Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2020
Format Innbundet
ISBN13 9788202612580
EAN 9788202612580
Språk Bokmål
Sider 534
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Brageprisen Skjønnlitteratur 2020
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
"Jeg foreslår at vi våkner" av Beate Grimsrud har fått strålende kritikker. Dagbladet skriver "Rasende, råsterk kreftroman. Beate Grimrud inviterer til en språklig berg-og-dal-bane som får deg til å skrike av fryd og redsel", og det bare i overskriften. Jeg har ikke lest noe av forfatteren før, så jeg velger å kjøpe boken, enda temaet om kreft fremkaller angsten i meg. Boka ramler ned i postkassen min den dagen nekrologene over Beate Grimsrud står i landets aviser. Hun har gått bort bare 57 år gammel. Jeg må legge bort boka, jeg klarer ikke begynne på den enda, før i dag.
40 sider ut i boka kan jeg konstatere at Beate Grimsrud har et blomstrende og originalt språk. Hun leker med ord, ord som blir til lekne setninger. Jeg er spent på fortsettelsen. Kombinasjonen av det lekne språket og det alvorlige temaet gjør meg nysgjerrig.
Vondt om sykdom, angsten for å dø, viljen til å leve. Vanskelige betraktninger og jeg lot meg rive med ned i Vilde sitt univers. Jeg tenker også at helsepersonell kunne ha lest denne, for å kjenne redselen den alvorlig syke bærer i seg og med seg hele døgnet og hvordan det topper seg hver gang hun skal på sykehuset,. Hun har et levende språk og en malerisk fremstilling, Beate Grimsrud. Ekstra vondt er det å lese boken når jeg vet at hun selv nylig døde av sykdommen.
Dessverre synes jeg boka ble for lang, den hadde i mine øyne grepet leseren enda mer dersom det ble brukt noe færre ord, sekvenser ble tatt ut og historien om reven og rotta ble en annen bok.
Sitat:» fikk vi evig liv på jorden, ville vi for alltid være døde». Boken er full av undrende, rent filosofiske betraktninger som jeg likte svært svært godt!
Sår historie om alvorlig sykdom, og livet som fortsetter på alle kanter rundt samtidig. Jeg liker historiefortellingen rundt Vilde godt, og at rotet i tankene hennes blir så tydelig, det er så lett å kjenne på uroen og panikken og redselen og kjærligheten. Men jeg blir distrahert av rotta og reven, jeg skjønner tanken bak, men jeg klarer ikke å bli grepet av dem. Men det er Vilde som sitter igjen hos meg når boka er ferdig lest, og det kommer hun nok til å gjøre en stund.
Jeg har brukt tid på denne romanen. Den er lang, men viktigere er vel at den har en tung tematikk. Vi kommer nær på livet, på sykdommen, kreften og behandlingen. Og på døden. Det er jo vanskelig å skille denne lekne norsk-svenske forfatter-hovedpersonen fra Beate Grimsrud selv som døde ikke lenge etter romanen ble utgitt. Så vi kommer tett på, redselen for sykdommen, angsten for døden og vegringen mot å bli sykdommen. Men samtidig er språket så lekent, refleksjonene så tankevekkende og bildene så slående, at det blir ikke en trist og dyster lesning. Det blir som et musikkstykke: tung-lett-lett-tung-tung-lett.
Jeg tror jeg hadde likt romanen enda bedre om den var blitt redigert med en strengere hånd, men likevel synes jeg at komposisjonen mellom det tunge, sykdomsbeskrivelsene, besøkene på Sødersykehuset og det lette, de lekende barna, skaperkraften og det absurde skaper en slags helhet.
Veldig god leseropplevelse, men også svært vemodig nå som vi vet hvordan det gikk med forfatteren.
En sterk roman som kom ut få måneder før forfatteren døde. Boka handler om Vilde som har fått kreft, basert på Beate Grimsrud sine egne faringer med kreftsykdom. Anbefales, selv om det er tungt lesestoff- men humoren og alt det andre veier opp og gjør dette til en god leseopplevelse tross alt. mer i bloggen min her
Lekent og fargerikt fortalt om kreft, om livet, døden, tiden, og om den mentale prosessen en person som er rammet av kreft gjennomgår. Kanskje litt for fargerikt, etter min smak, men det er heller ikke vanskelig å forestille seg at den litt "rotete" framstillinga av hovedpersonen Vilde gjenspeiler det som foregår i hodet til et menneske som lider av alvorlig kreftsykdom. Slikt sett fungerer det, spesielt i bokas siste halvdel, men jeg kunne ønsket meg at denne romanen var halvparten så lang. Det blir litt for mye ord, og jeg syns ikke sekvensene med reven og rotta tilfører romanen noe spesielt. Det blir fire øyne på terningen fra meg.
Sårt og rått om kampen for livet
Grimsrud skriver med stor energi, kreativitet og humor. Denne gangen ble imidlertid boken i lengste laget. Det blir kanskje litt for mye av det gode.
Det såkalt lekne og kreative språket, som ofte brukes til å beskrive denne boka, framsto for meg overdådig, anspent og på en måte kunstig. Jeg klarte aldri å forsone meg med det og det ble et ork å komme gjennom denne langdryge boka.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketOg hvis alle gikk omkring med livet sitt i en gjennomsiktig pose, ville hun garantert ikke bytte med noen
Men hvor skal du være hvis du bare har ett liv og denne dagen aldri kommer tilbake?
Vi lever på én måte, forteller om det på en annen.
For døden finnes noen tradisjonelle og kulturelle fraser og ritualer å ty til... For alvorlig sykdom finnes bare taushet og tom skravletrøst.
Det er mange sammenhenger der man ikke inngår. Man kan flyte midt i verdens elv og være nesten usynlig. Så usynlig at den som finner veien dit, burde få en pris.
Fikk vi evig liv på jorden, ville vi for alltid være døde.
Kirkegaard sa at livet må leves forlengs, men forstås baklengs. Men det er også en risiko for at man roter det til når man ser bakover.
Når du vil være i universet uten å skrape på tingene, skriv. Blekket er den mørke materie som holder universet flytende. Det som kan beskrive det som ikke eksisterer.
Alle tasser vi gjennom natten i hukommelsens pyjamas. Sannheten går naken. Hukommelsen går i pyjamas.
Bare man løfter blikket, ser man mennesker som potensielt har det bedre eller dårligere enn en selv. Og hvis alle gikk omkring med livet sitt i en gjennomsiktig plastpose, ville hun garantert ikke bytte med noen.
Fem damer å se opp for i følge BOK365
Har du noen spennende forfattere (damer) å tilføye?
Bøker jeg har lest sammen med Litteraturhusets "Lesesirkel for samtidslitteratur"?