2016
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Mens Gorbatsjov reiser på triumfferd omkring i verden, går Jarle i andre klasse på videregående skole i Stavanger. Jarle spiller i Mathias Rust Band sammen med Helge, han er kjæreste med Katrine, han går med Palestina-skjerf og har sterke meninger om det meste. Han er en av dem som ikke vil være som alle andre. Så begynner en ny gutt på skolen, en streiting som det tilsynelatende ikke er noe spesielt med. Men noe må det være likevel. For hvem er denne merkelige Yngve, han som har et så fint og trist smil? Møtet med Yngve forandrer alt for Jarle. Dette er den første romanen om Jarle Klepp. Jarles barndom skildres i romanen Kompani Orheim. Boka er filmatisert.
Omtale fra forlaget
Mens Gorbatsjov reiser på triumfferd omkring i verden, går Jarle i andre klasse på videregående skole i Stavanger. Jarle spiller i Mathias Rust Band sammen med Helge, han er kjæreste med Katrine, han går med Palestina-skjerf og har sterke meninger om det meste. Han er en av dem som ikke vil være som alle andre. Så begynner en ny gutt på skolen, en streiting som det tilsynelatende ikke er noe spesielt med. Men noe må det være likevel. For hvem er denne merkelige Yngve, han som har et så fint og trist smil? Møtet med Yngve forandrer alt for Jarle. Dette er den første romanen om Jarle Klepp. Jarles barndom skildres i romanen Kompani Orheim. Boka er filmatisert.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2003
Format Innbundet
ISBN13 9788249501472
EAN 9788249501472
Serie Jarle Klepp (1)
Omtalt tid 1980-1989 1990-1999
Omtalt sted Stavanger
Språk Bokmål
Sider 381
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg er målløs over hvor dyktig Tore Renberg er til å skrive. Det er ut i fingerspissene velformulert og bra, setningene og replikken treffer virkelig spikeren på hodet. Handlingen er knallbra, ikke så veldig forutsigbar, og med en merkbar spenning. Jeg simpelthen elsker denne boka, og anbefaler den til alle,- tror den vil lære oss en del, den lærte i hvert fall meg noe!
Nydelig 90-tallsportrett. Renberg forteller en fantastisk gripende og sår historie samtidig som han gir et troverdig bilde av tiden. Vanskelig å legge fra seg, trist å lese ut.
Jarle Klepp er 17 år, og motstander av det meste. Han og kompisen, Helge, er sære og har meninger om det meste, fra musikk til politikk. Jarles kjæreste, Katrine, er så forelsket i Jarle, og er enig i det meste. Verden blir imidlertid snudd på hodet den dagen Jarle møter Yngve. Han slår ned som en bombe i Jarles hode. Yngve er perfekt, og selv om han er forelsket i kjæresten, innser Jarle at man kan elske flere samtidig. Yngve er veldig forskjellig fra Jarle og alt han står for, men kjærlighet gjør blind, og Jarle endrer seg drastisk over natta. Helge, Katrine og Jarles mor merker at noe er i gjære, men Jarle kan jo ikke fortelle sannheten.
Forfatterens debut fra 2003, og for en debut det var! Dette er både vondt, flaut og ekte, om å vokse opp og å finne sin plass.
Har lest de midterste bøkene om Jarle Klepp, men denne har av en merkelig grunns stått ulest. Må lese meg opp litt før neste bokklubbmøte i Bokklubb med Marte og Malin, da selveste Tore Renberg skal delta!
Fy søren, denne boka er god! Og slutten får deg til å skrike etter 400 nye sider. Jeg sier bare "LES DEN!"
