Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Gulli står alene på scenen i kinoen i Hafnarfjördur. Han har stemme som en liten engel, nå skal han holde solokonsert. Men da han åpner munnen sprekker stemmen. En barnestjerne slukner der og da, og skal aldri tennes igjen. Nesten førti år senere, i et trist kjellerrom på et av Reykjaviks store hoteller, finner en av stuepikene en knivstukket julenisse med buksene på knærne, kun iført kondom nedentil. Røsten er en tett og suggererende kriminalroman fra Islands bestselgende og kritikerroste kriminalforfatter.
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2007
Format Heftet
ISBN13 9788202270308
EAN 9788202270308
Serier Cap spenningens mestere Erlendur Sveinsson (3)
Genre Politi og detektiver Krim
Språk Bokmål
Sider 335
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg liker en kriminalbok. Men da skal den være god. Denne er VELDIG god (for meg), særlig fordi at forfattere innen denne genren fra Island er meg ukjent, både hva land, miljø osv. Motivet, både som sådan og for løsningen av mysteriet er sjeldent, svært sjelden. Bare å gjøre dette troverdig er for meg glimrende gjort. Her har vi en forfatter som til nå har gått meg " hus forbi", det vil han ikke lengre gjøre. Ikke bare skriver han journalistisk glimrende, han fremstiller selve plottet med en stadig stigning i såvel spenningsmomentene , mulighetene for løsning så fengslende at en må liksom bare ikke legge den fra seg av fri vilje. Avsløringen kommer slik den skal -i etapper-så snart man har en velbegrunnet løsning, så er det ikke det likevel. Men mesterlig kommer han i mål. Og det er godt gjort for løsningen er like genial som den er opplagt, det vil si den er opplagt i ettertid.
Kriminallitteratur i denne formen er en sann kunst. Og for en godt voksen leser som meg, som har gått veien via Knut Gribb (Detektivmagasinet), Agatha Christie, (jeg nevner ikke flere, for ikke å fornærme noen) så er denne boken et must. En varm litterær vin fra Island uten å gå så langt som å kalle det et vulkanutbrudd. (Ja, jeg vet at denne siste setningen min er morsom på en slett og vulgær måte nærmest. Men lar den stå. Jeg ser at min terningkast er 5, den er en sekser etter nærmere ettertanke. Så jeg får forsøke om jeg er teknisk nok til å trille den om igjen til den 6er boken fortjener.
I en kjellerleilighet på et av Reykjaviks bedre hoteller finner en av stuepikene hotellets dørvakt og julenisse knivdrept. Han er ille tilredt og befinner seg i en nokså kompromitterende situasjon.
Under etterforskningen av drapet flytter Erlendur inn på hotellet. Nokså raskt finner han ut at den drepte mannen tidligere var en meget talentfull korgutt og barnestjerne, inntil karrieren falt i grus da han kom i stemmeskiftet.
I jakten på et mulig drapsmotiv viser det seg at det er mange som kan ha hatt noe å tjene på mannens død. Men svaret på drapsgåten finnes ikke der det ser mest opplagt ut. Erlendur nøster opp rester av et levd liv, og den ene hemmeligheten etter den andre avsløres. Jeg klarte ikke på noe tidspunkt å gjette hvem morderen var.
Denne boka synes jeg er den beste i serien om Erlendur. Dette fordi jeg synes det er godt at forfatteren har kommet seg løs fra temaet gamle knokkelfunn for en gangs skyld. Den ene boka ble den andre lik, men "Røsten" representerer i så måte noe nytt. Det er forfriskende! Jeg liker nemlig godt å lese om den eldre etterforskeren Erlendur, men hadde ikke maktet enda et knokkelmysterium ...
Lydbok. Islandsk krim med mening. Jeg har likt andre av forfatterens bøker og denne falt i smak. Lite vold, men mye klokt om mennesker og relasjoner. Verdt å lese!
Nok en herlig krim fra Island med etterforskeren, Erlendur sveinsson. Dettte er vel tredje eller fjerde boka i krimbøkene til forfatteren Arnaldur Indridason jeg har lest. Og, O’lykke!! -jeg har flere uleste bøker med Erlendur, Elinborg og Sigurdur i bokhylla! Godbiter som venter på meg!
