2010
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boka handler om Ida som 18 år gammel rammes av leukemi. Idas mor, Gunnhild, følger her datteren gjennom den 14 måneder lange sjukdomsperioden, fram til hun dør. Boka handler om sjukdom og død, og om kjærligheten til livet.
Omtale fra forlaget
Boka handler om Ida som 18 år gammel rammes av leukemi. Idas mor, Gunnhild, følger her datteren gjennom den 14 måneder lange sjukdomsperioden, fram til hun dør. Boka handler om sjukdom og død, og om kjærligheten til livet.
Forlag Dinamo forlag
Utgivelsesår 2005
Format Innbundet
ISBN13 9788280711199
EAN 9788280711199
Språk Bokmål
Sider 297
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Veldig fin, men utrolig trist bok. Måtte ta til tårene mer enn en gang. Boken fikk meg til å tenke over hvilke ting som faktisk er de viktige i livet. Alle har godt av å stoppe opp å tenke over hva man faktisk har å være takknemlig for. Ingen vet når livet vil ta slutt, så ta godt vare på de rundt deg. Utrolig inspirerende lesning som anbefales på det sterkeste!
En gripende historie. En bok man ikke kan legge fra seg.
En gripende bok som treffer deg langt inn i hjerterota, mors historie om hennes datter som har kreft. STERK... innrømmer at man felte en del tårer igjennom boka som forteller at forfatteren klarer å gripe fatt i leseren.
For en utrolig nydelig og trist bok! Tror aldri jeg har grått så mye av en bok før.. Tok meg under en nattevakt å lese denne og godt det var stille på jobb sånn som jeg sutret og gråt.. Helt klart en av de sterkeste bøkene jeg har lest, anbefales på det sterkeste!
En fantastisk rørende historie. Moren skrev denne boka til hennes kjære Ida som døde av blodkreft da hun bare vare 19 år. Moren har en utrolig ærlig fortellerevne,vi blir kjent med hele det nærmeste nettverket,søsken,venner og ikke minst Idas kjæreste. Alle disse menneskene har en unik evne til å gjøre den siste tiden for Ida verdig! Moren tar oss med gjennom hele sykdomsperioden av Ida,gjennom fæle behandlinger og forferdelig bivirkninger av medisinene.
Vi får lov til å følge Ida til hun rolig sovner inn i familien sitt kjære hjem!
Denne boka gikk rett i hjerterota mi,og Ida er fortsatt i tankene mine av og til,og da tenker jeg som moren skrev at Ida var redd for at hun skulle bli glemt,men her er jeg et fremmede menneske som leser boka 12 år etter Idas død,og den setter spor,så Ida vil nok aldri blir glemt!!
Ei verkeleg gripande fortelling! Eg las den på nytt nyleg (las den første gong på byrjinga av ungdomsskulen) og oppdaga at sjølv om den var sterk da, gjorde den eit enda sterkare inntrykk på meg no. Sannsynlegvis fordi eg er berre eit par år eldre enn det Ida blei. Du føler verkeleg at du får bli kjent med Ida og hennar familie og omgangskrets og eg sat med gråten i halsen, og i magen, gjennom mykje av boka. Det eg syns var mest gripande var korleis eg håpte at det skulle gå bra, sjølv om eg visste korleis det enda - spesielt under beskrivinga av dei verste sjukdomsperiodene følte eg at dette var noko som skjedde her og no.
Sjølv om handlinga grip tak, så kunne den vore skrive betre, litterært sett. Det blir diverre ein del gjentakingar.
En vakker men så utrolig trist bok. Anbefaler å huske en boks Kleenex til boken, for det vil bli tårer.
En utrolig vond, men samtidig god bok. Absolutt å anbefale!
Vakker bok tross tristheten og alvoret i historien.
Man er aldri så tett på livet som når man er tett på døden.
Det sies at motgang gjør sterk. Jeg tror ikke det er hele sannheten - jeg tror motgang gir en mulighet til å bli sterk. Veien gjennom sorgen og smerten er ikke en oppgått sti. Det er nybrottsarbeid. Jeg må selv velge retning og tråkke løype.
Vi ser oss ikke som "ofre for en urettferdighet". Det er ingen urett som er begått mot oss. Kreft finnes, det er et faktum som vi er nødt til å erkjenne. Det er ingenting som tilsier at jeg og mine skal skånes. Vi er ikke i noen særstilling, selv om vi ønsker at dette er noe som bare skjer andre. Sykdom er en del av livet. Å leve er også å risikere sykdom, sorg, smerte, gråt og død - og kjærlighet, skjønnhet, glede, latter, varme og liv!