HANDLING
Seriens første bok – opnar med ein Jarle Klepp på veg til skulen etter endt juleferie. Han går i andre klasse på Kongsgård – ein vidaregåande skule i Stavanger sentrum. Her likar han seg sånn passeleg godt – han har funnet si plass, føler han. Saman med bestekompissen, Helge, og kjærasten, Katrine, utgjer dei ein fin liten trio som trur og brenner for det same. Mykje av det same, iallfall. Eller? Dette er nemleg noko som skal endre seg litt for Jarle i tida framover, dette med at alt han trur på kanskje ikkje er så enkelt, så svart på kvitt. Jarle skal oppdage ein del nyansar av grått denne vinteren/våren. For på denne dagen her, etter juleferien, skjer det noko som skal forstyrre denne vesle triangelen av lukke og tryggleik – og kva anna enn eit anfall forelsking kan vel forstyrre idyllen meir? Jo, forboden kjærleik som ein ikkje innser at er kjærleik, ein forelsking ein ikkje vil ha og som ein ikkje klarar skru av. Det er nemleg ein ny elev på skulen denne dagen. Han heiter Ynvge. Og han vekker nye kjensler i Jarle som Jarle både vil utforske og samstundes ikkje. Jarle er ambivalent. Jarle er forelska. Og det skal endre på mykje, både for han og for dei rundt han. I tillegg til dette hovudplottet, får vi som lesarar også eit visst innblikk i fortida – via korte tilbakeblikk får vi eit inntrykk av ein barndom med alkoholisme, ustabile forhold heime, og konfliktar som til slut førte til skilsmisse.
DET EG LIKAR SÅ GODT MED DENNE SERIEN OM JARLE:
+ energi og futt og fart
+ humor i bøttevis; både via handling/plott, men også gjennom språket
+ ingen ”daude” parti; ein rekker ikkje bli rastlaus og lei mens ein leser, det er god driv heile vegen.
+ Bilete mitt av Jarle Klepp er komplett; eg føler verkeleg eg blei kjend med han gjennom desse bøkene. Eg følte eg visste litt kor han sto og stilte seg mtp diverse tema… litt sånn ”Typisk Jarle å reagere slik!” – og då skal ein kjenne eit menneske (eller fiksjonell karakter….) ganske godt. Samstundes kjenner eg han ikkje heilt – for eg lærte heile vegen noko nytt om han. Ja, Jarle Klepp slutar aldri å overraske – og nettopp dette gjer han så ekte, for slik er det med menneske ein kjenner godt ”in real life” og – dei har mange lag og uansett kor godt man trur man kjenner sine vener vil ein ALLTID kunne oppdage noko nytt ved dei.
+ Elskar at stadene er ekte, sikkert ekstra gøy for meg som rogalending sidan eg kjenner meg att.
+ Nostaligisk og tidsriktige skildringar gjer at ein kan føle seg ekstra engasjert og medrevet (men for yngre lesarar kan dette kanskje ha motsett effekt – at ein ikkje kjenner seg att…tamagocchi, kva var det?, liksom. Sjølv hugsar eg godt datadyr-dagane, men for ein tenåring i dag er nok dette heilt gresk)
+ Setter enorm pris på kor djupt forfattaren har gått inn i hovudet til Jarle Klepp – det kjem klart ut av teksten at dette er basert på noko ekte – om ikkje handlinga er reell, så er iallfall kjenslene i boka bygga på noko ektefølt. Det kostar å skrive på denne måten kor ein utleverar og visar fram hovudpersonens innste kjensler på denne måte.
+ Trass i mange såre episodar og ein tøff barndom, leser eg bøkene med eit smil. Eg får genuin medkjensle for karakterane – ikkje berre for Jarle. Og, denne sympatien er ikkje eit resultat av at karakterane har det vanskeleg; dei vert ikkje skildra som stakkarslege, hjelpelause ofre, men som heile menneske med mange lag.
(Utdrag frå omtale av heile bokserien - henta frå bloggen min https://spraakraadblaagg.wordpress.com)
Läser det svenska originalet "Mannen som älskade Yngve". Inläsare Magnus Ödéhn.
Ibland är texten så underbart briljant men så kommer det långa transportsträckor som jag nästan somnar på. Ville i alla fall höra hur det slutade så jag läste klart.
Lest starten. Godt språk og rask utvikling med mye historie og div. Virker bra.
En liten forelskelse.
Dette er en pubertetsroman fra oljebyen Stavanger på 80-tallet. Jarle kommer fra et borgerlig hjem, men dras etter hvert mot outsideren Helge. De spiller sammen i Mathias Rust Band.
