Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
57 år gamle George Hall har gått av med førtidspensjon. Han har begynt å bygge et skur i hagen, leser historiske romaner og hører på jazz. Så forteller dattera hans, Katie, at hun skal gifte seg på nytt. Familien er ikke fornøyd med Katies nye ektemann, men Katie prøver å finne ut hva hun elsker mest, Ray, eller måten han behandler sønnen hennes, Jacob, på. Katies bror Jamie er homoseksuell, men dette har han ikke fortalt familien. Da han ikke inviterer kjæresten sin i Katies bryllup, skaper dette bølger i parforholdet. Midt oppi alt bråket som bryllupet forårsaker, oppdager George en mørk flekk på den ene hofta si. Han er sikker på at det må være kreft, og etter den dagen er ikke George heilt seg selv.
Forlag Pax
Utgivelsesår 2008
Format Heftet
ISBN13 9788253031224
EAN 9788253031224
Språk Bokmål
Sider 473
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
George har blitt førtidspensjonert og alt ligger til rette for en behagelig tilværelse, hvor han kan dyrke sine interesser i full harmoni med seg selv og sine omgivelser. Han og kona Jean har det svært godt sammen, tror han ...
Sammen har de barna Katie og Jamie, som for lengst har flyttet hjemmefra. Vi følger familien Hall i ukene før Katies bryllup. Skjønt hvorvidt det blir bryllup når det kommer til stykket, er lenge et åpent spørsmål. Ingen i familien kan for øvrig fordra hennes utkårede - Ray - som anses som for enkel og lite intellektuell. Katie selv lider store kvaler; elsker hun virkelig Ray, er hun betatt av ham fordi han er så flink med sønnen hennes eller er hun mest av alt bare ute etter å ergre foreldrene gjennom sitt valg av ektemann?
Jamie er homse. Dette er et ikke-tema i familien, og han klarer ikke helt å bestemme seg for om han skal ta med seg kjæresten Tony i bryllupet. Usikkerheten rundt dette fører til at Tony gjør det slutt, og Jamie er helt knust i kjærlighetssorg.
George oppdager samtidig hudforandringer på hoften sin, og er overbevist om at han har kreft. Dette kombinert med andre avsløringer, bringer ham inn i en eksistensiell krise. Uten å røpe mer av alle forviklingene som oppstår underveis, er det imidlertid betimelig å stille spørsmålet: kan det bli verre?
Historien er fortalt med bøttevis av engelsk humor og varme, og innblikkene i Georges´ katastrofe-tanker er rett og slett fornøyelige. Dette er en bok det er komplett umulig å legge fra seg når man først har begynt, og jeg er ikke i tvil om hvilken bok som blir den neste for mitt vedkommende; "Den merkelige hendelsen med hunden den natten" av samme forfatter ...
Jeg hadde lest Mark Haddon tidligere, den fantastiske boken "Den merkelige hendelsen med hunden den natten". Så fant jeg "Noe til besvær" og plukket den med. Denne boken er minst like bra som den første jeg leste av ham. Språket flyter lett og bærer historien godt fram. En god oversettelse, Kyrre Haugen Bakke har stått for den.
Det er noen detaljerte bekrivelser som jeg leste med en pute foran øynene, men det er fordi jeg ikke er å glad i blod og gørr, eller oppkast. Litt pysete. Utrolig levende beskrivelser da, det skal Haddon ha. Det er så du kjenner lukten og hører lyden. Samtidig får han til en varsomhet som jeg liker vedig godt. Eksempel, mor i familien står midt i livet og midt i noen dilemmaer og Haddon skriver: "Kanskje hun ønsket seg for mye. Kanskje alle ønsket seg for mye nå for tiden. Vaskemaskin med tørketrommel. Bikinifigur. Følelsene man hadde da man var enogtyve."
Jeg synes det er riktig det som står foran på min utgave: En morsom, underholdende og klok roman". Passer godt til strandliv og hytteliv og ferietid og slikt. Lett å lese, lett å like.
