2015
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
En satire over den russiske godseierklasse, skildret gjennom en rekke groteske og komiske skikkelser. Hovedpersonen Tsjitsjikov reiser fra gods til gods for å kjøpe opp "døde sjeler". "Sjel" var i det gamle Russland betegnelsen på en livegen bonde. Ved å kjøpe navnene deres kunne man samle en fiktiv formue, som kunne belånes av statsbanken.
Omtale fra forlaget
En satire over den russiske godseierklasse, skildret gjennom en rekke groteske og komiske skikkelser. Hovedpersonen Tsjitsjikov reiser fra gods til gods for å kjøpe opp "døde sjeler". "Sjel" var i det gamle Russland betegnelsen på en livegen bonde. Ved å kjøpe navnene deres kunne man samle en fiktiv formue, som kunne belånes av statsbanken.
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 2004
Format Innbundet
ISBN13 9788252555585
EAN 9788252555585
Serie Verdensbiblioteket (16)
Genre Klassisk litteratur
Omtalt sted Russland
Språk Bokmål
Sider 329
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jauvisst fantest det humor før i tida også. Gogol er utspekulert morosam i denne boka der han fortel om spekulanten Tsjitsjikov, som reiser rundt på landsbygda i Russland for å kjøpe avlidne liveigne, eller «døde sjeler» som også er tittelen på boka. For det første er sjølve plottet så absurd at det kallar på latteren. For det andre så set Tsjitsjikov seg i såpass mange kinkige situasjonar undervegs at ein må berre le. For det tredje så leverer Gogol knakande gode karikaturar av alt frå einfoldige bønder og gjerrige godseigarar til snørrviktige embetsmenn og virkeligheitsfjerne adelsfolk.
Men boka er ikkje berre ei lattervekkande farse, det ligg også ein del samfunnskritikk i forteljinga. I tillegg er der eineståande flotte skildringar av natur og miljø på den russiske landsbygda. Starten av andre bind er kanskje noko av det flottaste eg har lest i så måte. Ein må også halde fram det imponerande omfangsrike og varierte persongalleriet som Tsjitsjikov støyter på undervegs på reisene sine.
Dessverre så blei Gogol aldri ferdig med dette verket. Planen var eit storverk på 3 bind, men forfattaren døydde medan han arbeidde med bind 2. Denne boka inneheld derfor det fullstendige bind 1, og ein til dels fragmentarisk start på bind 2. Det er synd ein ikkje få vite korleis historia ville utvikle seg vidare. Heldigvis skreiv Gogol fleire tekster, først og fremst ein rekke noveller, ein får heller trøyste seg med dei.
Veldig spesiell, tror jeg må lese den igjen.
Nå har jeg lest den igjen (2023)! Denne gangen var jeg mer konsentrert om beskrivelser og skildringer, ikke noe rart at dette er bland det beste i litteratur. Fortellingen er fortsatt spesiell, en sjelden historie.
Han sov vidunderlig, sådan som kun de lykkelige udvalgte sover, der ikke plages af hæmorroider, lopper og overdreven begavelse.
Etter reisen følte han seg svært trett. Han bestilte en meget lett aftens, bestående kun av spegris, kledde så straks av seg, krøp under dynen og sov så fast og dypt, sov så vidunderlig som kun de lykkelige mennesker sover som ikke vet av hemorroider, lopper eller sterke åndsevner.
Alt det der er noe tyske og franske doktorer har funnet på, jeg skulle gjerne hengt dem, alle sammen, for det! Diett har de funnet på, helbrede folk med sult!
Kusken Selifan var en ganske annen type. Men forfatteren føler det i lengden pinlig å bry leserne med folk av underklassen, da han av erfaring vet hvor lite lysten man er på å stifte bekjentskap med folkets lavere lag.
Et uttalt ord som rammer, er like godt som noe skrevet, og ingen øks kan hugge det bort.