Rent bortsett fra et vanskelig forhold til den alkoholiserte faren, som moren hans har skilt seg fra, og bekymringer for moren som etter hvert blir arbeidsløs, er Jarle en helt vanlig gutt. Hans ungdomstid handler om det vanlige; opprør, håpløse lærere, forelskelse, kviser, helgefyll og naive foreldre. Alt er helt normalt - inntil Jarle forelsker seg i Yngve ...
Jeg valgte lydbokvarianten. Og for en lydbok! Rolf Kristian Larsen - hovedrolleinnehaveren i filmen som er basert på boka - leser på kav stavangersk med stor innlevelse, og man sitter fjetret fra første stund ...
Det er som en abstinens ikke å få se den man er forelska i. Du kjenner det, fysisk, i hele deg, hvordan du mangler noe essensielt, hvordan det som får deg til å puste, det som får føttene dine til å bevege seg, ikke finnes lenger. Folk sier det er vanskelig å slutte å røyke, å slutte med heroin. Forsøk å slutte å være forelska når du er det. Der er umulig.
Forelskelsen er aldri redd. Var mennesket like fryktløst som forelskelsen, ville vi være uovervinnelige.
Teori er enkelt. Praksis er et helvetes rot.
Er det så uvanlig? At du kjenner det som om du står et kyss fra lykken?
Du ligger der, du er sytten år, og du skjønner, for første gang, at du ikke har kontroll. Du trodde, stakkar, at du visste hvem du var. Du trodde, din tulling, at du hadde kontroll. Du trodde, din idiot, at livet var enkelt, men det var det ikke. Og når du kan hate deg selv så sterkt, hvor grusomt må du ikke være i andres øyne?
Det er tre typer mennesker som er kreative: Fulle folk, forelska folk, og fattige folk.
Det er forskjell på dumhet og uvitenhet. Fugler som flyr på vindusruter er ikke dumme, det er bare enkelte ting de ikke kan se. Sauer som ser sine venner sjokkes av elektriske gjerder hver eneste dag, for så å gå bort å snuse på det samme gjerdet selv, er dumme. Hva var jeg?
Forelskelsen er aldri redd. Var mennesket like fryktløst som forelskelsen, ville vi være uovervinnelige.
Avstanden mellom min forståelse og verdens hendelser er alltid ujevn, men den har antagelig aldri vært så voldsom som da jeg var sytten år, for som så mange syttenåringer led jeg av sykdommen visshet. Visst kunne jeg tvile på meg selv, ikke minst i disse dagene, da jeg var et stort følelsesmessig kaos, men jeg tvilte aldri på at jeg hadde rett når det gjaldt andre eller det jeg mente. Sykdommen visshet kjennetegnes av at den rammede mener seg å vite alt, forstå alt, og ha et svar på alt. I virkeligheten vet han svært lite, men styrken han skinner med gjør at sykdommen skjuler seg godt. Det er tross alt blant syttenåringene man finner de mest fanatiske menneskene. Dette er Hitlerjugend, dette er kirkebrennerne, dette er nynazistene, dette er medlemene i fanklubbene. Noen kommer seg aldri ut av det, og derfor kan man finne syttenåringene igjen blant mange førtiåringer, som oftest menn. Det er ikke hyggelig å tenke på, og enten det skyldes biologi eller kulturell arv, ser det ut til å være et faktum: Menn er bedre eslet til å få sykdommen visshet enn kvinner. Kvinner, derimot, har ofte lidd av sykdommen tvil, denne sykdommen som får folk til å stå i timevis å lure på om de skal kjøpe den ene kjolen eller den andre. Hvem som kommer best ut av dette er jeg ikke sikker på.
Det er det verste for forelskelsen, å skilles. Da vet man at nå kommer det en natt uten den man er forelska i, en hel natt alene, da begynner de selvransakende, nervøse tankene, da stiger varmen i hjernen, da spør man seg selv, liker han meg? Gjør jeg noe feil? Burde jeg være annerledes? Burde jeg ha sagt noe annet?
Bøker som omhandler psykisk helse:
Selvmord, Psykiatri, Psykoser, Tvangstanker, Schizofreni, Angst, Selvskading, Spiseforstyrrelser, ADHD, Rus, Ungdom, Voksne, Barn, Pårørende, Dissosiativ lidelse, Alkohol, Mani, Depresjon, osv
Dette er bøker hvor forfatteren har fått frem noe som har endret mitt syn på livet, ekteskapet, vennskapet og ens deltakelse i disse. De er ikke bare gode, men de rører ved ens innerste tanker. Ikke alle har endret meg til det bedre.
