Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Det er seks mann i en åpen båt, det er det store havet, det er torskens rikdommer, det er fjellene og skyene, det blåser opp. Det har vært slik i hundrevis av år, det har alltid vært like hardt, og like farlig. Bare Bardur kan tenke seg et annet liv. Det er derfor han bærer en bok i sekken. Ved siden av ham sitter gutten. Han har knapt begynt å leve, og nå må han forstå døden. Er det slik det er å være mann, å være menneske? Og hvordan kan man fortelle om det? Islendingen Jón Kalman Stefánsson har skrevet en roman om lykke og ulykke, om himmelen og bølgene, om sorgen og kjærligheten, om alle menneskenes drømmer i en liten fiskerlandsby ved havet. Det er en liten genistrek av en bok, som utspiller seg for mer enn hundre år siden - og i dag.
Forlag Press
Utgivelsesår 2011
Format Heftet
ISBN13 9788275474375
EAN 9788275474375
Serier Press pocket Gutten (1)
Omtalt tid 1900-tallet
Språk Bokmål
Sider 202
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Himmelrike og helvete gav meg tidlig assosiasjoner til en annen bok som jeg liker godt, nemlig Johan Bojers Den siste viking. Riktignok er det snakk om forskjellige land, forskjellige mennesker og en nærmest ubetydelig tidsdifferanse også, men likevel fant jeg mye gjenkjennbart som overskrider denne avstanden i tid og rom. Blodslit på havet og fiske i all slags vær, enten det er storm eller stille. Usikkerheten ved å ha bare et plankebord mellom seg og drukningsdøden, og det å ikke vite om man kommer trygt hjem igjen til kone og barn. Samholdet mellom fiskerne som kjemper for det daglige brød, side om side. Men her finner man også drømmen om noe mer enn dager kun fylt med arbeid, hos Bárdur og hans interesse for bøker og poesi. Fisken klarer man seg kanskje ikke uten, men ordene kan da bety mye de også...
Havet er både himmelrike og helvete for de som er knyttet til det på godt og vondt, og kan bety både liv og død. Hadde du spurt meg på forhånd om jeg trodde jeg ville like en bok som handlet om "fiske og havet og døden og kjærlighet og sånn" (for å sette det veldig på spissen), så hadde jeg nok vært usikker. Men boka har blitt skrytt mye av, og jeg ble nysgjerrig nok til å låne den med meg hjem fra biblioteket.
Gjennom den språklige poesien og kraften greier Jón Kalmar Stefánsson å trekke meg inn i boka, og beholde meg der til siste slutt. Første del var riktignok den delen som jeg likte best, med skildringene av fiske og samarbeid og hvor hardt og nådeløs dette livet kunne være. Havet er lykke og ulykke, liv og død - og evighet. Men å følge gutten videre i del to og bli kjent med den lille, fargerike fiskerlandsbyen bidro også til tanker og refleksjon, selv om den delen ikke evnet å fenge like mye. For i første del av boka var jeg fullstendig til stede, helt oppslukt. Jeg var der og kjempet i fellesskap om å berge båt og last mens uværet ulte rundt oss. Drømte om å kjenne lykken etterpå ved å få en bit nykokt torsk sammen med kullsort kaffe med puddersukker, mens trettheten dirret i musklene...
Lettlest er den ikke til tross for at sideantallet er mer beskjedent enn mange andre romaner. Setningene er lange, oppdelt med mange komma, og rekker oftest over flere linjer. Men språket er også beskrivende og flott, her er det mye å smake på mens man leser, og oversettelsen til norsk er også glimrende gjennomført. Himmelrike og helvete er en stor og tidløs roman, med spørsmål og svar om liv og død. En litteraturskatt fra Island som bør nytes i fred og ro og grunnes over.
Ei ramsalt og mørkstemt forteljing frå eit fiskevær og ein liten tettstad på Island rundt år 1900. Det er seinvinter eller tidleg vår, alt etter som, og torskefiske. Hovudpersonen, ein foreldrelaus ungdom som berre nemnast som guten, er yngstemann i eit båtlag på 6 og er besteven med Bárdur. Begge desse har ei dragning mot litteratur, og denne dragninga får uante og tragiske konsekvensar. Guten reiser fortvila frå fiskeværet til tettstaden, og ender opp med å finne eit slags fotfeste der.
Ein får glimt av mange av bipersonane sine liv og lagnadar undervegs i boka. På same måten får ein eit innsyn i levesettet og samfunnstilhøva på denne delen av Island for 100 år sidan. Forteljarmessig er det gjort eit artig grep ved at forteljarstemma tilhøyrer ei navnlaus avliden sjel. Språket er fullt av betraktningar og likingar, nokre få gangar tippar det over til det klisje-aktige men for det meste er det heilt greitt, og innimellom genialt.
