"The handmaid's tale" av Margaret Atwood

Boksamling

Last opp et omslagsbilde
Se omslagsbilder (4)

The handmaid's tale

av Margaret Atwood (forfatter).

Vintage 2000 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.87 (218 terningkast.)

628 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Julie N. Ø.s eksemplar av The handmaid's tale

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Ingen hylle

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale

Omtale fra forlaget

USA i nær fremtid. Strålingskatastrofer, truende sykdommer, tiltakende ufruktbarhet og skremmende lave fødselstall har ført til ekstrem puritanisme. Kvinnene har mistet alle rettigheter i det patriarkalske samfunnet som er innført. De er totalt umyndiggjort og inndelt i kategorier. Viktigst er Tjenerinnene - kvinner som fremdeles er fruktbare og som har som oppgave å forsyne ektepar i øvre sosialklasse med barn. Gjennom Tjenerinnen Offred føres vi inn i dette samfunnet. Som de andre er Offred blitt "omskolert" for å glemme sitt tidligere liv, men fortiden lar seg ikke viske bort.

Bokdetaljer

Forlag Vintage

Utgivelsesår 2000

Format Heftet

ISBN13 9780099740919

EAN 9780099740919

Serie Gilead (1)

Genre Dystopier

Språk Engelsk

Sider 324

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

54 99 51 11 2 1

Bokomtaler

Tine Sundal om Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood:

06:53, 28. oktober 2013

Dette var en utrolig spesiell bok. Handlingen er bygget på virkeligheten sånn som vi kjenner den i dag, og selv om den ikke blir plassert i tid, så kan personene huske hvordan det var, den gang verden var sånn som den er nå. Det er et skremmende bilde hun tegner for oss, med maktpersoner som blir kalt førere, renhet, renselse og ekstrem undertrykking. Dette gufs fra fortiden, gir en nerve til historien som er ganske creepy.
Mer info og smakebit på bloggen - du er hjertelig velkommen!

Godt sagt! (7) Varsle Svar

svein om Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood:

23:24, 17. juli 2019 Kommentarer: 1

Dystopisk klassiker og mesterverk. Dessverre er dagens verden nærmere bokas verden enn da den kom ut første gang.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Anne Liv Tønnessen om Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood:

18:19, 8. april 2017 Kommentarer: 1

Tenk deg at landet ditt blir kuppet av en ytterliggående religiøs/ politisk gruppering og du skilles fra alt og alle i livet . Gjennom dystopien til Atwood blir vi minnet om aktualiteten i mange av dagens totalitære samfunn, og hvordan dette påvirker menneskenes liv. Kvinnen Offred, en av tjenerinnene, gir stemme til savn, sorg, kvinneundertrykking og frykt. Fortellerteknikken binder oss til boka gjennom spenning, og avslører lagvis deler av et tidligere liv, samtidig som det fortsatt er ubesvarte gåter. En av verdens beste bøker ? Det er blitt sagt.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Astrid Sæverhagen om Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood:

09:44, 12. august 2017*

Å,dette er ei bok du ønske du aldri skal bli ferdig med. Dette er ei bok du tenker på når du ikkje les i den. Boka er i frå ei forferdelig tid,men boka er ikkje forferdelig,den er vidunderlig.Kvar setning er vakker. Eg misunner deg som ikkje har lest den, som ikkje veit om den enda, som har den tilgode. Lykkelig er du!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Lisbeth Kingsrud Kvisten om Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood:

08:17, 6. september 2017*

I framtidens USA er det krise. Samfunnet trues av sykdommer, strålingskatastrofer, og ufruktbarhet.
Dette leder til ekstreme tiltak. Et statskupp av fanatisk religiøse, som innfører et diktatur. Her har kvinner ingen rettigheter, og de er delt opp i forskjellige kategorier.
Øverst troner de blå Hustruer, nederst de grønne Martaer, hushjelper. De viktigste er dog de rødkledde Tjenerinnene; kvinner som fremdeles er fruktbare. Deres eneste oppgave er å produsere barn. De utplasseres hos forskjellige menn i den øvre sosiale klassen.
Gjennom historien til Tjenerinnen Offred, får man innblikk i dette samfunnet. Hun har gjennomgått en omskolering for å glemme sitt tidligere liv, men det er ikke så enkelt å gi slipp på fortiden.