Høyere behov - hva er det for noe? Hvem er det de vil kaste blår i øynene på? Bøker kjøper de nok, men lese dem gjør de ikke. Det ender gjerne med fyll og kortspill.
Og når de satt i sofaen, hendte det rett som det var at han la fra seg pipen og hun sitt håndarbeide, og så trykket de et så langt og smektende kyss på hverandres munn at man under dett rolig kunne ha røkt en cigarillo. Kort sagt, de var hva man kaller lykkelige.
Da de var vel ferdige med sin inspeksjon til vogns, vendte de tilbake til landsbyen, hvor de på gaten møtte en bonde som klødde seg et stykke nedenfor ryggen og gjespet med gapet på vid vegg, så selv bondeformannens kalkuner ble vettskremt.
Jo, fordi det er på høy tid å la det arme moralske menneske få hvile seg litt, fordi man får en flau smak i munnen bare ved ordene: et moralsk menneske, fordi man har forvandlet det moralske menneske til en hest, og det finnes ikke den forfatter som ikke rider ham og driver ham frem med svepen og alt han får tak på, fordi det moralske menneske er så utkjørt at det nu ikke er annet tilbake av ham enn skinn og ben, fordi det bare er munnsvær alt hva man snakker om det moralske menneske, som man ikke har det grann aktelse for. Nei, nu er det på tide å spenne kjeltringen for. Nuvel, så frem med ham!
Inne på arbeidsværelset lå det bestandig en liten bok med bokmerke på side fjorten, og i den hadde han drevet og lest de siste to årene.
Jeg satte meg ned og lagde en liste over de beste bøkene noensinne skrevet. Her er topp 30:
Denne listen er en oversikt over russisk litteratur jeg har lyst til å snuse på!
Av russisk har jeg bare lest:
- "Mesten og Margerita" av Michail Bulgalov
- "Forbrytelse og straff" av Dostojevskij
- "Det franske testament" av eksilrusseren Andreï Makine
- "Anna Karenina" av Lev Tolstoj
- Og så Akunin da, som jeg ikke helt vet hvor jeg har... er blitt fortalt at det er satire ...
Jeg skjønner at det er mye jeg har gått glipp av!
Fra www.bokklubben.no:
På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."
Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)
Besteforeldrene mine hadde en stor samling russiske romaner, og som ung pløyde jeg denne samlingen. Uforglemmelig. I vinter har jeg gjenlest mange av dem; derfor denne listen. Dette er ingen skryteliste kjære bokelskere, men forslag til lesning av korte, slagferdige og fantastiske romaner og noveller som garantert beriker livet. Listen er heller ikke lang - noen måtte kuttes ut fordi de ikke finnes i systemet vårt, men en begynnelse?
Russisk litteratur har betydd mye for meg. Her er 10 døde russiske forfattere, i sånn passe kronologisk rekkefølge, som jeg mener bør leses. Verkene er elsket og hatet, gjør opp din egen mening...
Rangering fra 1 til 100. 138 anonyme medlemmer stemte på bøkene. Samlet 3. april 2014.
Novalis, Hoffmann, Heine, Nietzsche, Wagner, Pusjkin, Gogol, Turgenjev, Tolstoj, Dostojevskij, Tsjekhov, Emerson, Whitman, Dickinson, Hawthorne, Melville, Poe; huff, jeg blir nesten andpusten, her er utvalget nesten for stort. Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.
Jeg er imponert over dette initiativet fra De norske Bokklubbene. Verdenslitteraturens skattkiste må stadig vernes. Ikke bare yngre mennesker, men også de eldre, trenger en påminnelse om hvor vidunderlig, variert, rik og omfattende litteraturen er.
Doris Lessing
Bare å starte i den ene enden, skal bli de 100 beste
Dette er bøker fra Verdensbiblioteket
Velg blant 2,6 millioner titler
Her er listen over tidenes 100 beste bøker ifølge avstemningen.
Min liste over de ti viktigste russiske romaner