Turen til dusjen og tilbake er muligens en større kraftanstrengelse for henne enn et maratonløp for en topptrent idrettsmann. Jeg ser det, men jeg skjønner at jeg allikevel ikke kan fatte hvor tungt det er. Det må være en utmattelse som vi friske ikke har mulighet til å begripe. Jeg ser på ansiktet hennes at hun forstår at jeg ikke forstår. Det må være frustrerende og ensomt å vite at andre ikke skjønner hvordan du har det.
Vi lever nå. Det er opp til hver og en av oss å gi dagen kvalitet. Det er vi som skaper de gode øyeblikkene. "Stunder og øyeblikk" er ingenting hvis ikke vi gir dem innhold.
De gode øyeblikkene er rundt oss og i nærheten hele tiden. Det er opp til oss å gripe dem og gi dem mening og innhold.
"Alle er dumme når jeg er sur." sto det på en plakat vi hadde hengende på kjøkkenet vårt i mange år. Vi har funnet ut at det stemmer ganske godt.
Jeg kan ikke kjempe Ida's kamp, men jeg kan stå. Jeg kan kan være sterk når hun trenger å hvile, og når hun mister fotfestet, kan jeg være der.
Jeg tror vi er skapt for å mestre livet, både i medgang og motgang. Hver enkelt av oss må søke den hjelpen vi trenger når det butter, det være seg fra venner, eller fra det offentlige hjelpeapparatet. Det er også mestring.
"Når du er virkelig syk, går all energi med til å overleve," forteller hun meg senere. "Du har ikke krefter til å tenke."
å vandre rundt i eit bibliotek, og føre hendene over bøkene, og berre sjå på alt som ein kan lese og lære.
å lese høgt for eit barn, ei bok ein sjølv var glad i når ein var liten.
når ein i ein dialog, plutseleg kjem på eit sitat frå eit bok, og det kunne ikkje passa betre inn i samtalen.
barnebøker fulle av blyantstrekar og rablerier frå barna som har lest boka.
å lese for eit menneskje som er sjukt, der begge to kan forlate røyndommen ei lita stund og forsvinne inn i bokverda.
gleda og spaninga over å opne ei ulest bok for fyrste gongen.
lukta av ei heilt ny bok.
når nokon siterer ei bok, og du veit nøyaktig kva bok det er. gleda.
kjensla av å ha lest noko så bra at ein vil rope det høgt ut, for ingen må gå glipp av å lese dette!
å snuble tilfeldig over ei bok som syner seg å vere mind blowing.
Bøker som treffer deg som et knyttneveslag i magen, som stikker som en kniv og som aldri slipper tak i deg igjen. Jeg begynte med bøker jeg selv hadde lest, men har lagt til noen flere etter forslag fra andre.
Jeg tenker ikke legge til flere bøker på lista basert på andres anbefalinger, men folk må selvsagt stå fritt til å komme med forslag fra egne leseerfaringer basert på listas tittel.
Det finnes mange tragiske skjebner, og det kan være både vondt og vanskelig å lese om disse. Det var allikevel ikke primært dette jeg hadde i tankene da jeg satte opp lista, da var det mange andre bøker som hadde blitt med, om mishandling, krig, voldtekt og annen jævelskap. Denne lista kunne hett "Forferdelige fortellinger fra virkeligheten" eller noe i den duren.
Skillet blir nødvendigvis ikke vanntett, og var nok ikke fullstendig gjennomtenkt da jeg først lagde lista (da hadde vel ikke "Fange i natt og tåke" vært med). Men altså bøker som "gjør vondt", hva var det da jeg mente? Den opprinnelige beskrivelsen har fått stå, men nå uten direkte oppfordring til å komme med egne forslag.
Oppslagsverk, romaner og biografier om psykiske vanskeligheter og tanker tenkt rundt det, død og harde tider.
Bøker som har gjort noe med meg. Bøker som har vekt mye følelser og mange tanker. Bøker jeg trenger litt tid på å fordøye og som sitter som støpt på minnet....
Bøker som sitter i kroppen lenge etter at de er utlest, og som får deg til å tenke. Og gråte. Og smile. Og nyte hvert ord. Og elske å lese!
Bøker som får meg til å le, gråte, føle sinne..ja rett og slett få kjenne på hele følelsesregisteret!! Noen er basert på historier fra virkeligheten, noen ikke. Men for meg er kjernen i en god bok at den vekker sterke følelser i meg, og er så god at det er vanskelig å legge den fra seg.
Bøkene som har holdt meg med selskap på godt og vondt, vår, sommer og høst 2011 - i tilfeldig rekkefølge=)
Det er en del uleste bøker i bokhylla som jeg gjerne vil få lest. Skriver inn hva jeg synes om dem etterhvert som jeg har lest dem :)