Bøker jeg har satt stor pris på av ulike grunner: ble sugd inn i historier, drømte meg bort, reiste langt, kjente verden på kroppen, ble opplyst, gråt, lo, ble skremt, ble rørt, ble et litt bedre menneske og angrer ikke på en eneste side.
Liker å lage lister og spesielt fra A til Å. Noen bokstaver er enkle å velge, andre så alt for mange gode alternativer, men ingen forfattere fikk være med to ganger. Ser jeg mangler noen bokstaver på slutten (Øya kommer ikke med av den grunn), men det betyr bare at jeg har noe å jobbe med...
Her har jeg samlet alle lydbøkene som er blitt anbefalt i en diskusjon om lydbøker.
OBS! SPOILERE!
Okei, skal bare få sagt at jeg blir utrolig involvert i bøkene jeg leser. Lever meg alltid inn i karakterene og verdenen, og glemmer ofte hvor jeg selv er. Og de beste av bøkene jeg leser, får meg alltid til å gråte. Blir fort rørt. Spesielt når jeg har lest en helt fantastisk bok og den er slutt, føler jeg meg helt tom innvendig.. Helt til jeg da begynner på en ny bok da, hehe ;-)
Her er det bøker med enten skeivt tema,eller skeive karakterer - uansett, så er det bøker jeg elsker på denne lista! :D
Dette er bare norske bøker hittil, om du vet om fler norske bøker med samme tema, si ifra så jeg får lest dem! :D
An-Magritt (Falkberget, Nattens brød): Arbeidsjern og medmenneske
Bestemor Skogmus (Egner, Hakkebakkeskogen): Usentimental pragmatiker ("Vi spiser hverandre og ferdig med det!")
Cruella De Vil (Smith, 101 Dalmatinere): 101% gjennomført bikkjehater
Dobbelt-Petra (Braaten, Den store barnedåpen): Omsorgsfull og handlekraftig
Elias Rukla (Solstad, Genanse og verdighet): Ibsen-elsker med lengsel etter den dype samtalen
Frøken Smilla (Høeg, Frøken Smillas fornemmelse for sne): Passe egenrådig
Gisle Sursson (Soga om Gisle Sursson): Mann med stor M
Hedda Gabler (Ibsen, Hedda Gabler): Kvinne med integritet
Iselin (Hamsun, Pan): Kvinne som ikke vil bindes
John Askew (Almond, Kit's Wilderness): Tiltrekkende outsider
Kjerringa mot strømmen (Asbjørnsen og Moe): Kompromissløs
Lille My (Jansson, Mummitrollet): Bestemt ung dame
Minerva Mc Gonagall (Rowling, Harry Potter): Lærerideal
Nemi (Myre, Nemi): Individualist og kyniker
Ove Rolandsen (Hamsun, Sværmere): Selvsikker sjarmør
Pippi Langstrømpe (Lindgren): Sterk, selvstendig og sårbar
Quasimodo (Hugo, Ringeren i Notre Dame): Ikke perfekt, men med stort hjerte
Rank, Doktor (Ibsen, Et dukkehjem): Stayer med stil
Sheherazade (Tusen og én natt): Listig og livsbejaende
Tommy (Watterson, Tommy og Tigern): Egosentrisk liten sjarmør
Villemo (Sandemo, Isfolket): Dame med stil
Walimai (Allende, "Walimai"): Eksotisk stayer
Yngve (Renberg, Mannen som elsket Yngve): Go'gutt
Zenia (Atwood, Røverbruden): Hunndjevel
Æsop: Klok mann
Åse (Ibsen, Peer Gynt): Troverdig morsfigur
Mange av de beste romanene, nå til dags, handler om gamle mennesker som ser tilbake på barndommen. Noen av mine favoritter også.
Gode filmer er ofte inngangsporter til gode bøker. Her er eksempler på bøker jeg enten har lest eller ønsker å lese fordi jeg har likt filmen.