2010
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Oiva Juntunen er yrkesforbryter og for øyeblikket innehaveren av ti kilo gull. Etter et vellykket kupp ble hans medsammensvorne fengslet, mens Juntunen selv har levd et bekymringsløst luksusliv. Dagen for frifinnelsen av de andre nærmer seg, og Oiva kjenner at han begynner å bli engstelig. Juntunen flykter inn i den finske ødemarken, men den viser seg å ikke være så helt øde likevel. Han får snart følge under flukten, og han aner ikke om morderen Hammo Siira er på sporet.
Omtale fra forlaget
Oiva Juntunen er forbryter og for øyeblikket den lykkelige innehaver av et titalls kilo gull. Etter et vellykket kupp der hans medsammensvorne ble fengslet, kan han leve et bekymringsløst luksusliv. Men dagen for frifinnelsen av de andre nærmer seg, og Oiva engster seg ikke minst over hvordan Hemmo Siira, som allerede har drept flere mennesker, vil reagere når han skjønner at han har gått glipp av sin andel.
Juntunen flykter til den finske ødemarken, som imidlertid viser seg ikke å være så helt øde. Den første han treffer, er en forfyllet offiser med permisjon fra hæren. Snart får de følge av en gammel dame på rømmen fra sosialkontoret. Men Hemmo Siira er på sporet .
Her får vi nok et møte med den burleske finske forfatteren Arto Paasilinna, som igjen viser sin kjærlighet til en rekke bisarre individer. Paasilinnas bøker er oversatt til over 20 språk og har vunnet litterære priser i bl.a. Italia og Frankrike.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2006
Format Innbundet
ISBN13 9788203208973
EAN 9788203208973
Omtalt sted Finland
Språk Bokmål
Sider 222
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En herlig finsk røverhistorie! Arto Paasilinna er en forfatter jeg først nylig har gjort meg kjent med, og jeg er helt betatt!
Dette er den beste boka av ham jeg hittil har lest. Historien står ikke til troende, men det er en uvesentlig detalj. Paasilinna skriver godt, og historien er gjennomsyret av en fandenivoldsk humor. Helt herlig!
Yrkesforbryteren Oiva Juntunen eier ti kilo rent gull etter et vellykket kupp. Dette gullet skal han egentlig dele med sine to medsammensvorne, men som den skurken han er, stikker heller Oiva av - til Lappland. Der treffer han på en major med permisjon og alkoholproblemer, og etterhvert får de to karene besøk av ei gammel dame på flukt fra sosialetaten.
En skikkelig røverhistorie!
Han satt ved bordet med fornøyd mine og la kabal. Det så ut som om han spilte om penger med seg selv. For et usunt tidsfordriv, tenkte Hurskainen. Han hadde prøvd det selv en gang, men tapt hver gang, iblant temmelig mye. Når han brukte de pengene, hadde det føltes som om han stjal fra seg selv.
Nå og da var han gjest i fengselet for å få korrigert sine oppfatninger om lovlydig liv slik at de sammenfalt med samfunnets.
Av barn og horer får man ofte høre sannheten, selv om det meste de sier, er ren og skjær løgn.
Skadene på skogsplanteringer, antallet elgkollisjoner og tap av avling stanser på et rimelig nivå ved at man årlig skyter seksti tusen elger. Samtidig garanterer man stort nok bevegelsesrom for de elgene som er igjen. Resultatet blir godt elgkjøtt og fred og ro i landet. Politifolk og dommere beskjeftiger seg med noe lignende. Hvert år hekter man la oss si to tusen forbrytere som man låser inne i fengselet. Metodene er mer siviliserte, man slakter ikke forbrytere slik man slakter elg, men målsettingen er den samme. Overskuddet av elg putter man i gryta, overskuddet av forbrytere putter man i fengsel. En del av populasjonen må til en hver tid holdes unna beitemarkene. Så enkelt fungerer samfunnet.
Majoren var kanskje gal? I og for seg var jo ikke galskap straffbart. Galskap var ikke bøtelagt engang. Der ser man hvordan det står til med loven: Er man uforsiktig i trafikken, kan man bli dømt til tretti dagsbøter,men omgås man uvørent med livet, skjer det ingenting.
Hele natten romstrerte Piera Vittorm med kvinnene. I gapahuken hersket fryd og gammen. Så snart Femhundrelappen stemte sin klagesang borte i Døde-Juhas land, åpnet veien seg til Pieras svenske lykke. Han forundret seg over at det eksisterte sånne kvinner her i verden. Som slapp en til uten først å kjefte en opp så ørene flagret. -De er veloppdragne, utlendingene.
Det hadde vært en fin opplevelse. En svimlende luftferd rett inn i døden... Han hadde følt det som om Tuonelas, dødsrikets, svane hadde fløyet ved siden av han med tunge vingeslag mot det ukjente, den mørke slutten.
Jeg fikk lyst til å lage en liste over bøker med varm og god humor. Forslagene har rent inn, og jeg håper at jeg får med meg alle etter hvert.
Lista er laget i forbindelse med utstilling i biblioteket
Har begynt å legge merke til hvor mange bøker det er som har dyr i tittelen, Dette fikk jeg lyst til å "forske litt i" Og slik ble denne listen til :) Prøver å holde meg til bøker jeg eier, har lest eller har lyst til å lese. Er så mange, at jeg velger et av hvert dyr.
Dyrene synes det var urettferdig at jeg bare lagde fugl og fjær-liste. Så, dette er bøker jeg har lest, eller skal lese, som har dyr eller pels i tittelen. Eller på coveret.
Kriteriet for å komme på denne listen, er at jeg får lyst til, eller er blitt lokket til, å lese boken uten å vite noe som helst om den. Disse omslagene taler til meg på en spesiell måte - eggende, litt foruroligende og vakre.
Det er langt mellom de virkelig gode omslagene. Hvorfor - kan man spørre seg.