble det kleint og kjedelig, og veldig repeterende. Men fram til den store, ehh, utløsningen om du vil, var dette ganske hete saker med en god nerve og spenning.

Språket og ordforrådet til forfatteren er dårlig. Det er gjentakelser, platte setninger og klisjeer, og den indre gudinnen blir veldig forstyrrende etter hvert. Og hvorfor skjønner ikke Anastasia at hun må slutte å bite seg i leppa?

Jeg har alltid ment, og mener fortsatt at litteratur er viktig, og har kraft i seg til å endre liv. Likevel betyr ikke det at all litteratur må være så enormt viktig. Noe er ren underholdning, og hvis jeg mente og trodde at litteratur som dette var farlig, så er det ikke Fanget jeg ville vært mest bekymret over. Hva med den enorme bølgen av krimbøker som bokmarkedet oversvømmes av? Jeg har fremdeles til gode å se demonstrasjonstog mot Nesbø, Nygårdshaug og Fossum selv om de skriver om grusomme drap, bestialske mord og onde mennesker. I Fanget handler det tross alt to voksne mennesker som liker sex på litt spesielle premisser. Det virkelig problematiske her er jo at språket er dårlig.

Min konklusjon blir derfor at dette er helt grei underholdning. En moderne utgave av legeromanen. En strengere redigering og halvering av sidetallet hadde gjort boka mye bedre. Det var tross alt de første 120 sidene som var best!

Etter å ha pløyd meg gjennom første, som for meg også blir eneste og siste, del av Shades-trilogien trenger leselysten min Viagra!!!
Jeg skjemmes. Ikke over å ha lest husmorporno. Men over å ha lest ut en så dårlig bok...
Språket irriterte. Karakterene irriterte enda mer. Jeg trodde dette skulle være en kul bok som "tilfeldigvis" også hadde mye heftige sex-scener. Velskrevne sådan. Epic fail!
Ana og Grey!?! Inner føkkings goddess og Verdens Mest Perfekte Mann som - tross alt - er villig til å endre på ALT. Bare for helt vanlige, men naturligvis helt perfekte, "nerd next door".
Kom tilbake Twilight, alt er tilgitt!

PS - OK så var det en ting jeg likte; titteltullet i e-postkorrespondansen. Det var litt ekte og litt morsomt.
PS PS - jeg har full tro på at bøkene kan inspirere til å piffe opp et stagnert sexliv. Men jeg håper og tror at de fleste har heftigere og kulere fantasier enn dette!!!

Denne serien er det værste makkverket jeg noen gang har vært borti. Bøkene gikk fra dårlig til værre til værst.

Det er vanskelig for meg å skrive en omtale om denne boken, ganske enkelt fordi jeg likte den så godt, men også fordi den irriterte meg til tider.
Boken ble kjøpt og tatt med hjem, godt gjemt i vesken min...for ja...jeg var i grunn litt flau over å ha kjøpt det enkelte individer omtaler som "husmorporno". Ganske tvilende satt jeg meg godt til rette og åpnet til første side. Også var det gjort! Det er kanskje ikke den mest velskrevne boken i litteraturens historie, men jeg liker den, ganske godt faktisk, fordi den tiltaler sider ved meg som ikke nødvendigvis alltid (om noensinne)...får komme til overflaten.
Det negavtive er forfatterens gjentakelser. Hun gjentar seg om og om igjen! Holy shit!

Jada, personene er endimensjonale og språket gjentagende. Hvorfor er boken allikevel besnærende og underholdende? Jeg tenker at forfatteren har skrevet ut den ultimate ungpikedrøm, og ikke bare den romantiske siden, men også den erotiske. Den mest tiltrekkende mann i hele verden forfører meg, selv om jeg oppfører meg ambivalent, holder han koken og gir seg ikke - for det er bare meg han vil ha... Til tross for at han er den mest vellykkede mann i hele verden, har han indre demoner som bare jeg i hele verden kan hanskes med. Joda, besnærende. Men det holder å bli fortalt historien en gang tror jeg...

Etter lang venting fikk jeg lest litt av Fifty of Grey. Hadde lest en del negativ innspill, men jeg ville lage meg selv en mening. Jeg mener har du selv ikke lest boka, kan du ikke akkurat bedømme. Nå har selv lest litt av boka og jeg hadde ikke høye forventinger etter de negative innspillene. Vel de negative innspillene ble sanne påkjennelser.

