Bokelskere.no

For det første vil jeg bemerke at innledningen til Renberg er fenomenal. Han evner å tidsfeste handlingen til ned til minste detalj og skriver med en stor dose selvtillit og fortellerevne, som naturligvis fører til at jeg som leser blir misunnelig på evnene hans. Jeg blir raskt kjent med Jarle og hvordan det står til i familien Klepp. Jarle er glad i moren sin. Det er lett å forstå. Faren hans derimot, snakker han ikke frivillig om. Utover i boka leser jeg om hans fascinasjon for den nye gutten, Yngve Lima, og hvilke rare valg han tar for å komme enda nærmere på den nye gutten. Etter hvert som tiden går, nedprioriterer Jarle hans egen mor, venner og kjæreste til fordel for å tilbringe enda mer tid med drømmemannen hans. Dette blir lagt merke til av dem rundt ham og han får gjennomgå varierende behandling. Alt fra at moren tar seg av ham mens han er syk, til at Helge forsøker å banke ham opp. Hva språket angår, synes jeg at forfatteren balanserer fint mellom å være særiøs og morsom. Boka inneholder humoristiske sekvenser, men også scener av den alvorlige typen, slik som da faren hans kom ubedt på besøk til Jarle og hans mor, og i tillegg viste seg å være så full som det går an å bli. Forfatteren klarer å beskrive tydelig hvor irrasjonell en forelsket person kan bli og til samme tid få leseren til å kjenne på hvor redd en kan være for at det kommer til å gå galt. Følelsesspekteret er tilstede. Leseren kan forvente seg alt fra skam til lykke. Det samme gjelder interessante karakterer. Slutten overrasker. I hvert fall slik jeg ser det. I etterkant ser jeg tegnene og får dermed en økt forståelse for hvorfor Yngve Lima var noe snål av seg. Dessuten er det kjekt å lese en såkalt lykkelig slutt, da jeg trodde at det skulle gå til helvete for Jarle Klepp.

"Mannen som elsket Yngve" er ein av dei finaste kjærleikshistoriane eg har lest...

Jeg synes at boka er så pen! Forfatteren har gjort en strålende jobb!