Dei fleste har vel vært på tivoli og sett, kanskje også prøvd, bodene med luftgeværskyting der målet er å skyte i stykker ei plast- eller keramikkhylse for å gjere fri ei plastikkrose eller anna dill som ein får til premie. Eg vil nytte dette som likning for å skildre Stefánson sitt språk. I ei god tekst kjem det innimellom flotte formuleringar eller bilete som er som presise lufgeværskot i ei slik tivolibod, dei treff eit kvart hjå lesaren som utløyser begeistring. Stefánson, derimot, nyttar hagle. Pumpehagle. Det blir voldsomt, øyredøyvande, og mange av skota bommar med god margin. Men andre gangar er det solid blink, og ikkje ei, men eit ras av roser velter frå boksida og utover lesaren.
Eg las denne boka som felleslesing i kjell k sin lesesirkel, i mars 2014. Lesesirkel-tråden for boka er her
En vakker bok som må leses sakte. Jeg var litt skeptisk, den ser så dramatisk og trist ut, men den er fantastisk godt skrevet. Og ikke bare trist :-)
En nydelig og poetisk bok, som grep meg mer enn jeg har opplevd, at en bok kan gjøre, på mange år. Var litt tungt å komme igang, men da noen sider var tilbakelagt var det rett og slett vanskelig å stoppe å lese.
Og der har jeg fått en ny favorittforfatter!
Jon Kalmar Stefansson, hvor tar du det i fra?
Dette er sjelden vare. Har aldri noengang lest ei bok som har et slikt underfundig, vakkert språk, samtidig som historien om slitet blant menneskene i fiskeværet fremstår som så rå at ordene kan risse i stein.
Og disse tankene om livet, døden og kjærligheten, - så kloke, ettertenksomme og helt ulikt noe annet, det er som eksklusiv årgangsvin. Stefansson kan på en måte sammenlignes litt med Khaled Hosseini, - det samme vakre språket og tankespillet, selv om historien som utfolder seg er trist og ettertenksom.
Boka var overraskende kort, - 200 sider. Starten var litt treg, men det løsner etterhvert, - gi det litt tid. Og på slutten lurer du på hvordan det nå går med gutten, som skulle levere tilbake boka som så paradoksalt nok var med på å besegle hans venns endelikt på sjøen, på jakt etter den dyrebare torsken.
Sidene må nytes, - akkurat som god vin eller eksklusiv sjokolade. Dette er ingen pageturner man raser gjennom, - hvert ord, hver setning er så vakker. Denne luksusen unner jeg alle på de høstmørke kveldene som snart ligger foran oss.
En sekser på terningen, intet mindre!
"...vi må ta vare på dem som er viktige for oss og som bærer det gode med seg, og helst aldri utsette det, til det er livet alt for kort, for iblant ender det brått, ..."
Vakker, trist, treig i starten, men etterkvart umulig å legge i frå seg. Anbefales!
Dette var en av de sterkeste bokopplevelsene som jeg vil gjerne anbefale.
Denne boka tilhører trilogien om gutten som jeg har lyst til å omtale i sin helhet. Hovedpersonen, gutten, befinner seg på et lite og isolert sted på Island 100 år tilbake. Hans karakter er en stor kontrast til det nødeløse miljøet. Gutten har beina et helt annet sted enn på jorda. Han er som oftest inne i bøkene eller er fortapt i egne tanker og drømmer. Men trilogien handler vel så mye om mennesker rundt og deres strevsomme og ofte tragiske liv. Handlingen går sakte, men til gjengjeld får man leve seg inn i menneskenes liv og blir rørt av livshistorier, følelser og egenrådighet som får dem til å overleve deres tøffe tilværelse. Det kan nevnes at foruten menn finnes det også sterke kvinnelige karakterer som har stor plass i fortellingen.
Jeg likte hvordan forfatteren åpner mennesker for oss, lar oss se dypt inn i dem og, ikke minst, viser dem fra deres vakre, indre side. Det handler mye om kjærlighet - lykkelig, ulykkelig, følelser for mennesker, for bøker, for naturen; og den styrken den kan gi. Bøkene gir dessuten overveldende beskrivelser av naturen og viser tett sammenkobling mellom naturkreftene og menneskenes natur.
Bøkene er usedvanlig poetiske for prosa å være, skrevet så vakkert, at man nyter lesingen som det å høre på musikk. De skaper inntrykk og følelser på samme måte som andre kunstformer.
På grunn av denne kunstneriske siden kan de være mindre tilgjengelige. Jeg kan derfor ikke garantere at alle vil like trilogien like godt som meg, men for å gjøre det må du i det minste være riktig glad i å lese og ha en romantisk sjel inne i deg.
Vanskelig med terningkast. Nydelig skrevet! Men spesiell. Fantastisk skrivekunst!