Denne boka har et så enkelt språk at en 15åring på ungdomskolen i Norge, skriver til og med bedre noveller. Føler forfatteren lever ut sine egne drømmer og skriver så dårlig. Jeg fikk liksom hele tiden denne følelsen at denne boka er bare skrevet for å selge og laget til dem som ikke trenger gode beskrivelser som ikke er klisjefylte.

Jeg ga opp etter alt dette klisje fylte kom. Og jeg følte at kvinnen lot seg undertrykke, noen jeg ikke tåler og ikke akseptere. Hun var liksom så opphengt. Verre enn 15åring til ta avgjørelser.

Vel jeg forstår ikke hva folk ser i denne boka.

Ha en god dag.

Fifty Shades of Grey - Fanget og Fengslende på tross av lettbeint språk

Hvem har vel ikke fått med seg "tidenes hurtigste mestselgende bokfenomen" - Fifty Shades of Grey? Mens diskusjonene om hvem som skal spille milliardæren Christian Grey i filmversjonen, har jeg lest meg gjennom de 557 sidene av bind 1 i trilogien.

Hva skal man skrive om en slik bok som er så omdebattert? Hva synes jeg egentlig og hva mener jeg? Anmeldere og bloggere , samt en del folk på bokelskere.no mener språket er platt og plottet forutsigbart. Andre mener den er utrolig spennende og vanskelig å legge fra seg. Når en bok selger så vanvittig mye og får slik omtale, måtte jeg bare lese boka for å prøve å finne ut hva hypen dreier seg om. At bøkene også har fått en enorm markedsføring, hjelper nok også godt på salget.

Kort om handlingen :
Litteraturstudent Anastasia Steele blir på kort varsel beordret av sin syke venninne Kate til å ta et intervju til studentavisa med den berømte unge milliardæren Christian Grey. Anastasia blir slått ut av hans blendende skjønnhet og sjarm, men gjennomfører intervjuet. Det slår noen gnister under intervjuet, og til sin overraskelse dukker Mr.Grey opp i butikken der hun jobber ekstra noen dager senere. Så blir det en date og flere følger..
Christian er ikke noen vanlig kjæresteemne, viser det seg raskt. Han ønsker ikke noe vanlig forhold heller. Han ønsker at Anastasia skal inngå en kontrakt med ham om SM-sex.

Anastasia synes Christian på mange måter er skremmende. Han er uforutsigbar, samt at hun vil ha mer av ham enn det han er villig til å gi. Han varsler henne tidlig i fasen at han ikke vil være noen bra mann for henne. På tross av varselslampene blir Anastasia hodestups forelsket i Christian og blir med på mer enn hun noensinne har drømt om at hun kunne. Også Christian, med sin mørke fortid og sider, overtrer noen grenser..

Boka er blitt kalt husmorporno og en sensasjon. I USA er den nok særdeles grensesprengende, ifølge det jeg har lest. Her hjemme er den kanskje ikke det. Mye er skrevet om SM-forhold, feks underholdningserien Emilies tid, som er skrevet av flere forfattere, som blant annet Anne B Ragde, May- Grete Lerum og Trude Brenne Larsen. Uforsking av sex i litteraturen er heller ikke noe nytt. Marques de Sade, Historien om O. Anne B Ragdes Bunnforhold for å nevne noe. Så hva er det med denne serien som selger?

Har det noe med tidsånden å gjøre, at det er mer stuerent å lese slikt? Det er ganske spesielt må jeg innrømme, at "husmorpornoen" lå på disken ved kassa på Narvesen når den kom ut. Når har bøker gjort det før? Det er nok lagt ned mye i markdesføringstrategien. Og at bøkene får dårlige eller middels anmeldelser er vel heller ikke nødvendigvis en ulempe, siden det da blir mer diskusjoner? Folk leser nå det de vil og blir nyskjerrige på, okkesom. Når det gjelder Fifty shades, kjenner jeg folk som ikke leser noe særlig bøker, som har kjøpt disse. Så noe pirrer de i folk.. Mulig det er de samme som leser Se og Hør?

Angående min mening om boka, så kommer den her. Jeg tenkte ganske tidlig at her må jeg lese boka ut fra denne type litteratur sine premisser. Anastasia er 21 år, og det er mye WoW! Faan! Bite seg i leppene, Han er bare Så vakker, osv i teksten.. Det er med andre ord en ganske muntlig tekst. Jeg tenkte at er må jeg lese ut fra en 21 år gammel forelsket jente sine tanker. Da funker det. Jeg greier faktisk å huske hvordan jeg selv var da jeg var i den alderen og hodestups forelsket. Og er samtidig glad for at jeg har modnet noe siden den gang.
Man får jo litt medynk med jenta. Men også med Christian. Selv om han er en kjølig arrogant fyr, har han helt klart sine sårbare sider, som vi får se mer av et stykke ut i boka.

