Bokelskere.no

Egentlig likte jeg denne godt underveis. Veldig godt. Jeg leste den ut på dag, fordi handlingen tillot meg rett og slett ikke å legge den ned før jeg hadde lest den ut. Tidvis var den så skummel at jeg satt med gåsehud, og stemningen fra Hesteyri satt lenge i kroppen. MEN jeg er ikke noe glad i bøker som har en 100% overnaturlig forklaring. (Jeg synes den i såfall må markedsføre seg som skrekk, ikke krim.) I eksempelvis "Den som graver en grav," synes jeg Sigurdardottir klarer å balansere det overnaturlige elementet på en elegant måte, så jeg satt igjen med følelsen av at noen små mysterier ikke kunne forklares, og det var greit. I "Jeg vet hvem du er" synes jeg det ble for mye overnaturlig rett og slett, fordi jeg var ikke forberedt på at jeg ikke skulle få en skikkelig løsning servert på slutten. Men jeg nøt boken med et frydefullt grøss, og anbefaler den videre. Men med forbehold om at dette ikke er en klassisk krim.

Jeg var helt uforberedt på at boka skulle dreie seg så mye om det overnaturlige, at "spøkelser" skulle ha hovedrollen. Dette ble for meg veldig merkelig og til tider svært kjedelig. Jeg ser spenningen, ved at hvert kapitel sluttet med et spenningspunkt, men for meg ble det bare dumt med små gutter, vond lukt, skjell strødd utover, planker som knirket, mørke hus og kulde. (noe som gjentok seg til det kjedsommelige) Jeg leste bare boka ferdig for å se om forfatteren klarte å få til en logisk slutt, hvilket hun ikke klarte. Føler at jeg har kastet bort tiden ved å lese denne boka.

Jeg er enig med deg. De tre andre bøkene derimot er veldig gode. Derfor ble jeg skuffet over denne siste boken, leste ut boken og det var det.

Jeg er enig med deg. Boka var både spennende og skummel, men ikke min gate med så mye som ikke kan forklares. Synes også det hang mange løse tråder når boka var slutt. Hvor ble det feks av Garthar?