Da boken ble utgitt på 80-tallet, var nok scenarioet i boken en utopi. I dagens samfunn, er den dessverre skremmende aktuell...

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Frode Tangen om Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood:

07:57, 13. november 2024

Ble terningkast 6 fra meg. Har sett serien, men gikk fint å lese boken etterpå. Språket er så godt, så det er ikke bare handlingen som er gjeldende.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

tuhamre om Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood:

15:34, 18. mars 2023

En skremmende historie fra en totalitær stat.
Hovedpersonen er en kvinne ved navn Offred. Hennes eneste oppgave er å skaffe husets herre, Føreren, et barn. Føreren er en eldre mann. Hans hustru som ellers er sjefen for husholdet, er ute av stand til å føde. Men når samleiet pågår, er hun også til stede og deltar aktivt i seansen. Under seg har hustruen flere tjenere. Disse blir kalt Englene. Det er de som utfører det praktiske husarbeidet. Utenfor huset står bevæpnede menn i uniform. De blir kalt Vokterne og passer på at alt går for seg som foreskrevet. Over det hele råder en slags religiøs, puritansk ånd. Det tales om renhet og renselse. Dodsstraff venter på dem som opponerer mot regimet. Etterpå blir likene hengt opp på et offentlig sted til skrekk og advarsel. En annen straff er å sende folk til koloniene. Her venter hardt arbeid på dem. Luften er sterkt forurenset, og levetiden for dem som kommer, blir kort. Offred vet at hun har begrenset tid som tjenerinne i huset. Har hun ikke lykkes i å bli gravid innen denne tiden, blir trolig koloniene det neste.

Ofte tenker Offred tilbake på livet sitt før. Hun vokste opp med en sterk mor som var opptatt av kvinnesak. Det er nå lenge siden hun har sett moren, og hun vet ikke hva som har skjedd henne. Det ryktes at moren er med på en film fra koloniene, og at hun der ser avkreftet og ganske forandret ut. Som voksen har Offred tidligere levd et vanlig familieliv. Hun har vært gift med Luke. De hadde en liten datter. Så bestemte de seg for å flykte ut av staten. Men de ble innhentet og Luke ble trolig drept. Hva som skjedde med datteren, vet hun ikke. Offred ble plassert i en slagsomskolingsleir for å bli indoktrinert i statens ensartede tankesett. Lærerne deres ble kalt tanter.

Så skjer det noe nytt i huset il Føreren. Nick, en av vokterne, overbringer Offred beskjed om at Føreren vil ha besøk av henne i all hemmelighet. Offred kommer til ham om kvelden, ikke bare én men flere ganger. Hun må være der fr å oppfylle hans ønsker, men dette må ikke Hustruen få vite noe om. En gang tar han henne med til en bordell der Offred til sin forbauselse treffer igjen en gammel venninne. Også hustruen har planer for Offred. Hun ønsker seg sterkt et barn, men vet at hennes egen mann sikkert er for gammel til å kunne befrukte tjenerinnen. Derfor ber hun Offred gå til unge Nick. Han tar imot henne på en svært formell, ufølsom måte. Likevel vekker samværet med ham til live følelser hos Offred, og hun aner at han kan ha det på samme måte.

Bokas handling slutter på åpent vis. Vi aner at det er en motstandsbevegelse til stede, og at den er i ferd med å vokse sterk, til tross for all mistro for ingen våger å snakke åpent ut. Men vil de lykkes?

Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

tuhamre om Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood:

14:05, 24. november 2018

En skremmende historie om en totalitær stat der innbyggerne er blitt pålagt helt spesielle oppgaver eller fumksjoner.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*

