Ingen lesedato
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Lars Saabye Christensen har med HALVBROREN skrevet sin største og rikeste roman hittil. Tre generasjoner kvinner lever sammen i en leilighet i Kirkeveien i Oslo: En dansk stumfilmskuespillerinne, Den Gamle, hennes datter Boletta, som jobber ved Telegrafen, og unge Vera. Den 8 mai 1945 blir Vera voldtatt på tørkeloftet i gården, og ni måneder senere fødes romanens ene hovedperson, Fred, i en drosje. Fem år senere ser halvbroren Barnum dagens lys. Vi følger brødrenes vidt forskjellige oppvekst på 60 og 70-tallet i Oslo. Kortvokste Barnum, sønn av en klovn og kremmer, er kunstneren som går på mange pinefulle nederlag, og iblant reddes av den mer hardtslående broren. Men Fred lever i taushet og skygge, og bærer på hemmeligheter. Hans spørsmål forfølger broren: "Skal jeg drepe faren din for deg, Barnum?" Lars Saabye Christensen har med HALVBROREN skrevet sin største og rikeste roman hittil. Her portretteres en fargerik familie gjennom fire generasjoner mot et levende historisk bakteppe, her er bokseren og kunstneren, sirkus og danseskole, Majorstua og Røst skildret med like stor innlevelse. Å få en roman som i stor grad handler om savn og fravær til å bli så underholdende, er mesterlig gjort.
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788202222895
EAN 9788202222895
Serie Cappelens storbøker
Omtalt tid 1945-1999
Språk Bokmål
Sider 650
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Nordisk Råds litteraturpris 2002 Bokhandlerprisen 2001 Brageprisen Skjønnlitteratur 2001 Den norske leserprisen 2001 Bokklubbens leserpris 2001
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Lenge siden jeg har lest en så rent god bok! Den er lang, men sidene flyr. Fantastisk intelligent
Et storverk av internasjonalt kaliber. Mektig og monumentalt. Et skattekiste av språklige finesser og observasjoner.
Fantastisk!
Fascinerende hvordan denne bokas karakterer smøg seg inn i tankene mine, lenge etter at boka var ferdiglest. Elsker at handlingene foregår i Oslos gater, og med personskildringer som gjorde det umulig ikke å se for seg hovedpersonene. En "must read"!
Handlingen i boka utspinner seg i en leilighet i Kirkeveien i Oslo fra tiden før siste verdenskrig og frem til 70-tallet. Vi følger fire generasjoner gjennom deres sorger og gleder - mest av førstnevnte. Familien har ikke all verdens å rutte med økonomisk, men forsøker å klare seg så godt de kan i etterkrigstidens Norge.
Halvbrødrene Fred og Barnum er svært ulike. Fred er resultat av en voldtekt på selve frigjøringsdagen i 1945, og det forhold at han har ukjent far gjør at han ikke føler seg som et fullverdig familiemedlem. Barnum er svært liten av vekst, og gjennom oppveksten blir han mobbet. Men selv om det er mest krangel og splid mellom brødrene, stiller Fred opp for halvbroren sin når rå muskelkraft er påkrevet. I bakgrunnen troner bestemor Boletta, og beskrivelsen av henne er svært fornøyelig.
Barnum har et utpreget kunstnersinn, men klarer ikke helt å forløse sine kunstneriske talenter. Dette til stor frustrasjon både for ham selv og omgivelsene.
Jeg ble litt skuffet over boka og synes den er en smule oppskrytt. Boka er for tykk og kunne med fordel ha vært gjort kortere. Det ble vel mange gjentakelser, og noen ganger syntes jeg de tidsmessige overgangene kom for brått og usammenhengende. Like fullt er dette er en leseverdig bok, som det er viktig å få med seg som et slags nøkkelverk innenfor norsk litteratur.
Måtte bare lese den om igjen!
Jeg er godt i gang, stimulert av TV-serien, og jeg som ikke har likt LSC så godt (bortsett fra hans dikt) er i ferd med å bli reformert! Dette er veldig fengslende! I am hooked!
Halvbroren
Lars Saabye Christensen
Det handler om at Fred, bokseren er i en dramatisk hendelse omfanget ved en voldtekt på tørkeloftet, og den unge halvbroren Barnum.
Fred mener at han burde være faren istedenfor han som er det.
Etter hvert dreper Fred faren fra Nord-Norge.
Min mening av boken er at jeg likte den godt fordi den var spennende, mange gode beskrivelser av omgivelsene og at det var en lykkelig slutt.
– Du klipper bort livet ditt og alkoholen er saksen, sier Peder.
– Medlidenhet er bare en fornem form for forakt, Barnum.
Alle mister sjelen sin en gang imellom, sier hun. Det gjelder bare å få den på plass igjen fortest mulig. – Hvordan klarer man det? – Gjøre de riktige tingene, sier moren.
