Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette er en roman om en familie der kvinnene er de sterkeste, og der de tre døtrene til bestemor Bertha velger seg tre vidt forskjellige livsløsninger. Da barnebarnet Iris arver Berthas fantastiske hus og eplehage, blir hun besatt av både det vakre og det triste som skjedde i de mange sommerferiene i de idylliske omgivelsene. Dette er forfatterens debutroman.
Omtale fra forlaget
Smaken av eplekjerner er en forførerisk roman full av nostalgi, sanselighet og symbolikk, og med en kjærlighet til barndommens steder og naturens mystikk som kan minne om den vi finner i romanene til Selma Lagerlöf.
Katharina Hagenas roman smaker og lukter av epler fra begynnelse til slutt. Iris har nettopp arvet bestemor Berthas hus og hage. Hun vet ikke om hun vil selge det, eller beholde det huset der hun tilbrakte sommerferiene i som barn. Etter hvert som hun går gjennom rom, skap, skuffer og esker, stiller hun seg en rekke spørsmål om fortida,om alzheimerrammede Bertha, om døtrene hennes Christa, Harriet og Inga, og om bestefar Hinnerk, alle med sine spesielle historier, alle med sine spesielle hemmeligheter. Som i en kriminalroman faller mange av brikkene på plass underveis. Og eplene er et av de viktigste elementene, ved siden av det som egentlig skjedde med kusine Rosmarie, som døde da hun var 15. I bestemor Berthas hage hender det at ripsen blir hvit eller at epler modner over natten, men det er bare når det skjer merkverdige ting menneskene imellom. Både fortiden og nåtiden rommer slike opplevelser. Bertha hadde en elsker, og i nåtidshistorien dukker nabogutten Max opp, og med ham noen nye muligheter. Når det triste og det vakre og det romantiske går opp i en ny enhet, når eplene skrelles og moses, lukter det både kanel, mandel og tre hakkede eplesteiner, og både hovedpersonen Iris, og leseren, blir engasjert i å balansere det søte og det bitre.Katarina Hagena (f. 1967) har studert filologi i Tyskland og England og har undervist i Dublin og Hamburg. Hun har tidligere skrevet bøker om litteratur og bor i Hamburg.Tyske pressestemmer:"Helst ville jeg gjøre det helt kort og bare si : Vær så snill å les. Denne fortellingen betar og bergtar." Christine Westermann in Frau TV, WDR"Smaken av eplekjerner er en nytelse." Martin Walser"Det lukter sommer, epler og johannesbær. Smaken av eplekjernerer både søt og bitter. Det er en sørgelig men trøstende bok om minner. Martina Meister, Die Zeit"Katharina Hagenas roman er en innfølende familiehistorie uten klisjeer og full av aktualitet. En bok om å huske og å glemme." Stern"Med Smaken av eplekjernerhar forfatteren fått en fantastisk debut.Christoph Haas." Süddeutsche Zeitung"Her fortelles det om kjærlighet, død, ferier, uekte barn, pubertetsproblemer, mørke hemmeligheter og epletrær, kort og godt om alt som livet består av. Språket er vakkert, klart og jeg-forteller har funnet en velfungerende, lett ironisk undertone." Anne Nordmann, taz"Det er Hagenas fortjeneste å gjøre noe litt bittert om til noe helt spesielt, på en måte som gjør at man vil smake på hver eneste en av alle disse somrene. Brigitte
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788205389434
EAN 9788205389434
Omtalt sted Tyskland
Språk Bokmål
Sider 230
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boka mangler litt handling og klimaks, men den er for all del en skikkelig kosebok man kan slappe av med. Omgivelsene som skildres og nostalgien må bare gi en bra følelse
koselig bok om barndomsminner og kjærlighet, også litt trist om bestemoren sin Alzheimer .
Boka var herlig, en enkel perle.
kom halvveis, så glemte jeg den igjen på flyet.... Men den var lovende, små humoristisk og koselig, vil lese den ferdig hvis jeg kommer over den i en bokhylle :)
Jeg er en kjedelig fyr og akkurat intelligent nok til å være klar over det. Synd for meg.
Den varme, søtjordholdige duften av kokte epler fylte hver krok i huset, det luktet til og med av sengene og gardinene. Det var en fantastisk eplemos.
