Meget bra, intens, velskrevet
Viser 32 svar.
Uten tvil. Halvbroren er en av de beste bøkene jeg noen gang har lest (sjøl om det ikke nødvendigvis sier så mye).
Jeg legger merke til at det er mange som diskuterer hvorvidt Barnum og Fred faktisk er halvbrødre, om de ikke heller er "helbrødre". Dette var også en tanke som streifet meg nettopp på grunn av den manglende fingeren til både overgrepsmannen og Arnold Nilsen. Likevel slo jeg meg til rette med at Barnum og Fred faktisk var halvbrødre. Det kunne vært interessant å begynne på boka på nytt med et annet utgangspunkt.
En annen ting jeg lurer på er selvsagt slutten. Var det noen andre enn jeg som tenkte at det kanskje var Fred som var faren til barnet til Vivian, og ikke Barnum?
Akkurat den detaljen hadde jeg faktisk glemt.. og jeg er faktisk ikke helt sikker på hva jeg konkluderte med..om det er Fred eller Barnum som er faren.. noe sier meg at jeg må ta denne opp igjen snart!! Men, i motsetning til deg, tolket jeg det slik at de var biologiske søsken..
Jeg begynner å glede meg til TV-serien på Nrk til neste år om Fred og Barnum. I mellomtiden skal jeg lese helt igjennom boken. Etter to tidligere forsøk føler jeg at jeg har litt mer motivasjon i dag.
Og jo mer vi diskuterer her inne, jo mer nysgjerrig og motivert blir jeg.
Joda, tanker om hvem som er barnefaren har jeg også hatt... Men jeg har ikke kommet til en konklusjon der.
Men jeg mener altså at de hadde samme far.
Tenk at LSC klarer å få oss sånn på glattisen - samtidig som vi liker det!!
Jeg brukte to forsøk på å komme meg gjennom Halvbroren. Er i utgangspunktet begeistret for Lars Saabye Christensen, men akkurat Barnum kom jeg ikke overens med. Jeg satt hele tiden med følelsen av at han (altså Barnum) prøvde å lure meg.
Allikevel satte jeg stor pris på halvbror/helbror-spørsmålet. Man aner vel etterhvert at de er helbrødre, og det gir historien en ganske annen stemning. Som vanlig er det underlige og litt ekle det som gjør Christensen leseverdig.
Jeg er enig med deg!
Ser at det er mange andre som ikke likte den, og flere som ikke orket å lese hele boka. Jeg slukte hele "Halvbroren" den gangen jeg leste den, og leste den ut på bare et par dager. Det begynner å bli noen år siden, så jeg burde kanskje ha frisket den opp litt igjen nå snart, og kanskje prøve på å finne ut hva det er som gir en del andre slik motvilje mot denne boka og forfatteren...?
Jeg har vel skrevet det tidligere i noen tråder, men er altså stor fan av LSC og alle hans bøker bortsett fra "Bisettelsen" Han skriver godt og har veldig gode personkarakteristikker. Som deg, Norah, er det en stund siden jeg leste denne, men husker den som drivende god. En del mystikk, noe om et tørkeloft og en del hemmeligheteskremmerier.
Ja, jeg liker også godt LSC og hans måte å skrive på.
Noen ganger så spiller det en stor rolle hvor vi er i livet og hvilken stemning vi er i, om vi kommer til å like en bok eller ikke.
Igjen tenker jeg at det er jamen godt at vi er mange forskjellige lesere (og mange forskjellige forfattere), slik at vi liker å lese mange forskjellige bøker. Noen forfattere blir selvsagt stadig mer populære enn andre, og likes kanskje av flere lesere enn andre, men noen ganger kan man finne ukjente perler av noen bøker som nesten ingen andre kjenner til eller har lest.
Det er godt at vi har dette mangfoldet av skrevne ord å ta av! Det bør absolutt finnes "noe for enhver smak"!
Jeg har ikke lest noe av LSC, men jeg hørte Jokeren som hørespill i fjor. Det skal svært mye til at jeg ikke liker et krim-hørespill fra Radioteateet, men Jokeren syntes jeg var labre greier.
Skal jeg forsøke meg på noen analyse, tror jeg det var språket, samt miljøet det foregikk i som ga den dårlige følelsen. Og siden begge disse faktorene stort sett går igjen i alle hans bøker så vidt jeg forstår, kan vel noe av forklaringen ligge der.
Enig med deg.
Det ligger vel endel finurlige ting i boka.
Jeg har skrevet om det på andre linker, men JEG fikk en merkelig opplevelse da vi var noen som begynte å diskutere begrepet HALVBROR.
