Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Ante Valdemar Roos, 59-årig økonom med et kjedelig liv og Anna Gambowska, 21-årig eks-narkoman, har begge brutt med strenge ytre rammeverk og lagt ut på hver sin flukt. Først fra nære relasjoner, så som mordmistenkte. Hvordan har den kjedelige Ante Valdemar Roos havnet på flukt med en ung, og mest sansynlig farlig jente? Dette er den tredje boka om Gunnar Barbarotti.
Forlag Piratforl.
Utgivelsesår 2010
Format Heftet
ISBN13 9788281432451
EAN 9788281432451
Serie Gunnar Barbarotti (3)
Genre Politi og detektiver Krim
Språk Bokmål
Sider 423
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Nesser leverer igjen. Har nå lest hele serien om Gunnar Barbarotti (5 bøker) - og dette (nr 2) er favoritten. Tett fulgt opp av den siste (5) - "De sørgende".
I denne boka følger vi 19-åringen Anna som er i behandling for å bli rusfri. Og vi følger herr Roos, som nærmer seg pensjonsalderen. Han og Anna treffer tilfeldigvis på hverandre og utgjør et fascinerende, merkelig par som på sett og vis klarer å vikle seg inn i en kriminalsak som etterforskes av Gunnar Barbarotti. Parallelt med at vi følger Herr Roos og Anna, følger vi hovedpersonen selv - Gunnar Barbarotti - både når det gjelder en kriminalsaken og prvatlivet.
Som i alle de andre bøkene om Gunnar, setter jeg særlig pris på følgende aspekter ved bøkene:
- Hovedperson som er politimann uten å ha gamle traumer, alkoholmisbruk o.l i baggasjen
- Originalt plott med innblikk i flere karakterer og med dyp forståelse av menneskesinnet
- Troverdighet
- Humor; både i replikker og i beskrivelser av tanker
- Språk som er presist og uten "unødvendige" lange skildringer om f.eks hvordan vinterhimmelen ser ut ... Samtidig som boka er uten "overdrevne" skildringer ser jeg helt klart for meg handilingen.
- Håkan Nesser nailer kunsten å: "show don´t tell"
Anbefaler hele denne serien på det sterkeste!
Synes det meste av Nesser er meget bra. Liker balansen mellom krim-roman. Generelt skaper han forunderlige og relativt troverdige historier. Like stor del av lesegleden synes jeg språket hans står for. Han kommer med verbale perler på rekke og rad. Ord og uttrykk jeg sjeldent hører, men som passer så utrolig godt inn i situasjoner og til personlighetene i historien. Slike setninger som man bare får lyst til å rope høyt ut, eller sitere for de man måtte ha rundt seg.
Og som man ofte også selv blir sittende å tenke litt over.
Mens jeg er i farta må jeg også berømme Elisabeth Bjørnsen for nok en eminent oversettelse fra Svensk til Norsk. Hun henter fram ord og uttrykk som virkelig briljerer. Ja, av og til kommer tanken (eller mistanken?) om at hun her og der tryller fram egne formuleringer. Resultatet er imidlertid strålende, spør du meg.
Boka er spennende så det holder og en ren fornøyelse å lese.
Skulle bare ønske han en dag skrev en fortsettelse på boka.
(De ensomme, som fulgte etter er frittstående, den også)
En klar sekser.
-Eit moderne,svensk Bonnie-and-Clyde-par
Valdemar Roos lever eit stille, anonymt og kjedelig liv saman med kone og to døtre. Både heime - og på jobben som økonom er han ein middeladrande mann som "går-i-eitt-med tapeten", han er den som ingen legg merke til.
Anna Gambowska er ung, har slite med familie, kjærast og med stoffmisbruk.
Desse to er det som har hovudrollene i boka, i tillegg til kriminalbetjent Gunnar Barbarotti.
Ein dag skjer det noko -meir eller mindre tifeldig - som medverkar til at desse to vert førte saman, og som på eit forunderlig vis er årsak til at Valdemar Roos for første gong på mange år kjenner at livet gir meining.....