En dag oppdager 57 år gamle George en mystisk flekk på hofta. Det er selvsagt kreft. Så baller det på seg. Datteren Katie skal gifte seg med en mann hverken George eller kona Jean er særlig begeistret for, sønnen Jamie er homofil, og George er litt bekymret for om han kommer til å ha med seg kjæresten Tony. Oppi alt dette er Jean utro med Georges tidligere kollega David.
Det er forviklinger på høyt plan med masse humor om til dels alvorlige temaer.
Den første boken jeg leste av Haddon var The Red House som, i likhet med Noe til besvær, handler om en heller dysfunksjonell familie og samspillet de i mellom og med andre. For meg var ikke førstnevnte bok en favoritt. Den manglet humoren som gjør at jeg har sansen for tragiske famliliehistorier. Noe til besvær har dette helt til fingerspissene og jeg tok meg i å humre over skildringer så triste og absurd at det ble morsomt på en galgenhumoristisk måte. Folk som liker Aarto Pasilina vil elske denne boken.
En morsom men også nær og sår bok. Spennende og vanskelig å legge ifra seg.
Å elske noen vil si å ta sjangsen på at noen kommer å kødder til det velordnede livet ditt...
Det var ikke meningen at mennesker skulle legges på boks og sendes gjennom luften ved hjelp av viftedrevne raketter. [fly]
Tilværelsen fungerer dårlig om du ikke får tenkt over den en gang i blandt...
Og Ian gav ham enda en bjørneklem som Jamie nå skjønte var en kristen klem, ikke en ekte en.
Obviously, it was a surprise to find that one was insane. But what surprised George most was how painful it was.
Han betraktet lammene på glassmaleriene rundt seg og modellen av den korsfestede Kristus i forminsket skala og tenkte på hvor latterlig det var, hele greia, denne ørkenreligionen som var blitt forflyttet i stor skala til de engelske grevskapene. Her satt banksjefer og gymlærere og lyttet til historier om sitarer og skjepper og byggbrød som om det var det naturligste av verden.
I terapitimen: "...George fikk det bestemte inntrykk at han kunne ha kunngjort at han hadde bakt sin hustru inn i en pai og spist henne, og at Ms. Endicott da ville ha spurt om hva slags saus han hadde servert til, og han visste ikke om dette var bra eller dårlig."
In truth, Jamie just wanted him to say, You're absolutely right. But Tony had never said that, to anyone, about anything. Not even when drunk. Especially not when drunk.
Perhaps it was age. At twenty life was like wrestling an octopus. Every moment mattered. At thirty it was a walk in the country. Most of the time your mind was somewhere else. By the time you got to seventy it was probably like watching snooker on the telly.
She had never heard him sound so straightforward. She got the eerie sense that they were doing actual communication for the first time. It was like finding a new door in the living-room wall. It was not entirely pleasant.
Jeg fikk lyst til å lage en liste over bøker med varm og god humor. Forslagene har rent inn, og jeg håper at jeg får med meg alle etter hvert.
Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
Folk spør meg hele tiden om hvem som er min yndlingsforfatter, jeg svarer "hæ?" og innser at jeg aldri ser frem til at en eller annen bok blir utgitt av nettopp DEN forfatteren. Dette er jakten på h*n som skal gi meg forventninger ved hver utgivelse (hvis død, ved hver nyoppdagede), samt gi meg lyst til å lese den samme boken om igjen.
Bøkene jeg leste i 2011 i kronologisk rekkefølge. Tilsammen 28425 sider, og 270 timer og 21 minutter lydbok. Et bra leseår.
Her samlar eg dei bøkene eg har i bokhylla mi. På denne måten kan eg sjølv få oversikt over kva eg har lese og kva som bør lesast før eg tar av hos bokhandlaren. Pensumbøkene tar eg ikkje med;)
Bokklubb-bøker som jeg har glemt å avbestille, og som jeg tror jeg skal prøve å lese en gang.