Det er en del sider med sex, men de dukker ikke opp før etter ca 120 sider. Og etterhvert synes ikke jeg det blir det som blir mest interessant med boka. Det kan bli kjedelig med disse detaljerte beskrivelsene som ikke overlater noe til fantasien. I starten synes jeg også det ble ubehagelig å lese om kontrakten og hva han vil at hun skal finne seg i, og jeg lurer virkelig på hvorfor folk finner seg i slik fornedrelse og underkasting. Jeg kan forstå at det er mulig hvis man ser det som et slags rollespill, men at noen vil gå inn i denne rollefordelingen i månedsvis, i form av en slik kontrakt som omhandler mange sider av dagliglivet, samt å godta fysisk avstraffelse,er for meg vanskelig å forstå. Om det er vanlig, vet jeg ikke, da SM ikke akkurat er min kopp kaffe. SM-foreningen i Trondheim var nettopp i Adresseavisa for å verve medlemmer og de mente at boka ikke viser det rette bildet av SM. Hva vet jeg, og er vel ikke så opptatt av akkurat det heller.

Jeg er derimot opptatt av relasjoner, forhold, kjærlighet. Jeg synes boka som sådan er interessant nok, som en drivende fortelling av to unge menneskers kjærlighetsforhold, hvor den ene er et såret barn med mørke sider og spesielle lidenskaper og tilbøyeligheter. Menneskers avvik er interessant å lese om, og hvordan dette leves ut, og hvorfor det er slik.

Boka kunne med fordel vært strammet en del inn, selv om den var lettlest med sine 557 sider. Jeg må innrømme at jeg skummet fort over den del partier som jeg synes var litt kjedelige. Men siden slutten var så åpen, kan det hende jeg leser nr 2 også. Den er allerede i handelen. Jeg blir jo nyskjerrig på hvordan det går med Anastasia og Christian, og om han får bukt med sine mørke sider.

Forfatter E L James begynte å skrive denne boka som fanficton av Twilights på internett. Historien ble snappet opp av et forlag, og vips var salgssukseen i gang.

Takk til Gyldendal for leseeksemplaret.

http://artemisiasverden.blogspot.no

Jeg gav den virkelig en sjanse, men kapitulerer på side 196. Det hjelper å tenke på at jeg har lånt boka på biblioteket og dermed ikke vært med å finansiert slikt ræl. Forfatteren tar overhodet ikke leseren på alvor. Dette er bare naivt og dumt.

Bøkene som blir referert til i OITNB! Minus et par fagbøker jeg ikke gadd å legge til (ikke var det plass heller!) ;)

En artikkel fra 2020 mente på at disse 10 bøkene er utfordrende.

Lista er knyttet sammen med denne posten.

Bøker (skjønnlitterære og sakprosa) som Sissel Gran henviser til i sin samlivsbok Det er slutt (2016). Dessuten henviser hun til disse filmene: Skal vi danse?, Fire bryllup og en gravferd, Før midnatt og Tatt av vinden.

Bøker kjøpt pr 24/11. Må bare få nok tid til å lese... Prioriteringer, prioriteringer.... ;)

Her er en liste over noen av favorittbøkene mine

Liste over bøker jeg har lest i 2012

Har lest

August 2014:

• Drep Ikke en Sangfugl
• Titanens Forbannelse
• Ondskapen Våkner

September 2014:

• Den Hvite Fjæren
• The Maze Runner
• Tørk Aldri Tårer Uten Hansker - Kjærligheten
• Kakerlakkene

Oktober 2014:

• Slaget om Labyrinten
• Fra En Ung Manns Dagbok
• Tørk Aldri Tårer Uten Hansker - Sykdommen
• Looking For Alaska
• Gone - Forsvunnet
• The Gospel of Loki
• Fifty Shades of Grey - Fanget
• Herlig Uærlig

November 2014:

• Hendelsenes Hus
• Drømmen om Narnia

Desember 2014:

• Harry Potter og De Vises Stein
• Løven, Heksa og Klesskapet
• Harry Potter og Mysteriekammeret
• The Casebook
• Paper Towns
• Perks of Being a Wallflower

Bøker jeg har lest i 2014