Dette er mi andre bok av H. Nesser, og eg likte den godt! Sjølv om enkelte deler er langsame, rolige og nesten trivielle, greier Nesser å bygge opp spenninga i boka på ein meisterlig måte. Den er til tider svært annleis frå andre krim-bøker eg har lese, etter nesten 200 sider lurte eg på om det verkeleg var krim...Men, etter å ha fullført: Eg kjem nok til å lese fleire bøker av same forfattar,utan tvil . Trur eg går for terningkast fem
"Denne romanen er så mye mer enn en krimroman. Ingen heseblesende etterforskning. En rolig og sindig politistyrke som det er i verden utenfor fiksjonen. En sjef, Asunander, som er litt sær, men ikke verre enn at det er til å leve med. Samtidig er det en dramatikk, spesielt flukten vi etterhvert får ta del i. Det er ingen skurker og helter, kun mennesker med vanlige liv som opplever dramatiske endringer i livet som ingen kunne forutse. " Dette er et sitat fra et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen skrevet av en av mine yndlingsforfattere. Vil du lese mer kan du klikke på denne lenken
Jeg liker bøkene om Gunnar Barbarotti bare bedre og bedre, og dette er den tredje av totalt fem. Gunnar er nygift, han og Marianne har nylig flyttet sammen i et stort hus sammen med alle 5 barna - samt (den noe plagsomme) broren til Marianne, som bare bor der inntil videre, til han får orden på livet sitt, noe som ser ut til å dra ut i tid...
Gunnar ramler ned fra taket på huset, brekker beinet og havner på sykehus. Der møter han en sykepleier som han gikk sammen med på skolen, hun ber han først som en tjeneste - siden han er politimann - om han kan forsøke å finne ut om mannen hennes, Ante Valdemar Roos, bare har forlatt henne, eller om det kan ha hendt han noe ettersom at han har vært sporløst forsvunnet i et par uker.
Og det er mens Gunnar begynner å lete etter Ante at han både oppdager at han står som eier av et lite torp i skogen som kona ikke har visst noe som helst om, og at han også har hatt en ung jente der som mest sannsynlig har rømt fra en avrusningsklinikk i nærheten.
Vi blir også veldig godt kjent med både Ante Valdemar Roos og Anna Gambowska, og historiene om dem, spesielt om henne, er triste og det er et vart og fint vennskap som oppstår mellom disse to som er så forskjellige på alle måter.
Har lest di fleste bøkene til Håkan Nesser, og liker han veldig godt, men denne syns eg var direkte kjedelig...sleit meg gjennom den :/
"Man skal innse sine muligheter, men vite sine begrensninger"
,,Man kunne si hva man ville om tiden, men gikk gjorde den i hvert fall''
Han husket at onkel Leopold en gang hadde forklart - han hadde nok antagelig vært litt på druen, og Valdemar hadde toppen vært ni eller ti år - at livet, selve livet, i motsetning til det mange trodde, ikke foregikk hele tiden. Et par timer i uken var det man kunne regne med, fjorten dager i året hvis man la dem sammen, og at den andre tiden, den grå og seige hersens elendigheten, var noe helt annet og annerledes. Som kald grøt mens man ventet på kaffen eller en seiglivet forstoppelse.
Det er sjelen de skal satse Mr. Barbarotti, intet annet enn sjelen
Det finnes mange spørsmål i livet, Anna, hadde han sagt.... Mange spørsmål, men bare tre er viktige.
Hvor har du vært?
Hvor er du nå?
Hvor er du på vei?
Kan du svare på de tre, har du livet i dine egne hender, Anna, hadde han sagt.
Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
Alt som leses i 2017 havner her, i den rekkefølgen lesingen avsluttes i.
Skriver kortfattet notater om boka:
-handling / tematikk
-leseropplevelse
-favorittsetning
-nye ting jeg lærte
-annet jeg biter meg merke i
Må innrømme at jeg har en forkjærlighet for svenske forfattere, og her er en del utgivelser som jeg ønsker at flere kommer til å lese. Kanskje ingen litterære klassikere, men mye her som er bra! (Bøkene er ikke rangert, bare tilfeldig lagt inn.)
Her vil jeg gjøre et forsøk på å holde oversikten over de bøkene jeg leser i 2010. Et år hvor forøvrig nyttårsforsettet mitt (eller retter sagt desemberforsettet mitt) var å begynne å ta i bruk biblioteket igjen.
Mer eller mindre kronologisk oversikt over alle bøkene jeg leste i 2010 - mest for min egen del, men kanskje interessant for andre og? Barnebøker ikke inkludert, selv om jeg leser mange for sønnene mine. 2010 var året jeg oppdaget "Fables"(fantastiske tegneserier for voksne!), og det vises godt i lista. Årets opptur: "The help" og "The Guernsey literary and potato peel pie society". Begge ble plukket opp på flyplassen uten at jeg visste noe om bøkene på forhånd, og begge passet perfekt på reise. De er lettleste feel good-bøker, men med en alvorlig undertone. Årets nedtur: "Snøstorm og mandelduft" av Camilla Läckberg