Denne likte jeg! Vet ikke om det er språket, bildene, rollefiguren; Herr Roos, eller en av de mangene tankene mellom linjene som gjorde utslaget. Men den fikk meg til å stoppe å tenke flere ganger. Ensomheten. Hvordan du tror at du kjenner et menneske, men dog ikke. Livets tilfeldigheter. Vennskap funnet der man aldri skulle tro det fantes. Anbefales.
Viser 3 svar.
Jeg er så enig i det du skriver og jeg vil anbefale boken på det varmeste - selv om jeg ikke er helt ferdig med den... Jeg storkoser meg, og jeg synes det er fasinerende og svært tankevekkende å lese om herr Roos og den manglen på kjennskap omgivelsene har til denne koselige mannen. Jeg tror nok vi har mange herr og fru Rooser rundt oss! Tenk om vi SÅ dem? Jeg skel lese resten med fryd, tror jeg.
Helt enig! De første 170 sidene eller så beskriver denne mannen, som er så hverdagslig at hans kone beskriver ham som et møbel og ekskona som et glass lunkent vann, på en måte som er dypt fascinerende og ikke kjedelig et øyeblikk! Man får dyp sympati for hovedpersonen og som Bokreol skriver, det er kanskje noe med språket som gjør at vi havner så veldig inn i hodet på Herr Roos. Språket er enkelt og presist uten pynt, det bare flyter avgårde slik at man tenker: ja, sånn er det... Boken kan knapt klassifiseres som krim, for krim-plotet blir egentlig veldig underordnet i forhold til Valdemar Roos' utvikling og hans forhold til Anna. Anbefales varmt, kanskje særlig til dere som ikke leser krim til vanlig.
JA! Dette er ei god bok, selv om den strengt tatt ikke er en krim, eller er den det? Synes Herr Ros er en helt og at Barbarotti er en fin fyr. Og slutten er herlig!
Sist sett