Vi er ikke sporløse. Vi drar et kjølvann etter oss som aldri lukker seg helt, en flenge i tiden vi så møysommelig legger bak oss.
Garderober er ensomme steder. Alle garderober ligner på hverandre. Det er den samme lukten. Det er den samme historien. Garderober er der sorgen og smerten blir hengende, som gjenglemte plagg ingen vil komme tilbake for å hente. Seirene tar du med deg ut i skolegården, i gatene. Nederlagene lar du bli igjen.
– Du har vel ikke tenkt å gå gjennom livet uten å kunne danse? Hva? Rhumba. Cha cha cha. Tango! Tenk på tango, Barnum! Tenk på hva du kan gå glipp av? Jeg tenkte meg lenge om, men ikke på tango, cha cha cha og rhumba. Jeg tenkte på alt jeg gjerne ville gå glipp av og at det meste i livet går man faktisk glipp av og det var en mager trøst, men likevel en trøst.
Naboen står bak meg. Jeg kan kjenne lukten av søppelet hennes. – Har hun reist fra deg nå, sier hun. Jeg snur meg. Hun begynner å ligne på avfallet hun alltid bærer i en plastpose, en dag tar hun kanskje feil og presser seg inn i søppelsjakten og faller ned i det stinkende mørket. – Hun skal bare på ferie, sier jeg. Damen smiler og en tung ånde strømmer fra ansiktet som om hun har munnen full av gammel fiskeslo og gamle kyllingvinger.
Og jeg skjønte at av alle tider, er ventetiden den som er vanskeligst å få til å gå.
Og hele dagen sitter vi på svaberget nede ved stupebrettet, mens moren har parkert stolen i den blafrende skyggen under epletreet og der maler hun oss. Hun har en stor, hvit hatt på hodet og mer ser vi ikke av henne. Det er ikke en eneste sky på himmelen, vi blir brune og det er akkurat som om Peders hår falmer, det kler ham, selv om han ser ganske sur ut. Jeg lurer på om moren klarer å male det, at vi forandrer oss, før bildet er ferdig, at vi ikke lenger er de samme. Men vi får ikke se hva hun maler. Faren kommer med kald appelsinsaft når vi blir tørste og hver time bader vi. Vi hopper på likt fra stupebrettet og synker helt til føttene når de glatte steinene og der skyver vi fra og svømmer opp i solen som henger i en tråd av skinnende dråper. – Jeg har dere snart! roper moren. Og vi setter oss på plass igjen og er tørre med det samme. Moren nynner en kjent melodi, under epletreet, under den brede, hvite hatten, bak staffeliet, og når jeg siden hørte denne låten kunne jeg kjenne heten på svaberget den dagen, jeg måtte lukke øynene for ikke å bli blendet og duften av varm solkrem og tobakk fylte meg med en underlig, sitrende sorg jeg ikke helt kunne begripe, for alsri hadde jeg hatt det bedre enn da, på det hete svaberget, Ildtjernet, sommeren med Peder, og kanskje det er akkurat dette som er navet i sorgens hjul, som spinner gjennom våre liv, at det er forbi, at øyeblikket akkurat er forlatt. – Jeg har dere snart! roper moren en gang til. Og selv Peder smiler, trekker inn magen og prøver å vise muskler. Faren slipper isbiter i glassene våre, en klirrende, kjølig lyd på bunnen av solen.
Og jeg ser for meg det tomme bordet på Theatercafeen, med mitt navn på, Barnum Nilsen, kl. 20.00, det eneste bordet som ingen setter seg ved, og dette er også et ekko, et ekko av tid, skyggen av en diskos som spinner gjennom blendende sol.
Det finnes mange godebøker, men blant alle godbitene er det en og annen som smaker urk. Problemet er bare at folk blir grinete om en våger å si i fra. Akk dog, her kommer ei liste over gode bøker jeg virkelig ikkekan fordra.
En kollega ba meg lage en liste over bøker jeg kunne anbefale akkurat henne og det resulterte i en liste som kanskje flere kan få glede av. Listen er en salig blanding av gammel og ny litteratur, lettlest og mindre lettlest, krim, spenning og skjønnlitteratur. Der bøkene tilhører en serie, så har jeg kun tatt med første bind.
Som tittelen sier, er dette bøker som beskriver/omhandler etterkrigs-Norge. Det finnes mange flere, jeg har valgt ut de som er mest aktuelle for meg.
Listen er satt opp etter tips fra bokelskere. Tar gjerne imot flere.
Tusen takk til alle!
Noen ganger sitter man tilbake og føler seg lurt. Yndlingsforfatteren har rett og slett levert et makkverk. Her er noen av mine nedturer.
Her samlar eg dei bøkene eg har i bokhylla mi. På denne måten kan eg sjølv få oversikt over kva eg har lese og kva som bør lesast før eg tar av hos bokhandlaren. Pensumbøkene tar eg ikkje med;)