Sammenlignet med andre bøker som beskriver tilsvarende miljø, (Hamsun, Bojer mv.), er min oppfatning at denne boken mangler litt i forhold til å være autentisk. Den klarer ikke helt å fange meg. Jeg faller ikke heller ikke helt for den mystiske rammen boken er satt i. Når det er sagt inneholder boken nydelige beskrivelser av tap og savn, ungdoms usikkerhet og spørsmålet om livet er verdt å leve. Den beste pasasjen er møtet mellom hovedpersonen og kvinnen bak kjøpmannsdisken.
Ja, hva skal en si?
Jeg likte boka; jeg gir den jo en femmer. Men jeg blir ikke helt klok på fortelleren (fortellerne?). Det er nesten så jeg får inntrykk av at dette er en live-sending der noen kommenterer det som hender mens det hender. Likevel vet fortelleren (fortellerne, det er jo "vi") alt om de ulike personene, og har muligheten til å gå inn i hodet og se tankene deres.
Jeg blir nysgjerrig på denne guttens videre ferd, og jeg kommer nok til å lese de to andre bøkene i denne trilogien.
Budskapet i boka? Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.
Helvete er å være død, og oppdage du ikke tok vare på livet ditt mens du hadde sjangsen.
..., kanskje helvete er en boksamling og selv er man blind,...
Sigurdur har medisin og bokutsalg i samme hus, bøkene dufter så av medisin at vi blir friske som fisker og fri for alle sykdommer bare ved å lukte på dem, så ikke kom her og si at det ikke er bra for helsa å lese bøker.
..det er et helvete å ha armer, men ingen å omfavne.
Man kan si litt av hvert om druknede mennesker, men de er i alle fall ikke ute etter fisk
Det er lett å føre seg selv bak lyset når man er alene, man kan nesten skape seg sin egen personlighet, være klok, overveiet, ha svar på alt, men når man er ute blant folk, arter dette seg helt annerledes, da settes du på prøve, der er du ikke like overveiet, ikke på langt nær så klok, du er iblant en helvetes idiot og sier alt mulig tull.
hvorfor har en sånn infam mann så mange bøker, bøker skal jo gjøre menneskene gode? tenker gutten.
Så ung er han altså.
Visse ord er geværkuler, andre fiolintoner.
Ordet april er satt sammen av lys,fuglesang og forventning.April er den gladeste,mest håpefulle måneden i året.
Vi er det vi sier, men også det vi tier om.
En kollega ba meg lage en liste over bøker jeg kunne anbefale akkurat henne og det resulterte i en liste som kanskje flere kan få glede av. Listen er en salig blanding av gammel og ny litteratur, lettlest og mindre lettlest, krim, spenning og skjønnlitteratur. Der bøkene tilhører en serie, så har jeg kun tatt med første bind.
God norsk og internasjonal litteratur som handler om havet og/eller skipskultur, uansett sjanger (innen det skjønnlitterære).
Begynner med romaner jeg selv har/har lest, men kom gjerne med forslag.
Liste over bøker som kan minne om Stoner. Bøkene på lista deler noen av disse appellfaktorene: lavmælt fortellermåte, med et langsomt og beskrivende språk. Bøkene går tett på en enkelt karakter gjennom et helt liv. Noen av bøkene på lista deler også den dystre og skjebnetunge tonen.
Europa
Har du lyst til å lese bøker med handling fra spennende land.
Målet er å lese bøker fra hele verden - Her er bøker fra Europa. Forslag mottas gjerne :)
Reading the World: Read a book from every country in the world. Here's my growing list of titles and recommendations.
Her legges alle bøker jeg har lest i 2014 inn. Et mål for i år er å lese mer skjønnlitteratur, for jeg begynner å bli lei av alle krimbøkene!
Her er bøkene jeg har lest som medlem av Lesesirkel 2014 på Bokelskere.no -
Fleirbindsverk eg har starta på, men ikkje fullført enno.
Tel ikkje med krim-seriar o.l.
Lista er meint som ei hugseliste for eigen del.
Sortert etter kor truleg det er at eg kjem til å lese fleire bøker i verket.
Kvart punkt i lista er den første boka eg las av det aktuelle verket.
Verk som er sjekka ut av lista:
- Napoli-kvartetten av Elena Ferrante
- Slåttekar i himmelen og dei tre påfølgande bøkene i Edvard Hoem sin slektskrønike.
- Nattens brød av Johan Falkberget
Vi mener absolutt ikke at det finnes mannebøker og kvinnebøker, men vi har likevel samlet noen bøker som passer for menn som f.eks. er interessert i historie, kvalitetsromaner eller andre ting vi ofte får spørsmål om fra mannlige brukere. Krim kommer i egne lister senere! :)
Og her tar vi gjerne tips fra dere andre bokelskere! tommelen opp! :)