Hovedpersonen er en kvinne ved navn Offred. Hennes eneste oppgave er å skaffe husets herre, Føreren, et barn. Føreren er en eldre mann. Hans hustru som ellers er sjefen for husholdet, er ute av stand til å føde. Men når samleiet pågår, er hun også til stede og deltar aktivt i seansen. Under seg har hustruen flere tjenere. Disse blir kalt Englene. Det er de som utfører det praktiske husarbeidet. Utenfor huset står bevæpnede menn i uniform. De blir kalt Vokterne og passer på at alt går for seg som foreskrevet. Over det hele råder en slags religiøs, puritansk ånd. Det tales om renhet og renselse. Rodsstraff venter på dem som opponerer mot regimet. Etterpå blir likene hengt opp på et offentlig sted til skrekk og advarsel. En annen straff er å sende folk til koloniene. Her venter hardt arbeid på dem. Luften er sterkt forurenset, og levetiden for dem som kommer, blir kort. Offred vet at hun har begrenset tid som tjenerinne i huset. Har hun ikke lykkes i å bli gravid innen denne tiden, blir trolig koloniene det neste.

Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Merethe Solstad om Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood:

14:00, 16. oktober 2019

Jeg fikk lyst til å lese Tjenerinnens beretning på nytt, før jeg setter i gang med Gileads døtre. Mange år siden jeg leste boka. Jeg fikk lyst til å sitere hele første kapittel. Mesterlig beskrivelse av frihet, og undertrykking, kun på et par sider, kun med å beskrive en gymsal og innholdet i den. Mesterlig syns jeg.

Vi sov i det som en gang hadde vært gymnastikksalen. På det lakkerte tregulvet var det malt streker og sirkler for spillene som før i tiden foregikk der. Ringene på basketballmålene var der fremdeles, men nettene var borte. En balkong beregnet på tilskuere løp i hele rommets lengde, og jeg syntes jeg kjente svakt, som en etterklang, den stramme svettelukten iblandet et søtt anstrøk av tyggegummi og parfyme fra jentene som så på, i filtskjørt, som på bildene, senere i miniskjørt, så bukser, så med én ørering og strittende, grønnstripet hår. Skolefester var blitt holdt der. Musikken hang igjen, en palimpsest av taus lyd. Stil på stil, en understrøm av trommer, hulk og jamring, girlandere av silkepapirblomster, pappdekorasjoner. En snurrende speilkule som strødde snøfnugg av lys over de dansende. Gammel sex var i rommet, og ensomhet, og forventning, rettet mot noe navnløst og formløst. Jeg husker lengselen, etter noe som alltid var på nippet til å skje, men som aldri var det samme som hendene vi kjente i smalryggen der og da, eller ute på parkeringsplassen bak huset, eller i tv-rommet med lyden skrudd ned og bildene flimrende over naken hud. Vi lengtet etter fremtiden. Hvor fikk vi den fra, den evnen til umettelighet? Den lå i luften. Og den lå fremdeles i luften, som en ettertanke, der vi lå på feltsengene som var plassert i rader med mellomrom slik at vi ikke kunne snakke sammen. Vi hadde flanellslaken, som små barn, og gamle militære ulltepper som det ennå sto US på. Vi foldet klærne våre pent sammen og la dem på krakkene ved fotenden av sengene. Lyset var dempet, men ikke slått av. Tante Elizabeth patruljerte. De hadde elektriske piggstaver hengende i remmer fra lærbeltene. Men ikke skytevåpen. Selv ikke de fikk ha skytevåpen. Skytevåpen var for vaktene, spesielt rekruttert blant Englene. Vaktene hadde ikke tillatelse til å oppholde seg i bygningen uten at de var tilkalt, og vi hadde ikke lov til å gå ut, bortsett fra våre to daglige spaserturer, to og to rundt fortballbanen som nå var omgitt av et nettinggjerde med piggtråd på toppen. Englene sto på utsiden med ryggen til oss. De var gjenstand for vår frykt, men også for noe annet, tenkte vi. Vi kunne komme til enighet, gjøre en handel. Vi hadde ennå kroppene våre. Slik fantaserte vi. Vi lærte å hviske nesten uten lyd. I halvmørket kunne vi strekke ut armene når Tantene ikke så det og røre ved hverandres hender i luften. Vi lærte å lese på munnen med hodet flatt på sengen vendt mot siden mens vi holdt øye med den andres munn. På denne måten utvekslet vi navn, fra seng til seng. Alma. Janine. Dolores. Moira. June.

Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Erlend Rødal Vikhagen om Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood:

19:50, 31. juli 2020

Evig aktuell!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Emne

Nyeste post av

Katrine Kirkeby Arnold om Tjenerinnens beretning (Margaret Atwood) : Tankevekkende og forstyrrende om hvor fort det vi …

14
3

Bente
14 Jul 10:27

Mette om The handmaid's tale (Margaret Atwood) : Denne boken leste jeg da jeg var midt …

4
3

Toril Kopperud
31 Okt 21:16

Christina Westerveld Haug om Tjenerinnens beretning (Margaret Atwood) : Denne boka slukte jeg i et jafs - …

2
3

Christina Westerveld Haug
02 Apr 07:08

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Silje siterer Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood

16:29, 1. januar 2014 2 har det som favoritt.

Ingen dør av mangel på sex. Det er mangel på kjærlighet vi dør av.

Godt sagt! (14) Varsle Svar

Åsmund Ådnøy siterer Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood (side 157)

11:39, 27. april 2016 Ingen har det som favoritt.

Et behov er et svakt punkt.

Godt sagt! (13) Varsle Svar

Tine Sundal siterer Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood

08:50, 28. oktober 2013 4 har det som favoritt.

Jeg ville gjerne vært dum og uvitende.
Da ville jeg ikke visst hvor uvitende jeg var.

Godt sagt! (13) Varsle Svar

Kat siterer The handmaid's tale av Margaret Atwood

19:26, 20. mars 2011 1 har det som favoritt.

Better never means better for everyone, he says. It always means worse for some.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Hobbiten siterer Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood (side 169)

15:17, 19. februar 2013 Ingen har det som favoritt.

Ingen mor er noen gang helt og holdent slik et barn ønsker seg at en mor skal være, og det gjelder vel motsatt vei også.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Hobbiten siterer Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood (side 68)

15:21, 18. februar 2013 Ingen har det som favoritt.

Jeg husker da jeg gikk gjennom 1800-tallet i kunstgallerier, så besatte de var av haremer. Dusinvis av malerier av haremer, tykke kvinner henslengt på divaner med turbaner eller fløyelskapper på hodet, mens de ble viftet med påfuglhaler og en evenukk i bakgrunnen sto vakt. Studier i stillesittende kjøtt, malt av menn som aldri hadde vært der. Disse bildene skulle forestille å være erotiske, og jeg syntes de var det da. Men nå ser jeg hva de egentlig forestilte. Det var malerier av skinndødhet. Av venting, av gjenstander som ikke var i bruk. Det var malerier av kjedsomhet.

Men kanskje kjedsomhet er erotisk, når det er noe kvinner gjør, for menn.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Hobbiten siterer Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood (side 221)

14:13, 28. februar 2013 Ingen har det som favoritt.

"Variasjon er et naturlig behov, hos menn. Det er rimelig, og nødvendig av hensyn til forplantningen. Naturen er inrettet slik." Jeg sier ingen ting, så han fortsetter. "Kvinner vet slikt intuitivt. Hvorfor kjøpte de så mange forskjellige klær i gamle dager? For å lure mennene til å tro at de var flere forskjellige kvinner. En ny kvinne hver dag."

Godt sagt! (5) Varsle Svar

ArcticDwarf siterer The handmaid's tale av Margaret Atwood

21:14, 10. mai 2017 Ingen har det som favoritt.

There is more than one kind of freedom, said Aunt Lydia. Freedom to and freedom from. In the days of anarchy, it was freedom to. Now you are being given freedom from.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Kat siterer The handmaid's tale av Margaret Atwood

19:27, 20. mars 2011 1 har det som favoritt.

Don’t let the bastards grind you down. I repeat this to myself but it conveys nothing. You might as well say, Don’t let there be air; or Don’t be. I suppose you could say that.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Britt M. siterer The handmaid's tale av Margaret Atwood (side 191)

20:02, 27. februar 2011 1 har det som favoritt.

Night falls. Or has fallen. Why is it that night falls, instead of rising, like the dawn? Yet if you look east, at sunset, you can see night rising, not falling; darkness lifting into the sky, up from the horizon, like a black cloud behind cloud cover. Like smoke from an unseen fire, a line of fire just below the horizon, brushfire or burning city. Maybe night falls because it's heavy, a thick curtain pulled up over the eyes. Wool blanket. I wish I could see in the dark, better than I do.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Bokelskere som følger boka

Se alle bokelskere som følger dette verket

Lister som inneholder dette verket

BBC hevder man kun leser 6 av disse 99 bøkene..

av Mathilde . 99 bøker. Kommentarer: 172

Hvor mange av disse 99 bøkene har du lest?