Røsten er, som de andre jeg har lest i serien, prima vare. Helt suverent! Jeg gir den femmeren på terningen. En solid femmer! Jeg koser meg glugg med disse litt karikert depressive karakterene i en så sosialrealistisk dystopisk samtids-fremstilling av Island, at det hele tipper tidvis over i ren komikk. Altså svart humor, da.
For i Røsten og i de andre bøkene med Arnaldur er de fleste karakterene misfits. Og råttenskap og alskens faenskap er allestedsnærværende. Enten det er fortiden som nøstes opp eller nåtidens blytunge tristesse. Dette høres depressivt-dystert ut, er det og, men utrolig nok er det masse humor i disse krimbøkene også. Veldig bra og helt unikt i floraen av krimbøker som tilbys.
Andre boken jeg leser av Indridason. Og nok en gang er det en lettlest krim med godt språk og morsomme skildringer av både miljø, såvel som personer. Denne boken har kanskje ikke det samme "Islandske" preget som "Myren" hadde, men det er ikke vanskelig å skjønne at man har med samme forfatter å gjøre. Jeg koste meg med denne boken, selv om den kanskje ikke er intenst spennende, så vil jeg stadig lese videre. Anbefales til alle som er glade i god krim.
Han hadde hørt snakk om hip-hop på jobben, men hadde lenge trodd det var et annet ord for å hoppe hoppetau.
Senere besøkte gutten meg, mye senere, da han hadde flyttet hjemmefra, og fortalte meg hvordan han hadde opplevd den skjebnesvangre kvelden. Etter det har jeg ofte fundert over hvordan en enkelt episode kan sette sitt merke på menneskers liv for alltid.
Hun sa at mobbingen hadde vært verst, den hadde fått henne til å føle seg som taper. Tilslutt får man nesten det samme synet på seg selv som mobberne har.
Vet du hvordan det føles å aldri bli favorisert? sa hun i stedet. Hvordan det føles å alltid være midt på treet og aldri få spesiell oppmerksomhet? det er nesten som man ikke eksisterer. Du blir tatt for gitt. Blir aldri det naturlige midtpunktet, ingen gjør stas på deg. Og hele tiden blir en person som i ens egne øyne er jevnbyrdig - skjemt bort som om han skulle vært den utvalgte, født for å glede sine foreldre og menneskeheten i evig tid. Man står på sidelinjen og betrakter dette dag dag etter dag, uke etter uke, år etter år, og det gir seg aldri, beundringen vokser derimot , og med årene blir det nesten... nesten som en dyrkelse.
Det fins ikke noe verre enn å undertrykke barn med streng oppdragelse og komme med krav som er umulige å oppfylle. Og da snakker jeg ikke om streng oppdragelse i den forstand at barna kan være trassige og har behov for grenser og veiledning, det er noe helt annet. Man skal selvfølgelig gi barna en oppdragelse, det er jo nødvendig. Jeg snakker om å ikke la barn få være barn. At de ikke får nyte det å være det som de vil være, men blir kuet og til og med brutt ned for å være noe annet.
Å være lei av seg selv. Denne skapningen som er deg selv og som man ikke får ut av hodet. En klarer å få skapningen ut av hodet i perioder, men den kommer alltid tilbake og begynner på den samme gamle historien.
Krimromaner jeg har lest de siste åra der handlinger foregår på øyer i vest og/eller vanskelig tilgjengelige steder i vest. For eks. Shetland, Island og steder som blir/er utilgjengelige pga for eksempel tidevann etc. Eller steder i vest som bare er sære...
Tidsmessig foregår romanene på lista i vår samtid sånn cirka.
Lista er ordna alfabetisk og seriene er ordna i handlingens kronologiske rekkefølge.
Oppdaget at det å lage liste her var en fin måte å holde oversikten over hvilke bøker jeg har lest. Lister er i grunnen sabla greit... Suksessen fra 2010 fortsetter, her kommer listen for 2011-bøkene
Bøker ikke lest for en leseutfordring. Klarte å få plass til 24 av 33 bøker på 'leser' hylla på en leseutfordring.
En liten oversikt over hva jeg har lest i 2012. Fortell meg gjerne hva du synes om de ulike bøkene :)