Var de to brødrene halvbrødre? Jeg mener nei. Veldig finurlig for hvordan en opplever boka.
De to guttene hadde samme mor, men forskjellig far. Da er man vel pr. def. halvbrødre?
Her er du inne på det som er fasinerende...
HADDE de ulik far??? Jeg mener de hadde SAMME far....
Tenk å få oss lesere på glattisen på denne måten? Godt gjort, JSC.
Veldig fascinerende og interessant, spesielt for meg som ikke har funnet inspirasjon og lyst nok til å fullføre boka.
Jeg fant akkurat et nydelig og glemt bokmerke på s 258. Og der fant jeg enda ett, winnie-the-Pooh denne gangen. Så jeg har da forsøkt.
Takk til alle dere som dro denne diskusjonen i gang! Og supert at jeg fant de fine bokmerkene. De kunne gjemt seg der lenge.
Tror det er mange forskjellige tolkninger av denne boka. Jeg personlig, tolket det slik at de to guttene ikke var halvbrødre..
Detaljer egentlig og kanskje ikke noe å henge seg opp i, men jeg forstår ikke at det kan være uenighet om guttene var halvbrødre. Barnum og Fred har samme mor - derom hersker det vel ingen tvil? Fred sin far var en som gjemte seg på loftet i bygården og forgrep seg på guttenes mor på frigjøringsdagen. Og Barnums far var Arnold Nilsen - en kortvokst klovn fra Nord Norge.
Artig at dere greier å være uenige når det gjelder et så sentralt punkt i denne romanen. Var de halvbrødre eller ikke?
Denne boken hadde jeg nærmest gitt opp etter å ha forsøkt meg et par ganger, men nå begynner nysgjerrigheten å pirres igjen. Herlig.
De har samme mor ja, det stemmer. Men, Arnold Nilsen, viser seg å være den som forgrep seg på Vera, etter det jeg forsto. Men, her finnes vel ikke et "rett" svar, så vil vel alltid herske uenighet om de er halvbrødre eller ikke..
Du tenker på det faktum at de begge manglet en finger? Så morsomt at vi har så ulik tolkning. Jeg så det nærmest som et symbol på at fortiden alltid innhenter oss da moren fant seg en mann som manglet fingre - for Arnold Nilsen mangler vel flere?
Var det andre grunner til at du tolket det dithen at guttene var fullblods brødre?
Ja, kan være enig i deg der at det også kan tolkes som et symbol. Men, fingeren hovedsakelig og flere andre ting i boka gjorde at jeg tolket det som at han er faren. Eksakt hva klarer jeg ikke å sette fingeren på, for det er en liten stund siden jeg leste den, og det er så mange detaljer.
Hele denne Arnold Nilsen gir meg bare en ekkel følelse,og jeg har stor tro på at han er en mann som er i stand til noe slikt. Det avsløres jo flere ugjerninger som han har begått etter som vi kommer litt ut i boken..
Ser at jeg må ta den opp igjen snart, slik at jeg har litt flere argumenter å komme med.. hehe
Jeg tilhører en av de som ikke har fullført boka, og nå greier dere å trigge nysgjerrigheten min.
Da har du mye å glede deg til!! Blir spennende å se hva din tolkning blir.
Har ikke lest den, men var ikke greia at han ene var veldig kortvokst- og liksom "halv"?
Ellers er dette typisk eksempel på en bok som ALLE skulle lese, slik at man liksom ikke orket å lese den selv... Husker Hallo i uken hadde en sketsj hvor de med helikopterjakt endelig klarte å innhente det eneste mennesket i Norge som ikke hadde lest "Halvbroren"...
Jeg svarte nettop Farfalle her, ta en titt..
Jeg tror ikke det hadde noe med å være kortvokst å gjøre.
For meg ble det en historie om to HELBRØDRE - for å bruke et ord jeg ikke liker - og hva skjulte familie-forhold gjør med oppveksten til de to brødrene. De får veldig ulike forutsetninger i livet og det preger dem. Den eldste går nok og aner og tar preg av det.
Ja, det kan nok stemme. Barnum, hovedpersonen, er veldig liten, og dette er noe han plages veldig over.. Men, om han var halv, det er jeg ikke helt sikker på.. hehe
Jeg forsto det også slik at de to guttene var virkelige brødre.
Enig med deg!
Og da blir det etter min mening en HELT annen fortelling - og leseropplevelse.
Ja, det blir det virkelig!!
Jeg forsto det også slik at de var "hel" brødre. De hadde samme mor OG far, selv om de bare trodde de var halvsøsken.
Sist sett