Når man mister hukommelsen, går tida først altfor fort, deretter går den ikke i det hele tatt. "Huff det er jo så lenge siden" , sa bestemor Bertha om ting som lå en uke , tretti år eller ti sekunder tilbake i tid.
Jeg elsket å lese samtidig som jeg spiste. Den ene brødskiva etter den andre, den ene kjeksen etter den andre, søtt og salt på stadig rundgang. Det var fantastisk: kjærlighetshistorier med goudaost, spenningsromaner med nøttesjokolade. familietragedier med mûsli, eventyr med myke karameller, riddersagaer med Prinzerolle-kjeks. I mange bøker ble det alltid spist nettopp der det var aller finest; kjøttkaker og grøt og kanelsnurrer og en ring kjøttpølse av de beste.
Hadde herr Lenox allerede glemt kvelden i går? Var det bare de menneskene som hadde noe å glemme,som ble glemske?Var glemskhet rett og slett å være ute av stand til å merke seg noe? Kanskje glemte ikke gamle folk noe som helst, de vegret seg bare for å merke seg ting.Fra og med et bestemt antall minner måtte det jo bli for mye for alle og enhver.Glemselen var altså bare en form for hukommelse. Hvis man ikke glemte noe, kunne man heller ikke huske noe. Glemselen var et hav som sluttet seg til hukommelsøyer.
Jeg tenkte på diktene som handlet om landsbyen til Hinnerk og som var gjennomsyret av kjærlighet til stedene fra barndommen. Barndommen han hadde hatet så sterkt. Og jeg konstaterte at det ikke bare var glemselen som var en form for hukommelse, men at også hukommelsen var en form for glemsel.
I worked with books, I bought books, I even borrowed the odd one. But read them? No. I used to—oh yes, I used to read all the time, in bed, while eating, on my bike. But it stopped. Reading was the same as collecting, and collecting was the same as keeping, and keeping was the same as remembering, and remembering was the same as not knowing exactly, and not knowing exactly was the same as having forgotten, and having forgotten was the same as falling, and at some point you had to stop falling.
Tante Harriet hadde alltid hatt et spirituelt vesen. Hun hadde allerede ruslet noen veier inn i sentrum av seg selv og tilbake igjen før hun ble Mohani og begynte å gå med dette trekjedet.
Noen bøker setter spor, noen blir man forelsket i og noen grubler man litt på. Disse tenker jeg å lese en gang til. Ikke nå i de nærmeste dager eller måneder men èn gang.
Noen av bøkene i bokhylla mi, er typiske "høstbøker" dvs. etter min mening passer de best en mørk høstkveld, helst med litt vind og regn. Da krøller jeg meg sammen i sofaen, tar med meg puter, teppe og en stor kopp te (kanskje tenner jeg et stearinlys eller to) og begynner å lese. Stemmningen bli helt annerleder enn når jeg f.eks. ligger på stranda om sommeren, litt mørk og magisk på en måte. Denne høsten har jeg spart opp et knippe bøker som forhåpentligvis vil passe perfekt en sen høstkveld:)
Må jo holde styr på hva jeg kommer til å lese dette året også;) Denne gangen har jeg prøvd å skrive litt om hver av bøkene, slik at listen blir litt mer utfyllende. Planen er å komme seg gjennom en bok i uka, altså minst 52 i løpet av året, så får vi se hvor bra/dårlig det prosjektet går;)
Totalt 58 bøker, dog en del lettleste barnebøker. Jeg er fornøyd med å ha kommet meg gjennom prosjektet, det var ikke verre enn at det gikk, til tross for at det nesten ikke ble noe lesing i høst i det hele tatt! Det er ikke alle bøkene jeg har skrevet noe om, men det kommer kanskje etter hvert;)
Sommeren er en tid man kan kose seg på stranda , på hytta , på flyet, eller hjemme i godstolen med en god bok. Disse har jeg lest i sommer.
En liste over bøker jeg aldri vil gi fra meg, gjerne leser flere ganger og som har gitt meg mange tanker og følelser.
Spennende å se hvor mange av disse bøkene jeg kommer til å lese.
Tenkte jeg nok en gang sku prøve å lage en leseliste, noe jeg har gjort en del ganger før men har aldri blitt å lese alle bøkene på lista.. Her er hvertfall noen bøker jeg skal lese framover :D