Er denne like aktuell i Norge, eller er det noen bøker i lista dere absolutt IKKE ville lest?

Se hele lista

Godt sagt! (107) Varsle Svar

Post-Apokalyptiske/Dystopiske framtidssamfunn

av Rune . 99 bøker. Kommentarer: 20

Mest sannsynlig et evigvarende prosjekt i å grave opp denne type litteratur på norsk. Planen er også å lage noen klare definisjoner på P-A og dystopia med kriterier som må oppfylles for å bli karakterisert som dette.
Jeg kommer ikke til å ha lest alle bøkene som legges til her til enhver tid da den er ment som huskeliste og for research (i mangel av et bedre norsk ord).

Se hele lista

Godt sagt! (51) Varsle Svar

1000 Bøker frå 100 land

av Geir Hovind Frøysedal . 100 bøker. Kommentarer: 16

Cuentos en el exilio/ Stories ...
Victor Montoya

Se hele lista

Godt sagt! (26) Varsle Svar

Dystopier

av Solis . 24 bøker. Kommentarer: 12

Her legger jeg bøker som omhandler samfunn i oppløsning - der karakterene lever i det motsatte av en utopi. Ofte vil de også være postapokalyptiske.

Se hele lista

Godt sagt! (21) Varsle Svar

De 100 beste engelskspråklige fra det 20. århundre - lesernes valg

av Marit Håverstad . 100 bøker. Kommentarer: 8

Eirik la ut lista over redaktørenes valg - her er tilsvarende liste over lesernes preferanser. Noe er likt, men ulikhetene er spektakulære. Rimeligvis er det engelskspråklige lesere som har gitt sine stemmer her - noen av de mest populære forfatterne har jeg aldri hørt om! Jeg har lest 37 av disse og har ingen ambisjoner om å lese hele lista!

Se hele lista

Godt sagt! (15) Varsle Svar

Forbudte bøker på en High School i Virginia, USA,

av Randi . 15 bøker. Kommentarer: 3

Basert på en twittermelding presenterer jeg her listen over bøker et skolestyre i Virginia har forbudt. I 2023.

Der det finnes norsk oversettelse har jeg lagt til den.

Begrunnelsen sier tweeten ingenting om, men rasetematikk og fantasy er såvidt jeg kan se fellesnevnere. Jevnt over har bokelskere gitt høye terningkast. Kanskje en god grunn til å lese disse?

Se hele lista

Godt sagt! (10) Varsle Svar

21 Books Written by and About Women That Every Man Should Read

av Birthe Vikøren . 21 bøker. Kommentarer: 0

Denne listen er et motsvar på GQ's (opprinnelig Gentlemen's Quarterly) liste "The New Canon: The 21 Books from the 21st Century Every Man Should Read” som inneholder kun tre bøker skrevet av kvinner.

Speedboat (Picador Books)
Renata Adler

Se hele lista

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Litterære dystopier

av Marianne Andresen . 10 bøker. Kommentarer: 1

Disse trosser sitt mørke med sterke og uforglemmelige lysglimt.

Se hele lista

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Lesesirkel leseliste over bøker som bør og skal og må vere markert som "har lest" før året er omme.

av Hobbiten . 35 bøker. Kommentarer: 0

Eg synes i bunn og grunn leselister er noko tull sidan eg til ein kvar tid berre leser det eg føler for å lese. Dette kan likevel vere problematisk sidan ein del bøker krever og fortene ein viss dedikasjon. For å få til ei litt meir strukturert lesing i tida fremover er derfor lesesirkel eit konstruktivt tiltak. I lesesirkelen har vi etter mykje innspel frå meg og lite innspelt frå den andre, verte einige i kva for nokre bøker som skal lesast. Desse bøkene er ei god blanding av litteratur av forfattarar frå heile verda, som vi trur vert koselege å lese.

Etter litt krangling vart vi einige i at det berre er dei 15 første bøkene som må lesast i år.