Elsket denne boka, spennende fra begynnelse til slutt. Perfekt for den som liker litt "fra den andre siden", fikk både frysninger og låste ytterdøra mens jeg leste denne! Anbefales :))
Glede meg til hennes neste bok som eg bestilte i dag :)

Har ikke vært så skremt siden jeg leste min første grøsser som liten. Yrsa Sigurdardottir er en mester i å skape guffen stemning.

Det var et slit å komme gjennom denne boka. Den engasjerte meg ikke, og i tillegg synes jeg at oversettelsen var dårlig.

Jeg klarer ikke å bli ferdig med denne boka. Jeg fikk den anbefalt av ei venninne som syntes den var såå bra og hun sa jeg måtte lese den. Jeg har ikke oppdaget det samme som henne. Jeg tror jeg har manglet rundt 50-70 sider i en uke, jeg leser i den hver dag, men det virker som om jeg aldri blir ferdig.

For meg var ikke dette en god grøsser/krim. Det mangler mye for at denne scorer noe særlig hos meg. Men hver sin smak.

Spark bak til forlaget for å markedsføre den som en krimbok, når det i virkeligheten var en grøsser... Men boka var bra, den, Yrsa gjør ikke skam på islandske fortellertradisjoner, iom det overnaturlige og det tragiske preget. Jeg er ganske tykkhudet på det overnaturlige området, men her fikk jeg både ståpels og en hard, metallisk smak... At boka er solgt som krim, altså løgn, gjør at jeg trekker minst 1 1/2 i terningkast fra denne boka! Så er det noen forlagsfolk som leser her, så husk dette, for det kommer nemlig jeg til å gjøre!!

Dersom du er ute etter ei spennande bok med mørk stemning, samt har sans for det overnaturlege, er dette boka for deg.

Jeg vet hvem du er vert marknadsført som ei krimbok, men det er ho ikkje. Dette er ein grøssar/thriller, - og som skapt for å bli filmatisert. Noko som òg skal gjerast, om eg forstår rett.

Boka er godt oppbygd. Handlinga vekslar mellom to historiar som ikkje ser ut til å ha noko med kvarandre å gjera, - men som lesar skjønnar du at det er ein samanheng mellom dei.

I den eine historia som vert fortald, møter me tre unge menneske som har skaffa seg eit gammalt hus i ei fråflytta grend heilt nord på Island. På Hesteyri, ein plass utan veg og utan straum, skal dei setja i stand huset slik at det kan verta gjestgiveri. Men huset er ikkje som forventa, for å sei det slik. Her er knirking, skuggar, gravkrossar, ond barnelatter... og mobilar som plutseleg er utlada. Det vert ei klaustrofobisk og etter kvart marerittaktig stemning.

I parallellhistoria føl me psykiateren og profileraren Freyr, som via eit oppdrag kjem på sporet av sonen sin som forsvann sporlaust for tre år sidan. Saman med etterforskar Dagny finn Freyr merkelege band mellom denne forsvinninga og ein annan gut som vart vekke for seksti år sidan.

I annakvart kapittel handlar det om hendingane i det øde Hesteyri og i "sivilisasjonen" der Freyr held til. Forfattaren har lagt ein cliffhanger i slutten av kvart kapittel, på den måten vert boka ein pageturner.

Forventningane eg hadde om ei spennande krimbok, vart ikkje innfridde. Som sagt vert boka marknadsført som krim, og fyrste halvpart av boka gjekk unna i ein fei for denne lesaren. Men så - då det gjekk opp for meg at boka handlar om spøkelsar og heimsøkte hus og andre uforklarlege ting, måtte eg stoppa opp litt. Eg vart faktisk irritert, fordi eg som regel vil ha ei rasjonell forklaring på hendingane i ei bok. Men - siste halvdel av boka vart òg - litt motvillig - lese, fordi eg ville sjå korleis forfattaren drog det heile i land. Og slutten er "grei nok", sjølv om ikkje alle trådar vert nøsta opp i.

Jeg vet hvem du er har ei gjennomført mørk stemning og spelar på kjende grøssarelement. Eg hadde likevel ikkje problem med søvnen då eg las boka på senga. Men det er vel fordi eg ikkje trur på spøkelsar.

Eit anna irriterande/irrasjonellt moment i boka: Dersom ein skal reisa til ein plass utan straum for å rehabilitera eit hus, ville det vel vera naturleg å ta med eit straumaggregat? Og rikeleg med stearinlys?

Jeg slutter meg til de som er skuffet over denne boka - de to viktigste grunnene er

• dette er ikke krim, og jeg fikk boka gjennom krimbokklubben; veldig
  feil innhold og handling etter de forventningene jeg da hadde
• språket er dårlig; jeg må anta at det skyldes dårlig språkføring hos
  oversetter (noe jeg dessverre ofte synes jeg opplever der bøker oversettes fra nordiske språk til norsk)

Jeg har tidligere lest Dødsskipet og hadde blandete følelser for den også. Men den var i alle fall mye nærmere å være en krimbok enn den håpløst sammensurrete Jeg vet hvem du er-historien. Boka burde markedsføres som den overnaturlige spøkelseshistorien den er. Fra å gi forfatteren en sjanse har jeg altså gått til å unngå denne forfatteren fremover. Irriterende, egentlig - det er så mange gode bøker å lese at jeg føler meg snytt og for å ha kastet bort tiden på denne.

Mulig den store feilen her er at denne boka markedsføres som krim. For en krimelsker er den i hvert fall elendig. At løsningen på seriemord og hærverk er at gjerningspersonen er et spøkelse, er i beste fall latterlig. Det er lenge siden jeg har blitt så skuffet over en bok! Ikke syntes jeg den var noe skummel, heller - mer komisk.
Språklig byr boka på lite å glede seg over etter mitt syn, enten den nå skyldes forfatter eller oversetter. En oversetter av krim og skrekk bør minimum beherske forskjellen på hang og hengte.
Det jeg synes er bra med boka, er skildringene av ulike steder på Island, og utviklingen i de 2 parallellhistoriene fra nåtida - hvordan de gradvis får tangeringspunkter, og hvordan saken med sønnens forsvinning til slutt løses.

God krim. Ei av dei definitivt skumlaste bøker eg har lese, håra reiste seg på ryggen og eg var mørkredd i dagesvis etterpå! Ikkje for dei aller sartaste sjelene.

Denne ble nok litt i det skumleste laget for meg, leste store deler av boken på høylys dag. Ut over dette må jeg si at jeg er ganske skuffet over boken, syns det ble litt vel mye av det overnaturlige. Ble nærmest sittende med en følelse av at uansett hva som kom til å skje, ville jeg ikke bli overrasket. Boken tok seg likevel opp mot slutten med en relativt godt gjennomtenkt løsning.

En liten oversikt over hva jeg har lest i 2012. Fortell meg gjerne hva du synes om de ulike bøkene :)

Bøker jeg har lest i 2013

Bøkar eg les i 2013 og ei kort meining om dei.

Leste og uleste bøker i bokhylla